Disse klumpene dukket opp da båten ble tatt opp på land.

Hva er disse slimklumpene som sitter fast under båten?

Spør en forsker:

Lange, slimete poser hang ned fra undersiden av båten da den ble tatt opp på land. Hva i huleste er dette for noe?

17.8 2017 04:00

Jeg har skrubbet robåten på hytta mange ganger. Den ligger ofte stille i lange perioder, og det blir uungåelig litt groe og rusk under båten.

Ikke noe problem – algene og de begynnende skjellene kan skrubbes bort med en børste etter litt svetting.

Men jeg var ikke forberedt på det som hadde tatt bolig under båten i år. Lange, relativt store, slimete poser hang ned fra båten i det vi fikk vippet den opp på brygga, og synet ble ikke bedre etter at vi fikk lagt båten på hodet.

De største var på størrelsen med en tannkremtube, og de trakk seg sammen når vi dyttet borti dem. Det var definitivt noe levende det var snakk om, men spørsmålene hopet seg opp. Er det en liten mark inne i klumpene? Hvordan har de kommet dit? Ganske enkelt: Hva er det for noe?

Så hvis du har opplevd dette på din egen båt, eller ble interessert av bildet, er det svar å få her.

Punger i sjøen

– Dette er sjøpung, sier Torkild Bakken til forskning.no. Han er marinbiolog og instituttleder ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Navnet kler klumpene under båten. De kalles også sekkdyr.

Bakken forteller at det er snakk om noe som heter grønnsekkdyr, eller Ciona intestinalis. Du kan lese mer detaljert om akkurat hva slags dyr det er hos Store norske, men navnet betyr artig nok «innvoll-tårn» på latin, ifølge wikipedia.

De kollapser når de kommer ut av vannet, men egentlig ser de ut som små rør med åpninger, som du kan se på bildet under.


Grønnsekkdyr slik de ser ut under vann. (Foto: perezoso/CC BY-SA 3.0)

Vokser raskt

– De er veldig vanlige langs hele kysten, og kan være dominante på for eksempel bryggestolper, sier Bakken.

Grønnsekkdyr-larver fester seg på noe hardt, for eksempel en stein eller et båtskrog. Larvene utvikler seg til voksne grønnsekkdyr, og det kan bli store kolonier på relativt kort tid.

– De vokser ganske fort, og kan oppnå en viss størrelse på ganske kort tid.

Robåten som larvene hadde festet seg på hadde ligget stille i flere måneder, noe som har gitt dyrene god mulighet til å vokse.


Sjøpungene sammen med artikkelforfatteren. (Foto: privat)

Diett: plankton

Men hva med den mørke, ormeaktige formen inne i dyrene?

– Det er tarmen, forklarer Bakken.

Grønnsekkdyrene lever nemlig av å spise plankton, og de kan spise fritt når det blir planktonoppblomstringer gjennom våren og sommeren.

De spiser ved å pumpe vann gjennom kroppen, og vannet blir filtrert gjennom en gjellesekk hvor planktonet fester seg. Bakken er usikker på hvor mye vann et grønnsekkdyr pumper gjennom i døgnet, men det kan være hundrevis av liter.

Dette gjør også at de renser vannet rundt dem, noe Bakken har opplevd.

– Hvis det står en koloni på en brygge, kan det være ganske betydelig. Jeg har dykket ved brygger hvor det har vært uklart vann helt til du kommer i nærheten av en grønnsekkdyr-koloni.

– Da blir det et knivskarpt skille i vannet, hvor det plutselig blir helt klart vann. Det ser ganske spektakulært ut.

Ikke bare velkommen

Det er mange forskjellige arter med sjøpung, og ikke alle er like velkomne.

Den asiatiske sjøpungarten Styela clava har inntatt hav over hele verden, blant annet Europa, Australia og New Zealand. Havforskningsinstituttet advarte mot den arten allerede i 2010, fordi den blant annet utkonkurrerer andre arter.

Den kan også leve i store kolonier, men det var heldigvis ikke den som hadde slått seg ned på undersiden av robåten på Sørlandet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.