To av apene fra studien ved University of Wisconsin. Apen til venstre var på slankediett, mens den til høyre fikk spise så mye den ville. Bildet ble tatt i 2009, og begge dyra er nå døde av naturlige årsaker.

Kalorifattig diett kan gi lengre liv

Vi vet det funker for mus og mark. Nå peker ny forskning mot at også mennesket virkelig kan forlenge livet ved å leve på sultekost.

18.1 2017 04:00

Det er kanskje verdens mest irriterende faktum:

Stadig mer forskning peker mot at det faktisk er mulig å forlenge livet betydelig. Hvis du bare er villig til å tilbringe resten av dine dager med sulten gnagende i tarmene.

Forskning på en rekke arter, fra mark til mus, har vist at det å leve på en mild sultediett øker sjansene for å et langt liv. Det store spørsmålet er så klart: Gjelder det samme for oss mennesker?

Selv om noen mennesker, ifølge BBC, allerede har tillagt seg den mulig livsforlengende livsstilen, har vi faktisk manglet solide svar fra vitenskapen.

Saken er nemlig den at resultatene spriker.

Det er gjort to langvarige, grundige studier av effekten av kalorirestriksjon på rhesusaper – som anses som en svært god modell for mennesket.

Den ene studien konkluderer med at aper på sultediett hadde bedre helse og levde lenger enn aper på vanlig fôr. Den andre fant ingen tydelig effekt. Og dermed er vi altså like langt.

Men nå mener et team av forskere at de kan forklare hvorfor resultatene spriker. Og hvordan de i praksis ikke spriker likevel.

Resultater som slo hverandre ihjel

De to studiene det er snakk om, startet på 1980-tallet. Den ene ved National Institute of Aging (NIA) og den andre ved University of Wiscounsin (UW). Begge sammenlignet en gruppe rhesusaper på sultediett med tilsvarende aper på vanlig kost.

Førstnevnte konkluderte med en tydelig positiv effekt av sulteforing, både på helse og livslengde, i en vitenskapelig artikkel publisert i 2012. Men i 2013 offentliggjorde UW sin studie, med motsatt resultat.

Nå har imidlertid forsker Julie Mattison og en del av det gamle teamet fra NIA gått over og sammenlignet dataene fra begge undersøkelsene, for å se om de kan forstå hvorfor resultatene ble så forskjellige.

Og forskerne mener å ha funnet forskjeller som i store trekk kan forklare saken.

Kontrollgruppene var forskjellige

En viktig forskjell handler slett ikke om apene på sultefôr, men om dyra som ikke fikk noen spesiell behandling.

For mens apene på sparediett hadde ganske like betingelser i eksperimentene ved både UW og NIA, var forskjellen større mellom kontrollgruppene.

Kontrollgruppa – altså apene som ikke fikk noen spesiell behandling – ved UW spiste vesentlig mer og var tjukkere enn kontrollgruppa ved NIA. Faktisk var begge gruppene ved NIA ganske sammenlignbare med lavkalorigruppa ved UW.

Dermed er det sannsynlig at kontrollgruppa ved NIA faktisk spiste såpass lite at de også nøt godt av helseeffektene av en sparediett. Det å redusere energiinntaket enda mer – som i sultegruppa ved NIA – ga ikke noen ekstra effekt, tror Mattison og kollegaene.

Andre forskere har stilt spørsmål ved hele sult-mot-aldringshypotesen av lignende grunner.  

Gjelder trolig også mennesker

I en forskningsartikkel fra 2014 argumentene to forskere med at antialdrings-effektene vi har sett på pattedyr kanskje ikke skyldes at sulteforede dyr lever lenger enn normalt, men at dyra i kontrollgruppene får spise så mye de vil. Dette fører til at de blir overvektige, og dermed lever kortere enn de skal.

Mattison og co konkluderer derimot med at de to studiene begge peker mot at også aper – og dermed trolig mennesker – får bedre helse og lenger liv av å leve på sultegrensa.

Og dette gjør det kanskje enda mer interessant å forske mer på mekanismene bak den spesielle effekten.

For mens det nok er lite sannsynlig at store deler av befolkningen kommer til å slå seg på en livslang slankediett, kan vi kanskje håpe på å finne medisinske metoder for å oppnå samme effekt.

Referanse:

J. A. Mattison, R. J. Colman, T. M. Beasley, D. B. Allison, J. W. Kemnitz, G. S. Roth, D. K. Ingram, R. Weindruch, R. de Cabo & R. M. Anderson, Caloric restriction improves health and survival of rhesus monkeys, Nature Communications, januar 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.