For sin forskning på hvordan hormoner virker inn på overvekt og slanking, får Signe Sørensen Torekov Anders Jahres pris for fremragende medisinsk forskning til yngre forskere.

- Overvektige som slanker seg slipper å kjempe mot sulten lenger enn ett år

Ny forskning viser at vi får mer appetitthemmende hormoner etter et års vektnedgang. – Dette kan motivere mange til å gå varig ned i vekt slik at de unngår diabetes 2, mener forskeren som får Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere.

15.6 2017 10:01

Det er ikke alltid det å gå ned i vekt som er problemet for overvektige, men at de legger på seg igjen. Det skyldes at kroppen kjemper imot vektnedgangen, blant annet ved at slankerne skiller ut for lite metthets-hormoner.

Gladnyheten fra Danmark, er at de appetitthemmende hormonene øker til normalt nivå igjen, bare slankerne klarer å holde vektnedgangen stabil i ett år.

– Det er en god nyhet at overvektige som slanker seg slipper å kjempe mot sulten lenger enn ett år, sier forsker Signe Sørensen Torekov til forskning.no på telefon fra en fedmekonferansen i Roma.

Dette bør bli allment kjent, slik at flere overvektige kan bli motivert til å gå kraftig ned i vekt, og dermed unngå følgesykdommer som kan være livsfarlige, mener hun.

Idag ble det kjent at hun får Anders Jahres pris til yngre medisinske forskere for fremragende forskning på forbrenning og diabetes. Torekov jobber som førsteamanuensis ved Biomedisinsk institutt ved Universitetet i København. 

Appetitten sank etter ett år

I en av studiene har hun fulgt overvektige som har gått ned i vekt. Studien fulgte 20 friske, svært overvektige personer som slanket seg i over ett år. De mistet i gjennomsnitt 13 prosent av kroppsvekten ved å gå på en pulverdiett med lavt kaloriinnhold i åtte uker.

Så ble de fulgt opp med regelmessige møter med en klinisk ernæringsspesialist gjennom ett år, som instruerte om livsstilsendringer. Om de gikk opp i vekt, kunne de erstatte to daglige måltider med slankeproduktet.


– Det er godt nytt at overvektige som går ned i vekt, slipper sultfølelse om de bare holder ut i ett år, sier førsteamanuensis Signe Sørensen Torekov ved Universitetet i København. Hun får Anders Jahres pris for fremragende medisinsk forskning for yngre forskere. (Foto: privat)

Forskerne samlet inn blodprøver av deltakerne etter måltider både før og etter slanking, samt etter 52 uker.

De fant at sulthormonet ghrelin sank etter måltidet først da slankerne hadde holdt ut med vektnedgang i ett år.

Etter ett år ble det også mer av to metthetshormoner etter måltidet. De to hormonene kalles GLP-1 og PYY. Studien ble publisert i tidsskriftet Journal of Endocrinology i 2016.

Biologiske årsaker bak overvekt

Torekov mener funnet er med på å anerkjenne at det er biologiske årsaker til overvekt hos mange.

Det er komplekse prosesser som er involvert i sykelig overvekt. Hormonsystemet er ute av balanse.

Torekov understreker at det er veldig tøft å holde vekten etter slanking, og at det er biologiske årsaker til det.

– Sulthormonet ghrelin øker rett etter vekttap, noe som er normalt ved kaloriunderskudd. Men det er dette som gjør det så vanskelig å holde vekten etter at man har gått kraftig ned i vekt. Det er veldig, veldig vanskelig, sier forskeren.

Genetiske årsaker hos mange

Hun tok doktorgraden i 2009 på funnet av en rekke gener som påvirker appetitten.  

Hos mange er det genetiske årsaker til at de er overvektige, som gir dårligere regulering av sult og metthetsfølelse i hjernen, forklarer hun.

Man vet at personer med sykelig overvekt, har lavt nivå av det appetitthemmende hormonet GLP-1.

–  Det oppløftende ved studien fra 2016, er at hvis man klarer å opprettholde vekttapet over en lengre periode, så virker det som om man passerer et kritisk punkt, sier Signe Sørensen Torekov.

Etter dette blir det lettere å opprettholde vekttapet enn like etter at man har gått ned i vekt.  

Hun mener dette skyldes at kroppen slutter å kjempe imot og i stedet begynner å samarbeide.

– Om flere overvektige holder ut en vektreduksjonen i ett år, kan vi kanskje redusere forekomsten av diabetes 2, fordi dette i stor grad skyldes overvekt, sier Torekov til forskning.no. Som kjent kan diabetes 2 føre til en rekke alvorlige komplikasjoner. 

Skeptisk

Jøran Hjelmesæth som leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold er kritisk til denne studien, fordi den har helt andre funn enn mange andre studier på feltet. De fleste andre studier av overvektige som går ned i vekt, viser at slankerne i lang tid etterpå sliter med sultfølelse og manglende metthet. Dessuten går forbrenningen ned.

– Studien er relativt liten, og de har bare analysert visse hormoner i blodprøver. Men de har ikke målt leptin, som er selve metthetshormonet, sier han til forskning.no.

Men Hjelmesæths hovedinnvending er at forskerne ikke har spurt deltakerne om hvordan de føler seg.

– Det stiller jeg spørsmålstegn ved. Hormoner er en ting, men følelsen av sult og manglende metthet, er noe annet. Det er det som gjør at det er vanskelig å beholde vektreduksjon. Man må være forberedt på at man møter motstand fra kroppen, sier han. Hjelmesæth er også professor ved Universitetet i Oslo. 

Sukker farlig ved hjerterytmeforstyrrelser

Torekov har også avdekket at sukker kan være svært farlig for de som har problemer med hjerterytmen.

En av to tusen mennesker lider av et syndrom som kan gi hjertestopp.

– For disse kan det være farlig å innta mye sukker på en gang, fordi det etter en kort stund kan gi farlig lavt blodsukker. Bare en flaske med sukkerholdig brus, kan være nok til å utsette seg for fare, sier hun.

Dette skyldes at de skiller ut for mye insulin, samtidig som de har for lite at et hormon som skal beskytte mot lavt blodsukker.

Signe Sørensen Torekov deler prisen med Simon Bekker Jensen, som får anerkjennelse for sine oppdagelser av cellulære mekanismer som forbinder DNA-skader og kreft.

Anders Jahres medisinske priser for 2017 deles ut 15. september i Universitetets aula.

Det deles ut to priser annethvert år som belønning for fremragende vitenskapelig arbeid eller forskningsresultater innen nordisk medisin. En hovedpris på to millioner kroner, og en pris for yngre medisinske forskere i de nordiske land på en halv million kroner.

Referanse:

E. Iepsen, S. Torekov mf: Successful weight loss maintenance includes long-term increased meal responses of GLP-1 and PYY 3-36. Sammendrag. Journal of Endocrinology. 14. mars 2016.

Saken er oppdatert 15/6-17 kl 11:05 med Hjelmesæths kommentarer

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.