Dum av hasj – eller?

Hasj gjør deg ikke nødvendigvis dummere, mener norsk økonom. Han sier tidligere forskning ikke tar nok hensyn til hvor folk er oppvokst. Forskerne bak den originale studien står på sitt.
15.1 2013 05:00


“En tidligere studie har vist at unge som begynner å røyke hasj og marihuana tidlig får lavere IQ. Men holder årsakssammenhengen vann? En norsk økonom tviler.”

Fire tiår med forskning på en gruppe newzealandere har vist en årsakssammenheng mellom tidlig hasjbruk og lavere IQ.

Den konklusjonen fikk Ole Røgeberg, samfunnsøkonom ved Frisch-senteret ved Universitetet i Oslo, til å reagere.

Hans nye analyse, som nå publiseres i PNAS - samme tidsskrift som brakte den første studien - konkluderer med at forskerne ikke har kontrollert godt nok for hvordan folk har det når de vokser opp.

– Metoden deres er ikke i stand til å skille mellom en kausal effekt av cannabis på IQ, og en effekt som egentlig oppstår av andre grunner, sier han til forskning.no.

Men forskerne bak den originale studien er fortsatt ikke overbevist, og nå ruller debatten.

Miljø for hasjbruk

Terrie Moffitt og kolleger fra blant annet Duke University i USA så på hvordan det å røyke cannabis i tidlig alder påvirket IQen til røykerne. Det newzealandske datamaterialet er unikt, i det at deltagerne har vært fulgt over så lang tid – 38 år totalt sett. Forskerne fant en liten, men statistisk signifikant effekt:

Hasjrøykerne hadde i gjennomsnitt seks poeng lavere IQ.

Problemet, ifølge Ole Røgeberg, er at de ikke har klart å kontrollere godt nok for en mellomliggende forklaring som påvirker både sannsynligheten for at du begynner å røyke cannabis, og din IQ:

– Det er en del nyere forskning som viser at IQ er litt som fysisk styrke: Om du er i et miljø der du stadig blir utfordret til å tenke både abstrakt og teoretisk, så får du en økning i din IQ, sier han til forskning.no.

– Folk som av diverse grunner er på vei vekk fra intellektuelt utfordrende arenaer jobber ikke like hardt på skolen. De tar mindre skolegang, diskuterer ideer i mindre grad, har dårligere og mindre krevende jobber – og det gjør at IQen deres i utgangspunktet er forventet å falle relativt til andres. Det er samme gruppen som har tendens til å begynne å røyke cannabis i ungdomstiden.

Det er altså de såkalte sosioøkonomiske faktorene, som det så fint heter, som forstyrrer analysen.

Kårene du kommer fra vil påvirke både om du kommer til å bli fryktelig smart (målt i IQ), og om du kommer til å begynne med hasj eller marihuana, uten at hasjen direkte påvirker IQen.

Kan være forstyrrende faktor

Røgeberg har gjort en datasimulering for å vise at en slik påvirkning kan være mulig.

Det er ikke dermed sagt at det er slik at sosioøkonomiske faktorer forstyrrer analysen. Men i og med at Moffitt og kollegene ikke med sikkerhet kan utelukke en slik forklaring, mener han det er overilt å si at hasj gjør noen dummere.

– Dette datamaterialet er så unikt at det er vanskelig å replisere resultatene i andre datasett. Det gjør det enda viktigere å ha en diskusjon om metodene deres – er det den ene eller den andre forklaringen, eller en blanding? påpeker Røgeberg.

I sin artikkel  kommer han med forslag til hvordan det amerikanske teamet kan finne ut om denne forstyrrende faktoren faktisk har endret analysen, og i så fall i hvor stor grad.

– I tidligere publikasjoner basert på dataene fra Dunedin har jeg sett at det finnes IQ-målinger ved syv- og niårsalderen. De kunne tatt med de målingene i tillegg, ikke bare ved fylte 13 og fylte 38 år, sier økonomen.

– Er det slik at de som endte opp med å bruke cannabis hadde den samme IQ-utviklingen før de fylte 13, eller utviste de allerede da en annen trend? Forskerne vil relativt lett kunne sjekke det.


Barn som fikk gode resultater på IQ-tester prøvde oftere enn andre narkotika som ungdom og voksne, viser britisk studie. Forskjellen var tydeligere for jenter enn for gutter.

Mener de har kontrollert godt nok

Røgebergs studie har satt i gang den faglige diskusjonen mellom ham og forskerne bak den forrige undersøkelsen, allerede før artikkelen er åpent tilgjengelig.

I en kommentar fra Moffitt og to av de andre medforfatterne fra den første studien skriver de at Røgebergs ideer er interessante, men at de ikke støttes av datamaterialet.

