Du kan dra til hver eneste lysprikk du ser på dette bildet.

Reis hvor som helst i universet

Denne datasimuleringen må du prøve.

26.3 2017 04:00

Jeg begynte reisen ved en kald gasskjempe. Denne digre planeten går i bane rundt stjernen RS 8474 -930-3-130-135, en blå kjempestjerne ett eller annet sted i Melkeveien.

Ifølge dataene jeg får på skjermen, bruker den 6,5 år på å gå rundt stjernen sin, og atmosfæren er laget av helium og hydrogen.

Dette er Space Engine, en simulering av hele universet. Og da snakker vi om HELE universet - 93 milliarder lysår bredt.


Gasskjempen jeg begynte ved, med stjernen bak. (Bilde: Space Engine/Skjermdump)

Hva er dette?

Første gang du starter programmet, blir du plassert i nærheten av en planet eller et objekt ett eller annet sted i vår egen galakse – Melkeveien.

Programmet fungerer som et slags spill, bare uten oppgaver å løse eller mål å nå. Men du står helt fritt til å dra dit du vil.

Og mulighetene er endeløse. Du kan se rundt på himmelen ved å dra på musa, og du kan klikke på hvilken som helst lysprikk på himmelen. Da er dette det neste målet ditt, og et lite trykk på «G» for go, gjør at du skyter fart og drar til denne prikken, hva nå enn det er for noe.

Det kan være et solsystem med mange planeter, en galakse som ligger milliarder av lysår unna, en kulehop eller et sort hull. Alt er der, eller i hvert fall nesten alt.

Du har også helt fri bevegelse, og kan fly rundt som en kroppløs observatør. Du kan styre din egen fart og reise mange lysår i sekundet hvis du skulle ønske det.

Under kan du se min tur fra jorden til stjernen μ1 Scorpii, 820 lysår unna.

Space Engine

Dette er Space Engine. Den har vært under arbeid i mer enn seks år, og er langt fra ferdig enda. Den kan foreløpig lastes ned gratis fra Space Engines hjemmeside.

Det kommer stadig nye versjoner, som også tar med nye astronomiske funn.

Men, hvordan er dette mulig? Vi er ikke i nærheten av å kunne se alt som finnes i universet. For eksempel vet astronomer i dag bare om rundt 3500 eksoplaneter – planeter utenfor vårt eget solsystem.

Basert på det vi allerede har funnet, finnes det sannsynligvis mange titalls milliarder planeter i vår egen galakse, om ikke enda mer.

Og dette er bare Melkeveien. Ingen vet hvor mange galakser det er i universet, men anslagene varierer fra noen hundre milliarder til flere billioner, ifølge Wikipedia.

Så hvordan er universet i Space Engine stappfullt av galakser, stjerner og planeter som ingen har sett?

Tilfeldig innhold

Ifølge hjemmesiden bruker Space Engine hele stjernekatalogen til Hipparcos, en stjernekikkende satellitt som var i drift på starten av 1990-tallet. Den kartla rundt 120 000 stjerner, galakser og andre ting der ute.

Simulatoren bruker også informasjon fra New General Catalogue, en annen stjerne-katalog, samtidig som det dyttes inn nye eksoplaneter og objekter etter hvert som de blir funnet.

Men alt annet inne i Space Engine er tilfeldig generert. Programmet lager nye planeter, stjerner og galakser av seg selv etter hvert som du utforsker universet.

Det er basert på en antagelse av hvordan ting er der ute, og programskaperne har gjort klart masse forskjellige puslespillbrikker som kan kombineres på mange forskjellige måter.

Et eksempel er stjernen og gasskjempen jeg nevnte i toppen av saken – de eksisterer ikke i virkeligheten. Hvis du vil ha en opplevelse med kun fakta, er det bare å skru av det tilfeldig genererte innholdet, men da blir universet et tomt sted.

Det som er sikkert, er at det er enormt mye vi ikke har oppdaget enda.

Fysikk

Alle planetene i simuleringen går i bane rundt stjernene sine, og fysikken i stjernesystemene oppfører seg stort sett som den ville gjort i virkeligheten.

Det er fortsatt en god del fysikk som ikke er bygget inn i programmet. For eksempel spinner ikke galaksene rundt. Programskaperne har en veldig ambisiøs liste med fysiske fenomener som skal inn i programmet etter hvert, blant annet geologiske prosesser på planetene.

Du kan også søke opp mange objekter. Jeg ble med Halleys komet på en runde rundt solen. Denne turen tar vanligvis mer enn 75 år, men siden dette er en simulering, kan du selvfølgelig skru tiden opp så raskt at du kan se hele turen.


Halleys komet i all sin prakt foran solen. (Bilde: Space Engine/Skjermdump)

Skala

Navigeringen foregår på kartskjermen, her kan du se på systemet du er i, nabolaget rundt systemet, galaksen og helt opp til hele universet.


Her er Halleys komet sin bane i solsystemet. (Bilde: Space Engine/Skjermdump)


Her er det galaktiske kartet over Melkeveien. (Bilde: Space Engine/Skjermdump)


Og til slutt: Hele universet, gitt. (Bilde: Space Engine/Skjermdump)

Det går an å fortape seg helt i denne universsimulatoren. Du kan dra hvor som helst, og se på ekstreme fenomener.

Jeg vil anbefale å kikke på Saggitarius A*, det sorte hullet i midten av vår galakse. Her kan du dreie rundt det sorte hullet, og se hvordan lyset bøyes av i den enorme gravitasjonsbrønnen.


Det supermassive sorte hullet i midten av vår galakse. Du skimter selve hullet som en sort halvsirkel. Den glødende ringen er blant annet støv som varmes opp av friksjon etter hvert som det går rundt det sorte hullet. Dette bildet gir ikke et ordentlig inntrykk av hvordan det framstår i simuleringen. (Bilde: Space Engine/Skjermdump)

Mangler

Foreløpig er det en del astronomisk data som mangler. Den siste versjonen av Space Engine er fra 30. juli 2016, så den er ikke helt oppdatert.

Jeg søkte opp TRAPPIST-1-systemet, et solsystem som viser seg å ha syv planeter. I Space Engine var det tre planeter, siden den siste oppdagelsen ikke har blitt lagt inn enda.

En annen stikkprøve var solsystemet rundt stjernen EPIC 201367065, hvor det har blitt funnet tre planeter. Etter et kjapt søk dukket de tre planetene opp, noe som ikke er noe annet enn imponerende.

Jeg har foreløpig bare skrapt på overflaten, så gi meg gjerne tips til andre, spennende ting som dere finner, eller allerede har funnet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.