Den nybakte pappaen Christopher Egeberg og intensivsykepleier Solfrid Steinnes er lettet over at lille Viktor har blitt 902 gram. På det aller minste veide han 450 gram. Foreldrene er hos ham så mye de kan. Men på Rikshospitalet er det trangt. Derfor får ikke foreldrene være hos ham hele tiden.

Foreldre er gode smertestillere

Barn som er født for tidlig blir utsatt for mye smerte og stress i sine første leveuker. Kroppskontakt med foreldre er god smertelindring, viser forskning. Men norske sykehus har ikke plass til mor og far.

13.7 2017 04:00

Viktor er seks uker og veier nå 902 gram. Vi titter inn til ham der han ligger i en kuvøse på Rikshospitalet i Oslo.

Fortsatt er det 12 uker til han skulle sett verden for første gang, om fødselen hadde gått som normalt. Foreldrene synes han har blitt stor allerede. På det alle minste var han nede i 450 gram.

– Det går opp og ned. Men hver dag ser vi at han blir sterkere. Vi gleder oss over de minste tegn til utvikling, sier foreldrene Nicoline Fosskaug og Christopher Egeberg.

De har ikke sovet hjemme én eneste natt siden Viktor kom til verden den 23. mai. Men de må også forlate ham av og til.

På nyfødtintensiven er det så vidt plass til en lenestol og en liten krakk ved siden av kuvøsen med alle apparatene som er koblet til den. Rundt dem haster sykepleiere og leger i det som nok er et av Norges mest hektiske arbeidsmiljøer.

Av og til er det så hektisk der at foreldrene føler de må gå ned på rommet de bor på noen etasjer ned i bygget.

– Vi prøver å være her så mye som mulig, fra fem til ti timer hver eneste dag. Pleierne er flinke til å involvere oss i behandlingen og de er veldig støttende. Men hvis det blir for hektisk, føler vi at vi i veien. Da går vi ut, sier Christopher Egeberg.

Plassen er for liten

Rikshospitalets nyfødtintensiv er i særklasse når det gjelder trange plassforhold i Norge. Men det er ikke særlig god plass for foreldre på andre moderne nyfødtintensiver i Norge heller.

Intensivsykepleier Solfrid Steinnes jobber med de alle minste og sykeste barna ved Rikshospitalet. Viktor er en av hennes pasienter.

Hun sier at de gjør alt for at foreldrene skal få være der så mye som mulig. Men av og til er det ikke mulig å få til. Skjer det mye på en gang, er plassen for liten.

Steinnes er også høyskolelektor og forsker. Hun forsker på og er opptatt av hvordan de kan gi barna best mulig  smertebehandling. Hun forteller at de premature utsettes for mange smertefulle prosedyrer i løpet av et langt sykehusopphold.

– Vi vet i dag ganske mye om hva vi kan gi av smertestillende behandling ved vanlige prosedyrer, for eksempel en blodprøve. Men riktig smertebehandling er fortsatt en utfordring, mener hun.

En av årsakene er plassmangelen ved norske sykehus, mener hun.

Også premature har pasientrettigheter

Barn har rett til å ha foreldrene sine på sykehus. Et for tidlig født barn har de samme pasientrettighetene som større barn. Men bare ved ett eneste sykehus i Norge får tidlig fødte barn får bo sammen med foreldrene sine hele tiden.


Lille Viktor ligger på en av Norges mest hektiske arbeidsplasser. Det er så vidt plass til en lenestol og en krakk ved siden av kuvøsen hans. Rundt foreldrene haster sykepleiere og leger døgnet rundt. Av og til føler foreldrene av de er i veien. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Svenske nyfødtavdelinger har for lenge siden tilbudt foreldre og deres premature barn enerom. De har dokumentert en rekke positive effekter av omleggingen.

På avdelinger der for tidlig fødte barn fikk være sammen med foreldrene sine hele døgnet gikk den totale liggetiden på sykehuset ned med i gjennomsnitt 5,3 døgn. Risikoen for en bestemt alvorlig lungesykdom hos babyen ble også lavere. Dette viser en svensk studie fra 2010. I Sverige er det nå vanlig å tilby familierom når et barn blir født for tidlig.

Hudkontakt som smertelindring

– Gullstandarden for behandling av premature barn er det vi kaller kengurumodellen. Det vil si at barnet har hud-til-hud-kontakt med foreldrene sine, forteller Steinnes.