– Vi har kontrollert for sosioøkonomiske faktorer, ved at vi har begrenset vår analyse til individer fra middelklassen, der familiens hovedforsørger hadde jobber som for eksempel bygningsinspektør eller rørlegger, skriver de til forskning.no.

De skriver at de har ekskludert både familier der for eksempel en fabrikkarbeider skaffer pengene, og familier der hovedforsørgeren er tannlege.

– Når vi begrenser vår analyse til kun middelklassefamilier forblir IQ-nedgangen blant de som begynner med cannabis i tenårene uendret. Det antyder at nedgangen i IQ ikke kan skyldes sosioøkonomiske faktorer alene, skriver de.

Jevn IQ-påvirkning styrker originalt resultat

Dessuten burde materialet vist visse variasjoner dersom sosioøkonomiske faktorer var forklaringen, men de finnes ikke:

– Vi vet at noen deler av en IQ-test blir mer påvirket av utdanning eller miljø enn andre, skriver Moffitt og de andre videre.

IQ-tester utfordrer forskjellige typer intelligens, som for eksempel hukommelse, resonnering og forståelse av verbale uttrykk. Hvis IQ-nedgangen skyldtes oppveksten, hadde forskerne forventet å se en større nedgang i de IQ-variantene som påvirkes av miljøet enn i de andre.

– Men vi fant ingen bevis som tyder på at de delene ble uforholdsmessig mye påvirket. Det styrker teorien om at IQ-fallet ikke bare kan skyldes sosioøkonomiske faktorer alene, skriver forskerne.

– Trenger flere detaljer enn svaret gir

Røgeberg er fornøyd med at den faglige debatten nå er i gang. I et svar til Moffitt og kollegenes svar utdyper han nå sine innvendinger.

– Det de beskriver her er en rekke tester de ikke rapporterte i den opprinnelige undersøkelsen, og som de nå sier de har gjort. Siden et av mine hovedpoeng er at vi trenger å gå dypere inn i deres tallmateriale for å være trygge på at vi forstår hva som foregår, er dette veldig positivt, sier han til forskning.no.

– Dersom de kan underbygge dette senere er jeg fornøyd. Men da trenger vi å se detaljene, og vi trenger at det blir gjort på en ryddig og tilstrekkelig omfattende måte, ikke på den måten de har gjort det i sitt foreløpige svar.

Røgeberg avslutter med å understreke at han gjerne vil samarbeide med amerikanerne for å finne ut av hvilke sammenhenger som faktisk gjelder, og hvor sterke de forskjellige påvirkningene er.

Årsak eller ikke viktig for politikken


Hva slags straff man velger for ungdom som bruker ulovlige stoffer bør avhenge av hva som faktisk er farlig med stoffet, sier Røgeberg.

Om det er en årsakssammenheng eller bare en sammenheng kan synes akademisk. Uansett om det er hasjen som senker IQen din, eller om det er IQen din som er lav og du også røyker hasj – resultatet er uansett en forskjell i IQ.

Røgeberg mener imidlertid den nyansen er essensiell for våre politikere:

– Det kan være slik at om du i en periode der du røyker gjør det dårligere på skolen, men at du senere slutter. Men da kan du likevel ha havnet lavere på IQ-tabellen, fordi røykingen kan ha ført deg over i ting som har en faktisk effekt på IQen, sier han. 

– Forskjellen er at de effektene som er avhengig av miljø ikke vil være permanente.

Hvis de som bruker cannabis i tenårene får problemer på grunn av at de blir marginaliserte, betyr det at strenge straffer for narkotika kan gjøre vondt verre, ved å forsterke marginaliseringen ytterligere. 

– Men hvis det er motsatt, om dette er en ren fysisk påvirkning, da kan det hende det er bedre å være streng for å ikke åpne for påvirkningen i det hele tatt. Hvordan vi forholder oss til hvordan ungdom bruker rusmidler er viktig, og vi må vite hva det er som har skadelige effekter, avslutter Røgeberg.

Kilder:

O. Røgeberg (2013) Correlations between cannabis use and IQ change in the Dunedin cohort are consistent with confounding from socioeconomic status. PNAS, publisert på nett 14. januar 2013 (les sammendrag)

M.H. Meier m.fl. (2012) Persistent cannabis users show neuropsychological decline from childhood to midlife. PNAS, publisert på nett 28. august 2012

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

En god del av influensaviruset som er påvist den siste tiden ligner den vi har hatt i Norge de to siste vintrene. Men det har også dukket opp en variant som har endret seg i forhold til vaksineviruset.

Nederlandske forskarar har kartlagt kva skadar spel har påført oss. Om ein spelar på feil måte kan ein mellom anna få Nintendo-nakke og Nintendo-epilepsi.