Det er mindre risiko for nabokrangler når naboene ikke har noe særlig kontakt. Og desto mer etnisk mangfold det er i et nabolag, desto mindre kontakt er det, ifølge en ny, fransk studie. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Mindre vold og mindre naboskap når folk fra forskjellige kulturer bor sammen

En nærtitt på situasjonen i Frankrikes offentlige boligblokker gir svar på hva som skjer når folk fra forskjellige kulturer skal dele heis og felleshage.

Hvordan påvirker etnisk mangfold små samfunn? Dette spørsmålet har franske forskere forsøkt å gi svar på ved å se på situasjonen i franske, offentlig eide boligblokker. Disse blokkene skal gi billige steder å bo til familier med lav inntekt, uavhengig av hvor de kommer fra.  

Det er mindre kontakt mellom naboer der det er stort etnisk mangfold, ifølge artikkelen som blir publisert i tidsskriftet Journal of Political Economy.  

Det fører både til færre nabokrangler og konflikter, samtidig som det gjør det vanskeligere å få til et godt naboskap som kan tvinge huseierne til å holde blokkene ved like eller slå ned på vandalisme og pøbelstreker.

Mer tagging med mer mangfold

Forskerne fikk en detaljoversikt om alt fra hvilke boligblokker som hadde heiser som aldri fungerte til hvor det oppsto nabokrangler og konflikter ved hjelp av den franske statens offisielle boligundersøkelse.

Disse detaljene gjorde det mulig å se hvordan diversitet påvirker fordelingen av offentlige goder i et lite samfunn, og hvordan det påvirker forholdene mellom dem som bor der, ifølge forfatterne av studien.

Risikoen for at et bygg hadde blitt tagget ned økte desto mer etnisk mangfold det var i boligblokken. Effekten av etnisk mangfold på tagging var dobbelt så sterk som effekten lokal arbeidsløshet hadde på sprayboksbruken i nabolaget.  

Men forskerne tror dette skyldes mangel på organisering i nabolaget, og ikke at enkelte folkegrupper bruker spraymaling mer enn andre. Funnene deres var nemlig uavhengig av hvor beboerne kom fra. Det som ga store utslag var at de var fra forskjellige steder – og hadde lite kontakt med hverandre.

Gode og dårlige nabolag kan ha stor effekt

Et godt nabolag og enkeltmennesker som bryr seg om hverandre kan gi mange fordeler for dem som bor der. 

forskning.no har tidligere skrevet om at naboer som bryr seg kan være det éne tiltaket mot frafall i videregående skole som faktisk fungerer.

Når forskerne spurte elever om hva som avgjorde om de skulle slutte på skolen eller ikke, var svarene entydig: Det handlet om enkeltmenneskene de hadde rundt seg.

Et dårlig nabolag kan også virke selvforsterkende. Dersom det er fullt av søppel og plaget av kriminalitet, øker risikoen for at både du og naboene dine forsøpler, stjeler og bryter regler. 

Flere heiser som går i stå over lengre tid

Enkeltmennesker som bryr seg om hverandre blir også brukt til å forklare at det er en klar tendens til at boligblokker hvor det er større etnisk mangfold blant beboerne, sjeldnere blir vedlikeholdt.

Dersom beboerne forteller om varmeanlegg som ikke fungerer eller lydisolering som mangler, mener forskerne at dette kan være et tegn på at beboerne ikke klarer å organisere seg nok til å få det fikset, ifølge forskerne bak studien i Journal of Political Economy.

Når de forteller om felleshager og lekeområder som forfaller tyder det på at de ikke klarer å snakke godt nok seg imellom til å holde ting slik de egentlig vil ha dem.

Ingen link mellom mangfold og innbrudd eller ran

Men det er ikke bare ugreit å unngå å snakke med dem som bor i naboleiligheten.

Det var umulig å se en kobling mellom høyt etnisk mangfold og antall innbrudd, ran og nabokrangler i området, ifølge studien. Her kan det være mange forklaringer.

Det at det ikke er så mye kontakt mellom deg og naboen gjør det vanskeligere å krangle, men det kan også være at de som eier bygninger i områder med stort mangfold, bruker mer penger på sikkerhetskameraer og solide ytterdører enn de gjør på vedlikehold, ifølge forskerne.  

Referanse:

Yann Algan m.fl: “The Social Effects of Ethnic Diversity at the Local Level: A Natural Experiment with Exogenous Residential Allocation,” Journal of Political Economy DOI: 10.1086/686010

Powered by Labrador CMS