Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - Les mer
Du husker ikke hva legen svarte på spørsmålet ditt. Eller du forsto det ikke. Da spør du i Facebook-gruppen for de med samme sykdom - kanskje du får bedre hjelp der.

Folk bruker Facebook til å lære om sykdommen sin

- Framover vil vi gå mindre til lege og heller bruke sosiale medier for å få vite hva som feiler oss, mener forsker. Hun mener helsemyndighetene ikke følger med i timen.

30.11 2016 04:00

Det finnes et vell av Facebook-grupper for ulike sykdommer. Der kan folk med samme diagnose lære av hverandre og dele tips om forskning, kosthold og medisiner.

– Fagmiljøet innen helse er svært lite til stede på sosiale medier. Det tror jeg er feil prioritering, sier Elia Gabarron, forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hun er redaktør for en ny fagbok som har samlet kunnskap fra hele verden om helse gjennom sosiale medier.

Hun tror det kan være mye å hente, spesielt for helsemyndighetene, om de la til rette for mer informasjon og faglig veiledning om sykdom på sosiale medier.

– Spesielt gjelder dette kroniske lidelser og sjeldne tilstander, sier Gabarron, som opprinnelig er psykolog.

Sover i timen

Gaborron er bekymret for at både medisinsk helsepersonell og helsemyndighetene sover i timen, mens sosiale medier stadig oftere blir tatt i bruk i helsespørsmål.

Hun var i 2013 med å etablere nettsiden sjekkdeg.no, som ga ungdom informasjon om seksuelt overførbare sykdommer. 

– Vi så at sosiale medier og spesielt Facebook, ga en god del besøk til nettsiden, selv om vår Facebook-side ikke hadde så mange likes, sier hun. 

– Det har nok en naturlig forklaring i at det ikke er slike sider du ønsker å promotere om du er venn med  mamma på Facebook. Men ungdommene brukte tydelig siden for å komme seg videre til mer informasjon.


Elia Gabarron ved Nasjonalt senter for e-helseforskning er en av lederne i et internasjonalt nettverk som forsker på helse og sosiale medier (Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress)

Nesten alle er på Facebook

I Norge er over tre millioner innbyggere på Facebook. Det betyr at nesten alle har en slik konto.

– Det er en strålende mulighet. Og foreløpig ser det ut til at det meste som deles i helsegruppene, er ordentlig informasjon. Gruppene har ofte sitt utspring i en interesseorganisasjon.

Hun ser risikoen, men er ikke redd for at sosiale medier skal spre feilinformasjon om sykdomsbehandling.

– Det er noe som heter kollektiv intelligens. Om ikke du selv lukter lunta ved påstått forskning eller dårlig funderte helseråd, vil noen andre i gruppen gjøre det. Men det aller beste hadde vært om også helsepersonell deltok med faglig og relevant informasjon i slike grupper.

Googler og spør etter legebesøk

En pasient med kronisk sykdom møter i gjennomsnitt legen sin én eller to ganger i året for å diskutere sykdomsutviklingen, ifølge Gabarron.

I de minuttene møtet pågår, er det kanskje vanskelig å huske å stille alle spørsmål, og ikke minst forstå og huske de svarene man får.

– Svært mange tyr til Google når de kommer hjem for å bedre forstå det legen har sagt. Det å ha tilgang til et nettverk på Facebook med mennesker i samme situasjon, gjør at du kan få svar av folk med erfaring og dermed bli tryggere og flinkere til å mestre din egen sykdom.

Forskeren tror ikke det blir mer tid sammen med legen framover. Det handler heller om hvordan vi ved hjelp av teknologi kan gjøre folk i stand til å ta flere kloke valg om helsa si uten å kontakte legen.

Leker seg til kunnskap

På sjekkdeg.no kunne ungdommene spille seg fram til økt kunnskap. Det gjorde at ungdommene brukte mye tid på nettsiden og dermed trolig plukket opp litt kunnskap om kjønnssykdommer og hvordan unngå å bli smittet.

– Behovet for å få ut mer informasjon er enorm. Klamydia-forekomsten er dobbelt så høy i Troms og Finnmark som i resten av Norge. Resultatene fra Nord-Norge er faktisk blant de høyeste i hele verden, og ungdom er mest utsatt, sier forskeren. 

– Sykdommen er skummel fordi den kan gjøre deg steril om den ikke behandles, og jenter har spesielt stor risiko for dette. Stadig flere av parene som må oppsøke fertilitetsklinikker for å få hjelp til å få barn, er der fordi de har blitt sterile av uoppdaget klamydia, forteller forskeren.

I sjeldne tilfeller kan kjønnssykdommen også lede til kreft.

Kan varsle epidemier

I den nye boken om helse på sosiale medier tar 21 internasjonale eksperter for seg ulike tema. Den handler om alt fra hvordan sosiale medier kan gi pasienter mer makt, hvordan sykehus bruker sosiale media, til hvordan sosiale media kan varsle epidemier før de bryter ut.

– Ved hjelp av søkeord og ulike algoritmer er det nå mulig å finne ut hva folk snakker om helse på sosiale medier. Du kan finne ut om de uttrykker glede eller bekymring for ulike tema.

Gabarron ønsker nå å bruke disse algoritmene til å kartlegge hva diabetespasienter søker hjelp til via sosiale medier, basert på hvordan de ordlegger seg.

– I sjekkdeg-prosjektet forutsatte vi at årsaken til høy klamydiaforekomst var for lite og for dårlig informasjon. Nå vil vi kartlegge hva diabetespasienten trenger hjelp til, slik at det deretter går an å utvikle nye verktøy for hjelp og veiledning, sier Gabarron.

Referanse:

Syed-Abdul S, Gabarron E, Lau, AYS. Participatory Health Through Social Media. Elsevier: Academic Press. 2016. Sammendrag.    

 

Oppdatert 13. desember kl. 09:00

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.