Forskning har dokumentert en rekke fordeler av hud-til-hud-kontakt, både for barnet og for mor. Barn som ligger hud-mot-hud blir bedre i stand til å dempe smerte og stress. Dette er naturligvis ikke nok når det er snakk om alvorlig smerte, poengterer hun. Da må det annen smertelindring til.

– Vi ser at hvis vi gjør smertefulle prosedyrer, for eksempel blodprøver,  mens barnet ligger hud-mot hud, viser de mindre smerteuttrykk. Selv om foreldre ikke kan holde barnet inntil seg, er deres berøring og stemmer utrolig viktig.

Denne form for smertelindring bruker vi altfor lite i dag, mener hun.

– Det er praktisk veldig vanskelig å få dette til på de aller fleste nyfødtavdelinger i Norge, selv om flere har blitt mer oppmerksomme på hvor viktig foreldreinvolvering er. Her på Rikshospitalet forsøker vi så godt som mulig. Men når det er mye intens aktivitet, lar det seg ikke gjøre.

Bare mulig i Drammen

Ved Drammen sykehus er det annerledes. De tilbyr foreldre og premature enerom. Det foregår også intensivbehandling av for tidlig fødte og nyfødte syke barn helt ned i 28 uker i disse enerommene. Foreldrene kan lukke døra og være trygg på at helsepersonell er rett utenfor om de skulle trenge dem.

Da Drammen sykehus skulle få en ny nyfødtavdeling i 2012, var sykehusledelsen opptatt av å la foreldre få mulighet til å være nær siden nyfødte barn og tilrettelegge for mye hudkontakt.

Barnesykepleier og fagutviklingssykepleier Lene Tandle Lyngstad ved Drammen sykehus forteller at de var inspirert av svenskene, som har praktisert dette i noen år allerede. De hadde allerede prøvd seg fram ved å ha senger til enkelte av foreldrene ved siden av kuvøsene inne på avdelingen.

– Vi vet at det er bra for nyfødte å ligge tett inntil foreldres bryst når de er født. Både stress og smerte blir redusert. Barnet spiser bedre og sover bedre. Dette reduserer også fødselsdepresjoner hos moren.

Sykehus bryter loven

Lyngstad legger ikke skjul på at det har vært krevende for personalet å gå fra én til tre pasienter. Men ingen av de som jobber der, vil bytte tilbake til slik det var før. Og de som kommer på besøk, er ikke i tvil om at dette er riktig både for barn og foreldre, mener hun.

– I forskrift om barn på sykehus  står det at det ikke er lov å skille barn og foreldre etter fødsel. Det de fleste sykehus gjør i dag er derfor lovstridig.

Hun mener det ville vært oppsiktsvekkende om sykehuset hadde skilt en ettåring fra sine foreldre ved innleggelse.

– Men det nyfødte barnet ikke er i stand til å protestere. Derfor er det mulig.

Foreldre kjenner barnet best

Solfrid Steinnes ved Rikshospitalet mener helsepersonell bør bli mye mer oppmerksomme på hvordan de kan få foreldrene med i smertebehandling på nyfødtavdelinger.

– Har du en ettåring som legges inn på sykehus forventer helsepersonellet at du er der hele tiden og at du er ekspert på barnet ditt. Da er det helt naturlig å inkludere foreldre i smertebehandling. Hvorfor er det annerledes med en nyfødt baby? Barn, særlig de ekstremt premature, har andre smerteuttrykk som foreldrene må lære . Men når foreldre blir kjent med barnet, blir de eksperter, sier hun.

Ser tydelig når Viktor har smerter

Da lille Viktor ble født, måtte han gå gjennom store operasjoner. Blant annet fikk en tarmsykdom og har fjernet en del av tarmen.

– Det gikk over all forventning. Nå ser det veldig positivt ut, sier foreldrene.

Foreldrene til Viktor mener at de tydelig kan se når gutten deres føler ubehag eller smerte.

– Hvis det for eksempel blir tatt en blodprøve av ham, hjelper det mye at vi er her og prater med ham. Da blir han roligere. Vi kan ha kroppskontakt med ham så mye vi vil, så lenge formen hans tillater at vi tar ham ta ham ut av kuvøsen, forteller faren. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.