- En øl eller to om dagen er sunt

Drikker du alkohol i moderate mengder hver dag, kan du forebygge hjerte- og karsykdommer.
14.6 2014 05:00


Det å drikke én eller to enheter alkohol om dagen forlenger livet.

En øl eller to hver dag kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer med 20–30 prosent. For kvinner er virkningen litt mindre, og de får det største utbyttet hvis de nøyer seg med en enkelt enhet.

Det var et av hovedbudskapene på konferansen Øl og Sundhed, som for kort tid siden ble avholdt ved Københavns Universitet, arrangert av Bryggeriforeningen.

– Du har 10–20 prosent lavere risiko for å dø tidlig hvis du drikker en eller to enheter om dagen. Det skyldes 20–30 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Menn kan faktisk få risikoen enda litt ned ved å drikke enda en enhet.

– Da stiger imidlertid risikoen for kreft, så det er ikke å anbefale, sa Aafje Sierksma, direktør for Instituttet for kunnskap om øl, Wageningen Universitet, Nederland.

Vin er ikke alene om å ha helsevirkninger

Vi hører ofte at vin er godt for helsen. Nyere forskning viser at man kan få den samme effekten hvis man drikker øl eller sprit i moderate mengder.

– Man har lenge snakket om det franske paradoks, nemlig at franskmenn spiser mye mettet fett, men likevel har lite hjerte- og karsykdommer. En populær forklaring har vært at de drikker rødvin. Det viser seg imidlertid at også sprit og øl har de gode effektene. Det er alkohol som skaper effekten – ikke noe som bare finnes i vin, sa Sierksma.

Hun understreket imidlertid at alkohol ikke er viktig for helsen. Det viktigste er at man spiser sunt og beveger seg.

Resultatene er solide

Henk Hendriks er en av verdens ledende forskere på dette feltet. Til daglig er han seniorforsker ved TNO i Nederland, men han hadde også reist til København for å delta på øl-konferansen.

Hendriks fortalte at resultatet alltid var det samme, uansett hvordan han hadde undersøkt sammenhengen mellom alkohol og hjerte- og karsykdommer.

Både store statistikk-undersøkelser og vitenskapelige eksperimenter viste en positiv effekt.

– Hjerte- og karsykdommer oppstår fordi kolesterol setter seg i blodårene. Studiene viste at alkohol forebygger dette. Det er en veldig generell effekt, og jeg mener det er klart bevist, sa Hendriks.

Bedre kolesterol

I et forsøk fulgte Henk Hendriks og kollegene hans elleve menn i tolv uker. Hver dag drakk de fire enheter av forskjellige typer alkoholholdig drikke. Forskerne målte hva det gjorde med blodet til mennene.

Først drakk de vin i tre uker, så hadde de tre uker med øl, så gin og så vann.

Hver dag spise de det samme, så forskerne kunne være sikre på at maten ikke ville påvirke blodet. Samtidig ble de veid hver dag, slik at forskerne kunne be dem om å spise mer eller mindre mat for å holde vekten stabil.

Det viste seg at mennenes blod ble «sunnere» når de drakk alkohol enn når de drakk vann. I blodet finnes både godt kolesterol – HDL-kolesterol – og dårlig kolesterol – LDL-kolesterol.

Når mennene drakk alkohol, økte mengden av det gode kolesterolet. Det forhindret åreforkalkingen fordi HDL-kolesterol tar opp LDL-kolesterol fra blodårene og transporterer det til leveren, hvor det blir skilt ut.

Dessuten viste det seg at mennenes blod inneholdt mindre av stoffene fibriogen og apo-lipoprotein A1, og det reduserer risikoen for blodpropp.

Du bør fortsatt spise sunt og bevege deg

Det er viktig å være oppmerksom på at alkohol ikke er den viktigste faktoren:

  • Fysisk aktivitet (å være andpusten i en halv time, 3–5 ganger i uken): Øker innholdet av det gode HDL-kolesterolet med 4,6 prosent.
  • Middelhavs-diett (olivenolje, grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter, nøtter og fisker): Øker innholdet med 2 prosent.
  • To daglige enheter alkohol: Øker innholdet med 5,3 prosent.

- Ja, det stemmer

Seniorforsker Janne Schurmann Tolstrup fra Statens Institut for Folkesundhed, deltok ikke på Bryggeriforeningens konferanse. Hun gir imidertid støtte til de utenlandske forskernes versjon av alkoholens virkninger.

– Veldig mye god forskning viser at litt alkohol hver dag er bra. Holder du deg til å drikke moderat, har du mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. Men drikker du for mye, har du stor risiko for å få andre sykdommer. Så det handler om å holde en balanse, sier Tolstrup.

– Det er også et viktig poeng at helsegevinsten ikke er den samme hos unge mennesker. Er du 20 år, har du likevel ingen risiko for hjerte- og karsykdommer. De vil først opptre hos menn i 40–45-årsalderen og hos kvinner etter overgangsalderen, forteller Tolstrup.

Ikke dekning for skremselskampanjer

Når man ser helsemyndighetenes holdningskampanjer, kunne man få inntrykk av at vi bør drikke så lite som mulig. Men det er en misforståelse.

– Noen av de kampanjene mangler det dekning for. Det var for eksempel en som sa: «Hver enhet øker risikoen for kreft».

– Det holder ikke, verken fra et vitenskapelig eller et moralsk synspunkt. Helt unødvendig skremmer man folk som har et helt OK forhold til alkohol, sier Tolstrup.

Hun understreker imidlertid at det bare er moderate mengder alkohol som er sunt.

Referanse:

Corrao G m. fl.:Alcohol and coronary heart disease: a meta-analysis. Addiction. 2000 Oct;95(10):1505-23 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Syv alkoholråd fra de danske helsemyndighetene:

1. Alkoholforbruk er ikke risikofritt.

2. Drikk ikke alkohol for helsens skyld.

3. Du har en lav risiko for å bli syk på grunn av alkohol ved et forbruk på 7 enheter i uken for kvinner og 14 for menn.

4. Du har en høy risiko hvis du drikker mer enn dette.

5. Stopp før fem enheter samme kveld.

6. Er du gravid – unngå alkohol. Prøver du å bli gravid – unngå alkohol for sikkerhets skyld.

7. Er du eldre – vær spesielt forsiktig med alkohol.

Saker fra våre eiere

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Det blir solgt mer vin i kartong, men ellers viser salgstallene fortsatt fall i alkoholomsetningen. Alkoholforbruket er tilbake på samme nivå som i 1980.

Svak strøm på hjernen hjelper folk med å trene seg opp etter en blodpropp eller en blødning i hjernen, viser ny forskning. Forskere er uenige om det skal med i behandlingen.