Ulven ser på overflaten ganske lik ut som flere av hunderasene vi kan ta med inn i vårt eget hjem.
Men kan de knytte seg til en eier på en lignende måte som hundene våre blir knyttet til oss, eller er dette noe som har blitt avlet fram?
Dette er et komplekst spørsmål, og et forskningsprosjekt som har gått over mange i år i Ungarn prøver å undersøke dette forholdet.
Forholdet er ikke det samme som hos hunder, men forskerne mener de finner klare tegn på at ulvene forblir knyttet til eierne sine selv etter at de har vokst opp.
Det er ingen tvil om at ulver og mennesker kan forme en type bånd, men spørsmålet er hva slags form dette båndet har.
Hvis ulver er vant til mennesker etter å ha vokst opp i fangenskap, kan de finne mat ved å observere mennesker og følge enkle bevegelser, som for eksempel peking, ifølge en ny forskningsartikkel i Royal Society Open Science.
Family Dog Project i Budapest har altså lenge holdt på med et ulveprosjekt - et prosjekt der ulver vokst opp i veldig tett sameksistens med mennesker. Disse ulvene ble fjernet fra mødrene sine da de bare var noen dager gamle, og de første ukene var de sammen med fosterforeldrene sine hele tiden.
Menneskene deres bar dem rundt, og ulvene var med for å møte andre mennesker og for å se nye steder. De ble også sosialisert med de andre valpene i kullet.
En ulvevalp i en annen eksperimentsammenheng. Vi vet ikke om denne ulven har vært med på forsøket. (Foto: Family dog project)
Ikke like tett
Forskerne viser til andre studier som har sammenlignet ulvevalper og hundevalper som vokser opp under samme forhold sammen med mennesker.
Da hundevalpene var 16 uker gamle, søkte de mer kontakt og generell tilknytning til eieren sammenlignet med en fremmed, ifølge en studie fra 2005. Ulvene var ikke spesielt interesserte i noen av dem, og dermed konkluderer i forskerne med at ulvene ikke får den samme tilknytningen til mennesker som hunder.
Men en annen studie fant at ulver og hunder hadde spesielle måter å hilse på eieren sin, sammenlignet med andre mennesker.
Dette har de ungarske forskerne undersøkt nærmere, for å se om ulvene har et spesielt bånd til personen den vokste opp med.
Forskerne testet ut flere forskjellige personer på disse ungarske ulvene som hadde hatt en tett oppvekst med eierne. Det var totalt ti ulver med i forsøket, og nå levde de i flokker på beskyttede områder.
Under forskjellige forhold skulle ulvene hilse på en fremmed, en person den bare hadde møtt en gang før, en person som hadde møtt ulven regelmessig gjennom hele oppveksten («bekjent»), og selve eieren.
Forskerne så klare forskjeller når det kom til forskjellige kommunikasjonssignaler. Ulvene logret betydelig mer da de så eieren, sammenlignet med en fremmed, som nesten var ingenting. De logret bare litt mindre da de møtte den bekjente.
Det samme gjaldt for fysisk kontakt, hvor nære de var personen, hvor mye de hoppet og så videre. Det var en klar forskjell mellom de menneskene ulvene kjente og de fremmede.
Ulvene ble testet to ganger, da de var ett år og da de var to år. Effekten ble litt mindre etter hvert som ulvene ble eldre.
Forskerne konkluderer med at ulver som er veldig vant til oss, og vokst opp tett med mennesker, viser tydelige tegn på å knytte seg til enkeltmennesker som har passet på dem og gitt dem en oppvekst.
