Vi er faktisk midt i en kjempeinvasjon.

Fram mot 1980-tallet var det blodsugende veggedyret nærmest utryddet i utviklede land. Men nå er det tilbake. Med forsterkninger.

I de siste 20 åra har insektet erobret stadig flere senger og soverom på alle kontinenter unntatt Antarktis.

Beryktet på hoteller

I Australia har veggedyrangrep økt med svimlende 4 500 prosent. Og byer som New York og Washington er blitt beryktet for befengte hotellrom. De små krapylene kan visstnok gjemme seg bak sengegavlene på selv fasjonable overnattingssteder.

Og tro endelig ikke at du er trygg her i landet heller.

• Les mer: Flere veggedyr i Norge 

Årsaken til invasjonen er antagelig en uslåelig kombinasjon av at folk reiser mye og langt (med blodsugere i kofferten), og at veggedyra blir stadig mer motstandsdyktige mot insektmidler.

Dermed er den nye forskningsinnsatsen absolutt på sin plass.

Et stort team med forskere fra mange ulike land har nå kartlagt sengekrypets genom. Det kan forhåpentligvis gi oss noen hint om hvordan veggedyret kan bekjempes i framtida.

Bryter ned insektgift

Resultatene gir i hvert fall en dypere forståelse av hvorfor insektmidlene våre ikke virker særlig godt lenger, skriver forskerne i en av to veggedyrartikler som nå dukker opp i vitenskapstidsskriftet Nature Communications.

Veggedyret er i stand til å lage stoffer som bryter ned ulike insektgifter. Dessuten har insektet gener som gir det tykkere skall som bedre holder gifter ute.

Samtidig oppdaget forskerne mer om hvordan flere titalls blodsugerne kan bite seg igjennom huden din i løpet av natta, uten at du oppdager det.

Spyttet til veggedyret inneholder nemlig et lokalbedøvende stoff, samt flere kjemikalier som hindret at blodet koagulerer.

Samarbeider med bakterier

Forskningen avslørte også at veggedyret ser ut til å samarbeide tett med en rekke bakterier. For eksempel bakterien Wolbanchia, som kanskje gir insektene mulighet for å skaffe seg vitaminer som ikke finnes i menneskeblod.

Kan vi angripe veggedyra ved å slå ut bakteriene deres?

Foreløpig er svaret: Tja.

For det kartlagte genomet gir ikke forskerne noen konkrete løsninger på det stadig voksende veggedyrproblemet i verden.

Men forskningsinnsatsen er forhåpentligvis et godt skritt i jakta på det lille lakenmonsterets akilleshæl.

Referanse:

Jeffrey A. Rosenfeld m. fl., Genome assembly and geospatial phylogenomics of the bed bug Cimex lectularius, Nature communications, februar 2016. Sammendrag.

Joshua B. Benoit m. fl., Unique features of a global human ectoparasite identified through sequencing of the bed bug genome, Nature Communications, februar 2016. Sammendrag.