Denne humlen prøver å dytte en ball ned i hullet. Men hvorfor? (Skjermdump: O.J. Loukola et al, Science 2017)
Humler kan lære seg å bruke redskaper
Humler kan læres opp til å bruke redskaper, og de kan løse ganske kompliserte problemer. Se video av eksperimentet.
Hva tenker du når du ser en humle eller bie ute på engen en varm sommerdag? Tenker du at humlen har en egen vurderingsevne? Eller er den programmert til å gjøre de samme tingene hele livet?
Det er godt mulig at humler har en god evne til å lære nye og ganske uventede triks, i hvert fall hvis vi skal tro den finske forskeren Olli Loukola ved Queen Mary-universitetet i London.
Og humla lærer ikke bare triks, den viser også en dypere forståelse for problemet, ifølge Loukolas forskning, som er publisert i tidsskriftet Science.
Men akkurat hva er det humlene blir trent opp til?
Ball i hullet
Ideen er enkel nok. En liten ball skal dyttes opp i et hull i midten av en plate. Når ballen går ned i hullet, får humla litt sukkervann i belønning.
Dette var det humlene skulle lære seg, og forskerne brukte flere forskjellige metoder for å teste om humlene lærte seg og forsto denne oppgaven.
Testen tar sikte på å undersøke hvor gode humler er til å lære seg helt nye og til nå ukjente måter å oppføre seg på, for å løse ett eller annet uventet problem. Dette er en egenskap som mennesker er veldig gode på.
For å teste hvor fleksibel humla er til å lære seg nye ting, bruker de denne ball-i-hull-testen. Dette er en aktivitet som er ganske annerledes enn hva humlen gjør når den er ute på leting etter mat i naturen, og ballen er et kunstig objekt som ikke ligner på noe humla møter i naturen.
En liksomhumle
Forskjellige humler ble utsatt for ulike læringsmetoder.
Først lærte alle humlene som var med på eksperimentet at de fikk en belønning hvis ballen ble dyttet i hullet. Forskerne brukte en liten humlemodell for å lære humlene hvordan det skulle gjøres.
Dette skulle vise humlene hvor ballen skulle være på brettet for at de skulle få belønning. Se hvordan eksperimentet foregikk i videoen under.
Etter dette ble humlene delt inn i forskjellige testgrupper med forskjellige læringsteknikker. I den første gruppa skulle en humle lære hvordan ballen skulle dyttes i hullet av en annen humle som tidligere hadde blitt trent opp av forskerne. Forskerne kaller dette sosial læring.
Dette var den mest effektive læringsmetoden, og nesten alle humlene skjønte hva de skulle gjøre etter noen forsøk.
Tre baller
Men det er en tvist: eksperimentet foregår på et brett med tre baller. Da den trente humlen lærte seg oppgaven på egen hånd, var de to ballene som er nærmest hullet limt fast til platen.
Dermed lærte denne humlen seg at den skulle gå for den ballen som var lengst unna hullet. Se humlen lære vekk dyttingen i videoen under.
De utrente humlene lærte seg fort at de kunne dytte ballen oppi hullet for å få en belønning, men det skjedde noe fascinerende. De skjønte at ballene var like, så de gikk etter ballen som var nærmest hullet, selv om dette var noe annet enn de hadde blitt vist. Humlene gjentok ikke bare det de hadde sett.
Du kan se i videoen under hvordan humlene løste oppgaven på en bedre måte enn de hadde blitt vist, på et brett hvor ballene ikke var limt fast.
Det samme skjedde når forskerne endret fargen på ballen. Humla skjønte fortsatt konseptet, og dyttet ballen i hullet.
Spøkelsesvarianten
I en annen læringsgruppe ble ballen flyttet med en magnet, så humlene så at ballen rullet oppi hullet av seg selv. Det tok lengre tid for humlene å forstå hva de skulle gjøre, sammenlignet med den sosiale læringsgruppen, men det var fortsatt en del av forsøkshumlene som løste oppgaven.
Dette tyder på at det var nok for humlene å se at ballen rullet ned i hullet for å lære seg hva de skulle gjøre.
Forskerne mener at humler har relativt gode evner til å kunne løse nye og uventede problemer, og forskerne hevder at disse evnene aldri har blitt vist så tydelig hos insekter før.
Dette er ikke første gang forskere har testet humlas intelligens. Her kan du lese mer om humlas IQ-test.
Referanse:
Bumblebees show cognitive flexibility by improving on an observed complex behavior,” by O.J. Loukola. Science, februar 2017. DOI: 10.1126/science.aag2360. Sammendrag
