- De første dagene etter at man har hentet ut resept på sovemedisin er det større risiko for å være i en trafikkulykke, sier Ingebjørg Gustavsen.

Hun er utdannet lege, og har i flere år arbeidet med rusmidler ved Folkehelseinstituttet (FHI). Nå jobber hun ved Ullevål sykehus, avdeling for klinisk farmakologi.

Hvorfor risikoen er størst de første dagene vet hun ikke sikkert, men sier at det antakelig skyldes at de fleste tar tablettene rett etter reseptuthenting.

Til sitt doktorgradsarbeid har hun sett på fire reseptbelagte sovemedisiner og undersøkt hvor mange trafikkulykker personene var involvert i.

Disse sovemidlene ble undersøkt:

• Imovane (zopiklon)
• Stilnoct (zolpidem)
• Alopam (nitrazepam)
• Rohypnol (flunitrazepam)

Risikoen for trafikkulykker var høyere med alle disse medisinene, men sammenhengen var spesielt tydelig for legemiddelet med virkestoffet zopiklon, som selges under navnet Imovane.

- Vi fant ut at det var doblet risiko for trafikkulykke den første uken etter at zopiklon var hentet på apoteket, forteller Gustavsen.

Dette er sammenlignet med risiko hvis man ikke henter ut resept.

Forskeren forteller at dette er et mye brukt legemiddel. 

300 000 hvert år

-  Årlig er det over 300 000 mennesker som bruker dette i Norge. Faktisk ligger dette middelet på femteplass over de mest solgte legemidler på resept i Norge, forteller Gustavsen.

Zopiklon er en sovemedisin som anbefales til personer med kortvarige søvnproblemer.

- Men forskning har vist at svært mange går på dette over lang tid, ofte år, sier forskeren.

Og jo eldre pasienter, jo hyppigere bruk. 

- Kvinner bruker det mer enn menn, og over en tredjedel av 80 år gamle kvinner i Norge får dette forskrevet, forteller hun.

Grenseverdier

Drikker du alkohol før du setter deg bak rattet kan du bli straffet hvis du har en promille på 0,2. Og straffen blir høyere jo mer alkohol du har i blodet.

Og i fjor kom det også inn faste grenser for en del legemidler i vegtrafikkloven.

Grensene gjelder imidlertid ikke når føreren har resept på legemiddelet.

Ny lov gjelder ikke med resept

Resultatene i doktorgradsarbeidet har allerede ført til endringer i vegtrafikkloven.

Endringene går ut på at det i tillegg til grensene på alkohol ble satt faste grenser for tyve stoffer, inkludert zopiklon.

- Men grensene gjelder kun for misbruk. Når du får disse medisinene forskrevet, og kan vise resept, gjelder ikke grensene, sier Gustavsen.

Det betyr imidlertid ikke at det er fritt frem for å kjøre bil etter å ha tatt piller på resept, men grensene er ikke like faste når man er foreskrevet legemidler.

Havner man i en ulykke blir det da i stedet en individuell vurdering i hver enkelt situasjon.

- Grensene er satt for å gjøre en likere vurdering av alkohol og andre misbruksstoffer, som sovemedisiner, legger forskeren til.

Hun synes det er fint at det har kommet faste grenser i loven for legemidler som kan misbrukes, men synes ikke nødvendigvis folk burde kjøre bil selv om loven tillater deg å sette deg bak rattet med resept.

- Konklusjonen vår er at du bør være forsiktig med å kjøre bil eller andre kjøretøy på veien etter å ha tatt disse medisinene, resept eller ikke resept, sier hun.

Hele landet er med

Resultatene i studien baserer seg på en kobling av to landsomfattende registre, nemlig Reseptregisteret og Ulykkesregisteret.

Med fødselsnummer har forskerne kunnet undersøke om personene både har hentet ut sovemedisiner og vært i trafikkulykke.

Denne studien tar altså for seg hele befolkningen, og forskerne har undersøkt data over en periode på nesten tre år.

- Men vi vet jo bare at de har hentet ut medisinene, vi har ikke sjekket om de har tatt dem, presiserer Gustavsen.

For ettersom forskningen baserer seg på tall, og ikke samtaler med mennesker, kan det være vanskelig å fastslå at det faktisk er legemidlene som har skylden, eller om økningen skyldes noe med situasjonen og personen som får foreskrevet disse medisinene.

Gustavsen forteller imidlertid at de har gjort en test som skal korrigere for personlige forhold.

- Og selv med denne korrigeringen fant vi økning på zopiklon.

En annen ting som underbygger at pillene i seg selv kan ha noe si er at Folkehelseinstitittet (FHI) fant sammenheng mellom sovemedisin i blodet og trafikkulykker i en studie som pågikk samtidig som Gustavsens.

Fikk lengre reaksjonstid

- Disse midlene er dempende stoffer som kan gi påvirkning, altså som når man drikker alkohol, sier forskeren.

I en annen studie som hører til doktorgraden sammenlignet Gustavsen zopiklon og alkohol, og fant ut at påvirkningen var sammenlignbar.

For eksempel gjorde zopiklon at personene fikk forlenget reaksjonstid.

Referanse:

Gustavsen, Ingebjørg: Zopiclone and Traffic Safety. Introducing Legalized Blood Zopiclone Concentration Limits - is it Evidence Based? Disputerte ved UiO 5. desember 2012.