Elektriske åler kan hoppe opp av vannet for å sjokke deg
Legger hele kroppen inntil for å gi kraftige støt.
Se for deg at du er på tur i Amazonas i Sør-Amerika. Du bøyer deg ned ved et lite tjern for å hente litt vann. Før du aner hva som har skjedd har et slimete, langt og smalt beist hoppet opp av vannet og gitt deg en kjempekaramell.
Den tyske vitenskapsmannen og oppdageren Alexander von Humboldt beskrev disse aggressive ål-angrepene i 1807, men forskerne har tvilt på om ålene faktisk oppfører seg slik, ifølge en ny studie som er publisert i tidsskriftet PNAS.
Humboldt fortalte at lokale fiskere brukte en merkelig teknikk for å få tak i ålene. De førte en hesteflokk ned til vannkanten i små dammer hvor det bodde elektrisk ål. Ålen spratt opp av vannet, leverte heftige doser med elektriske støt for å sjokke hestene, og datt ned i vannet igjen.
Etter at ålene hadde brukt mye av ladningen sin, kunne fiskerne plukke ålene opp uten å bli angrepet.
Nå har den amerikanske forskeren Kenneth C. Catania undersøkt disse ål-angrepene, og han har klart å framprovosere slike angrep i et laboratorium. Catania er forsker ved Vanderbilt University i Nashville i USA.
Angrep et nett
Catania sier selv at han oppdaget angrepene ved en tilfeldighet. Han brukte et metallnett for å flytte ål mellom forskjellige tanker, men det virket som om ålene gikk til angrep på nettet hans.
For å sjekke om ålene faktisk angrep, gjorde han flere forskjellige eksperimenter, blant annet med et falskt alligatorhode som var rigget med LED-lamper som lyste opp da det gikk strøm gjennom hodet. Det kan du se i videoen øverst.
– Noen ganger går halvparten av kroppen ut av vannet, sier Kenneth Catania til New Scientist.
– De ser ikke ut som smidige dyr, men de klarer det allikevel.
Men hvorfor gjør ålen disse angrepene? Kan den ikke bare elektrifisere vannet og skremme vekk rovdyr istedenfor å sette seg selv i fare med et angrep over vannflaten?
Catania tror det er bedre for ålen å gå til angrep i noen situasjoner. Når det er tørketid i Amazonas kan dammene bli veldig små, og ålen har ikke nødvendigvis noe sted å stikke av.
Presser seg inntil
Catania har også analysert hvordan ålen beveger seg. Når den spretter opp av vannet, bøyer den nakken bakover så ålen kan bruke mye av sin egen hud på å være i kontakt med trusselen.
Den har halen i vannet mens ålen er i kontakt med dyret, som også kanskje har en fot i vannet, så den utnytter sammenkoblingen så godt som mulig. Ålen kan produsere opptil 860 volt i to millisekunder av gangen.
Men de har ingen måte å justere denne elektrisiteten på. Den er enten helt av eller full dose på en gang.
Siden ålen angriper så direkte, tror forskerne at det er snakk om en slags bevisst, elektrisk skuddsalve, i motsetning til tilfeldige elektriske ladninger som ålen gir fra seg.
Referanse:
Catania: Leaping eels electrify threats, supporting Humboldt’s account of a battle with horses, PNAS, juni 2016. DOI: 10.1073/pnas.1604009113. Sammendrag.
