En kols-syk mann og flere hundre demonstranter fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke på vei til Stortinget for å overlevere underskrifter for å få bedre rehabilitering.

Hvorfor dør så mange nordmenn av kols?

I Norge dør flere av lungebetennelse og kols enn i mange andre land i Europa. – For lite fokus på ernæring og trening kan være årsaken, mener overlege ved Nordlandssykehuset. De har redusert innleggelser kraftig.

22.12 2016 04:00

Norsk helsevesen er best i klassen på halvparten av 12 målte helseindikatorer. Vi er blant annet på topp i overlevelse av kreft og hjerte- og hjerneslag, sammenlignet med mange andre europeiske land.

Men samtidig er Norge i bunnsjiktet på tre indikatorer. Vi havner i dårlig selskap blant de landene med høyest dødelighet av lungebetennelse og kols, viser OECD-rapporten som har målt forekomst og overlevelse av en rekke sykdommer.

– En forklaring kan være at vi i Norge blir eldre enn i mange andre land, forklarer forsker Ingrid Sperre Saunes ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Å overleve hjerteinfarkt og hjerneslag øker ikke nødvendigvis sannsynligheten å få lungesykdommer, men det er flere som lever lenger og dermed risikerer å dø av andre årsaker som lungebetennelse og kols, forklarer hun.

Sammen med svenskene kan vi nordmenn forvente å leve lengst i Europa.

26 land har lavere dødelighet

Et formål med den nye forskningen er å få fokus på områdene der de enkelte land gjør det dårlig, for å kunne sette inn tiltak som kan forebygge dødsfall.

Hele 26 land har lavere dødelighet av lungesykdommen kolsenn Norge. Bare fem land har høyere kols-dødelighet enn Norge. I grafikken under til høyre kan du se hvordan Norge ligger an.

Både forekomst, dødelighet av og uplanlagte innleggelser for kols, er målt.

For dårlig kosthold og trening kan være årsak


Bare fem land har høyere dødelighet av kols enn Norge. Tallet viser dødsrater pr 100 000 innbyggere. (Grafikk: OECD-rapport)

Så hva er årsaken til at det er farligere å ha kols i Norge enn i andre land?

Terje Tollåli, avdelingsoverlege ved lungeavdelingen på Nordlandssykehuset, mener Norge har valgt feil kurs i behandlingen av disse pasientene.

Kols-pasienter er den gruppen eldre pasienter som oftest blir lagt inn på nytt på sykehus, og Tollåli mener innleggelser er altfor høyt:

– De dårligste pasienten kan ha mellom seks til ti innleggelser i året, forteller til forskning.no.

For hver gang de legges inn, tar det minst åtte til 12 uker før de er tilbake i den formen de hadde før innleggelse, påpeker han.

Da er de i en sårbar situasjon.

14 prosent dør innen ett år

– Disse pasientene har 50 prosent høyere risiko for å dø over en femårsperiode. Hele 14 prosent er døde innen ett år, sier Tollåli.

Han mente tallene på innleggelser og reinnleggelser for kols-pasienter var unødvendig høye ved Nordlandssykehuset, og tok grep.

Tollåli grep fatt i at ernæring og fysisk aktivitet er det viktigste for å stabilisere kols og unngå forverring.

Han forklarer hvorfor den fysiske formen er så viktig for disse pasientene.

Blir verre av for lite fysisk aktivitet og for lite mat

De som legges inn, har ofte vært syke over lengre tid. Ofte har de tung pust som gjør det vanskelig å spise, som igjen gir mindre overskudd til fysisk aktivitet.

Mindre fysisk aktivitet gir tap av muskulatur, som er det første som forbrennes når man spiser dårlig.

– Lite fysisk aktivitet gir også økt slimdannelse med grobunn for bakterier og økt risiko for infeksjon, forklarer Tollåli.

Å få kols-pasienter til å spise og til å være fysisk aktive er derfor det viktigste. Flere store studier viser at dette har størst effekt for å unngå forverring.

