Brasilianske forskere undersøker en bedøvet Jaguar i Brasil.

Slik fanger du en jaguar

Når jaguarer skal radiomerkes må de fanges først. Her kan du se hvordan det gjøres.

25.1 2017 04:00

Det er ikke sikkert du noen gang har tenkt på dette, men hvordan fanger du egentlig en jaguar som skal merkes? Dette er ikke et problem som de fleste av oss må gruble noe på i dagliglivet, men Øystein Wiig, professor og konservator ved Naturhistorisk museum i Oslo, har måttet lære seg dette.

Han leder et forskningsprosjekt der åtte jaguarer skal radiomerkes.

Aluminiumsgruver

Prosjektet går ut på å se hvordan det går med store pattedyr som lever i Paragominas i Brasil. Norsk Hydro har kjøpt opp en diger bauksittgruve på dette stedet. Bauksitt er en bergart som inneholder masse aluminium, og er en av verdens viktigste kilder til metallet.

– Bauksittutvinningen foregår ved at de graver seg rundt ti meter ned og tar vekk jorden som ligger over bauksitten, sier Wiig til forskning.no.

Ideen er at denne jorden skal legges tilbake på plass etter at bauksitten er tatt ut, og skogen skal gjenplantes.

 

 

Men underveis i prosessen blir blant annet de store pattedyrene som lever i disse skogene ganske forstyrret. Det er dette Wiig skal undersøke.

Han har satt opp rundt 50 viltkameraer på området som Hydro eier. Dette er et skogsområde som dekker rundt 200 kvadratkilometer. Det er omtrent like stort som Bærum kommune utenfor Oslo. I en del av området er bauksitten allerede tatt ut og rundt halvparten av området er fortsatt regnskog.

– Neste stadium er å fange flere jaguarer og radiomerke dem. Da kan vi følge vandringen til enkeltindivider fra time til time, og for eksempel se hvordan de går inn og ut av gruveområdet.

Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Hvordan skal man gå fram for å fange en av disse jaguarene?

Snare

Viltkameraene har stått der i siden våren 2014. Hver gang et dyr går forbi kameraene, blir det tatt et bilde. Noen kameraer tar bilde av flere jaguarer enn andre.

– Da vet vi også hvor det er størst sjanse for å finne en jaguar, sier Wiig.

Han har jobbet sammen med brasilianske jaguarforskere ledet av Ronaldo Morato fra det nasjonale rovdyrsenteret i Brasil for å se hva slags metoder de bruker. De brasilianske forskerne har gjort dette mange ganger før.

Det går stier og skogsveier på kryss og tvers i disse skogsområdene, og jaguarene bruker disse veiene for å komme seg rundt på en enkel måte.

– Vi legger ut en slags stige som består av stokker som ligger etter hverandre. Veien blokkeres med kvister sånn at jaguaren må tråkke mellom disse stokkene, forklarer Wiig.


Du kan se stokkene som jaguaren må tråkke mellom. Over fellen henger det et åte. (Foto: Øystein Wiig)

Noen ganger brukes et åte som skal lure dyret bort til fellen. Mellom to av stokkene er det en fjærbelastet plattform som utløser en når jaguaren tråkker på den. Da strammer en løkke rundt jaguarens ene ben.


Den fjærbelastede snaren. Wiren strammer seg rundt beinet på jaguaren. (Foto: Øystein Wiig)


Demonstrasjon av hvordan snaren fungerer. (Foto: Øystein Wiig)

 

Der blir dyret stående fast helt til forskerne kommer.

– Snaren utløser en radiosender slik at vi vet når et dyr har gått i fella. Vi sitter i en hytte som ligger rundt en mil unna. Dette skjer gjerne midt på natten, og vi kjører ut og sjekker fella.

– Deretter skyter vi jaguaren med en bedøvelsespil.

Det er selvfølgelig mange andre dyr som beveger seg i dette området, så det kan være noe annet enn en jaguar som har gått i fella.

Kattedyr som puma eller ozelot finnes i disse skogene. Det kan også være at en tapir eller kjempemaursluker har blitt fanget.

– Det kan være at dyret må bedøves før det settes fri.

Men hvis det er en jaguar, vil den radiomerkes og settes fri igjen.


Her undersøkes tannkjøttet på en bedøvet jaguar. Klypen i tunga måler puls og oksygen i blodet. (Foto: Øystein Wiig)

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse