– Vi må ha samarbeid mellom forskere fra ulike miljøer for å overføre gjennombrudd i grunnforskning på Alzheimer til behandling i helsevesenet. Mer tempo i samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer kan gi flere arbeidsplasser, sa statsminister Erna Solberg under åpningen av forskningssenteret torsdag. Til høyre Bjarte Reve ved Nansen Neuroscience Network.

Norsk storsatsing for å knekke Alzheimergåten

Nå skal hjerneforskere fra hele Norge ta opp konkurransen med utenlandske forskere for å utvikle metoder som kan bremse Alzheimers sykdom. – Målet er bedre behandling og næringsutvikling som kan gi arbeidsplasser, sa statsminister Erna Solberg i Forskningsparken torsdag.

28.10 2016 04:00

Torsdag gikk startskuddet for et eget forskningssenter for Alzheimer. Kavlisenteret ved NTNU skal samarbeide med hjerneforskere og nevrologer i hele landet, og vil bygge videre på hjerneforskningen som May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen for i 2014.

Det er nettopp i disse gittercellene man kan finne ut mer om demenssykdommen. Eldre som får dårlig orienteringsevne og går seg vill, er et av de første symptomene på Alzheimer.


– Norge kan bidra til å løse mer av Alzheimergåten ved at vi bygger videre på forskningen som May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen for i 2014, sa Christian Doeller ved NTNU. (Foto: Kaia Tetlie/Corporate Communications AS)

– Ved å bygge opp et Alzheimer-miljø for å avdekke mer av denne sykdommen, kan Norge utgjøre en forskjell, og befolkningen kan dra nytte av den, sa professor Christian Doeller ved Kavli-instituttet ved Kavli-instituttet ved NTNU.

Han har erfaring fra en rekke prestisjefylte universiteter i Tyskland, Nederland og Storbritannia før Kavli-instituttet hentet ham til Trondheim.

Folkesykdom som vokser

En av tre av oss vil rammes av en hjernesykdom i løpet av livet. Alzheimer er en av disse sykdommene, som stadig flere rammes av siden vi blir eldre enn før.

– Mange demente kan ha et godt liv, men det er helt forferdelig i den lange perioden før man får diagnosen, når man merker at virkeligheten glipper, sa Erna Solberg. 

I dag har trolig 78 000 nordmenn sykdommen. 


– Det er et problem å få til tidlig diagnose siden mange ikke vil innrømme at de begynner å bli demente, sa Solberg. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

– Tallene er anslag, vi vet ikke hvor mange som er rammet, sa Anne Rita Øksengård fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Innen 2040 vil antakeligvis 140 000 rammes.

Solberg kommenterte at det nok er mange som ikke vil innrømme at de begynner å bli demente.

Det kan ta 10-20 år fra sykdommen starter til pasienten får diagnosen. Den er en enorm sosial byrde for pasienten selv og for de pårørende. Også økonomisk er Alzheimer en stor byrde for samfunnet.

Vil finne risikogrupper

Nasjonalforeningen fikk TV-aksjonen for noen år siden og har finansiert flere forskningsprosjekter på demens.

Målet er både å finne årsakene til Alzheimer, mer om risikofaktorer, bedre diagnostisering og behandlingsmetoder som kan bremse sykdommen.

– Det er viktig å øke og utnytte samarbeidet mellom forskningsmiljøer. Da må forskerne treffes for å finne nye måter å bruke forskningen på, sa Øksengård.


– For å finne ut årsaker til Alzheimer og mer om risiko, diagnose og behandling må forskere fra ulike miljøer treffes, understreket Anne Rita Øksengård ved Nasjonalforeningen for folkehelsen. (Foto: Kaia Tetlie/Corporate Communications AS)

Så langt vet forskerne lite om årsakene til sykdommen. Men noen risikofaktor er avdekket, diabetes er en av dem.

– Det er viktig å trene, spise sunt og holde blodsukker og blodtrykk under kontroll, sa Tormod Fladby, professor ved UiO og ved Ahus.

Studier har også vist at behandling med høye doser av omega 3 beskytter.

Les også: Mat mot demens

Tidlig diagnose viktig

Det finnes ingen behandling mot Alzheimers sykdom, men det finnes medisiner som kan bremse den.

– Da er det viktig å stille diagnosen tidlig.  

Forskerne jobber nå med å utvikle en metode som kan gi svar på om pasienten har sykdommen, uten å måtte scanne hjernen.

Tegnene på Alzheimer er plakk mellom nervecellene i hjernen, samt floker av proteintau som gjør at skjelettet til nervecellen smuldrer opp.  

Høy etterspørsel etter test

Forskere prøver nå å finne en metode som kan gi raskt svar ved å identifisere biomarkører i blodprøver.

– Det er høy etterspørsel etter tidlig diagnostikk i hele verden, og her kan vi være i forkant, sa Bjarte Reve i Nansen Neuroscience Network, en av initiativtakerne til den nye helseinnovatørskolen, som også ble offentliggjort på torsdag.

Hittil har en rekke norske forskere reist utenlands for å kommersialisere forskningen sin.

– Vi har hatt mange store forskningsgjennombrudd i Norge som har resultert i store bedrifter i andre land, sa statsministeren.

Innovasjoner i helsevesenet er en stor, uutnyttet ressurs, mener hun. 

– Det er ikke tvil om at manglende samarbeid hittil mellom forskningsmiljøer i Norge på dette feltet har kostet oss arbeidsplasser i helseteknologien, sa Erna Solberg til forskning.no. Og legger til at oljeinntektene hittil har gått ut over satsing på dette området.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.