Reduserte innleggelser med 30-40 prosent

For noen år siden tok sykehuset grep, skriver Dagens Medisin. Nordlandssykehuset ville prøve å forlenge den behandlingen de gir på sykehuset, ved hjelp av kommunehelsetjenesten. De inngikk samarbeid med hjemmesykepleien i åtte nordlandskommuner. 


Avdelingsoverlege Terje Tollåli ved Nordlandssykehuset syntes reinnleggelser av kols-pasienter var unødvendig høyt og sørget for bedre oppfølging hjemme hos pasientene. Det virket. (Foto: Børre Arntzen/Nordlandssykehuset)

– Tiltakene går ut på å gi pasientene hverdagsrehabilitering i samarbeid med kommunene, ikke primært medisinering, forklarer Tollåli.

Hjemmesykepleierne hjalp pasientene med å lage maten og så på at de spiste, i stedet for bare å levere den. Pasientene fikk også enkle treningsøvelser, og de sprekeste ble samlet i treningsgrupper.

Sykehuset ansatte en sykepleier i halv stilling for å ordne dette. Og klarte ved hjelp av hjemmesykepleien å bedre mange pasienters helse nok til at reinnleggelser ble redusert med 30-40 prosent hos de dårligste kols-pasientene.

– Da sykepleieren selv ble syk, gikk antall innleggelser opp igjen, noe som viser hvor godt dette virker, sier Tollåli til forskning.no.

– Norge satser feil

Tollåli er ikke i tvil om at Norge har valgt feil kurs i behandling av kols-pasienter. Han mener dette kan være forklaringen på hvorfor vi har så høy dødelighet av denne sykdommen.

– Disse kronikerne er de største taperne i dagens helse-Norge, sier han.

Han mener fokuset kun på medisiner ved sykehusene er feil.

– De hjelper bare mot symptomer. På sykehuset får vi bukt med lungebetennelser, og skriver pasientene ut. Vi maler bare litt på rusten, sier han til forskning.no.

Så blir pasienten overlatt til seg selv hjemme. De blir fort i dårligere form og blir lagt inn igjen, det blir en ond og kostbar sirkel.

– Mitt inntrykk er at andre land har større fokus på rehabilitering, mens vi har hatt fokus på å få ned antall liggedøgn og senger på sykehus, sier han.

I mange andre land bor også flere syke, eldre sammen med familien og får dermed mer hjelp hjemme.

Feil å legge ned rehabilitering

Han mener det er et paradoks at vi i Norge ikke satser på de viktigste tiltakene ved behandling av kols.

– Sykehusene har fokus på å få ned antall senger og liggedøgn. kols-pasientene er innlagt i fem døgn i snitt før de sendes hjem. Samtidig legger vi ned rehabiliteringsavdelinger fordi de ikke er en del av vår primæroppgave.

– Sykehusene har dermed fraskrevet seg ansvaret og kommunene har ikke noe tilbud.

Tollåli har ingen tro på at teknologi skal revolusjonere helsen vår.

Det er enkle, forebyggende grep som må til, mener han.

– Få i dem mat og få dem opp og gå, det er de viktigste tiltakene for å bedre helsen deres. Det forebygger innleggelser og mange kunne fortsette å bo hjemme, fastslår han.

Referanse:

Health at a Glance: Europe 2016. State of Health in the EU Cycle. OECD Publishing. DOI:10.1787/9789264265592-en

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette skyldes KOLS

KOLS er forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom og brukes nå som fellesbetegnelse for kronisk bronkitt og lungeemfysem.

Flest menn dør av KOLS, og røyking er en av hovedårsakene. Men også de som får i seg farlig støv, parfyme eller kjemikalier på jobben eller fra luftforurensning er mer utsatt.

Mange lever med KOLS uten å ha fått diagnosen.

Personer med KOLS er også mer utsatt for lungebetennelser og influensa.