Jetfly følger ikke alltid luftlinje. Vinder kan gjøre en omvei kortere – målt i tid. De kraftige jetstrømmene fra vest mot øst over Atlanterhavet kan føre til lengre flytider og dermed mer utslipp av klimagasser, ifølge britisk meteorolog. Naturlige variasjoner og usikkerhet i modellene er for store til å slå fast dette, svarer klimaforskere i Norge.

Forskere uenige om fly og klima

Vinder blir sterkere og vil forsinke flyene, hevder britisk forsker.  For stor usikkerhet til å si dette sikkert, kommenterer klimaforskere i Norge.

19.2 2016 04:00

De kraftige vindene fra vest mot øst mellom Amerika og Europa vil bli enda kraftigere på grunn av global oppvarming, viser en studie av meteorologen Paul Williams fra University of Reading.

Hvis modellen er riktig, kan det bety at fly fra Europa til USA vil bruke lengre tid og mer drivstoff.

Les også: Kompliserte klimaeffekter fra fly

– En studie som bare bruker en enkelt modell og hevder at forandringer vil skje er umiddelbart mistenkelig, kommenterer Stefan Sobolowski ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

– Dette er spesielt foruroligende når disse forandringene er svært usikre, fortsetter han i en e-post til forskning.no.

Video fra University of Reading presenterer forskningen til Paul Williams.

Jetfly i jetstrømmen

Williams har brukt en utbredt klimamodell fra det amerikanske laboratoriet Geophysical Fluid Dynamics Laboratory, GFDL CM 2.1.

Denne modellen beskriver både havstrømmer og luftstrømmer. Williams har kjørt modellen fram til innholdet av karbondioksid er dobbelt så høyt som før menneskeskapte utslipp startet.

Hvis økningen av utslipp fortsetter som fram til nå, vil det skje rundt år 2050. Modellen viser at den kraftige vestavinden høyt oppe over Atlanterhavet– kalt jetstrømmen – vil øke om vinteren.

Videoen fra NASA viser hvor kraftig jetstrømmen varierer i et ganske kort tidsrom, sett i forhold til klimaendringene.

Fram og tilbake går ikke opp

Williams har regnet ut hva kraftigere jetstrøm gjør med flytiden over Atlanteren fra Heathrow London til John F. Kennedy Airport i New York.

Ikke overraskende viser beregningene at flytidene blir lenger når flyene har motvind fra Europa til USA.


Fram og tilbake går ikke opp: Flytida er flystrekning delt på fart. Kurven viser hvorfor tidsbesparelsen i medvind er mindre enn tidsøkningen i motvind. Kurven er overdrevet i forhold til virkeligheten for å vise prinsippet. (Illustrasjon: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Men hva så med returen? Da burde flyene få tilsvarende kortere flytid? Nei, viser beregningene.

Økning av utslipp

Hvis flytrafikken er like stor i 2050 som i dag – 300 tur-returer over Atlanteren per døgn – vil den økte flytida sende 70 000 tonn mer karbondioksid ut i atmosfæren, ifølge Williams.

Dette tilsvarer utslippene fra 7100 britiske hjem, ifølge studien i tidsskriftet Environmental Research Letters.

Men hvor sikkert er det nå at jetstrømmen vil bli kraftigere på grunn av klimaendringer?

Modellene spriker

– Det har vært mange grundige studier som ser på hvordan jetstrømmen reagerer på klimaendringer, skriver Camille Li, forsker ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen, til forskning.no.

– Ut fra disse er det overveldende klart at modellene ikke er enige om hvordan farten på den nordatlantiske jetstrømmen vil forandre seg.

– Noen modeller simulerer en økning, noen simulerer en reduksjon, og noen simulerer nesten ingen endring i 2100, skriver Li.


Jetstrømmen oppstår i grenseområdet mellom de store vindvirvlene på jorda. Her er tverrsnittet av jorda fra ekvator til nordpolen flatet ut. Den polare jetstrømmen går rundt kloden fra vest mot øst der den midtre vindvirvelen møter polarsonen til venstre. (Figur: U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration, bearbeidet av forskning.no)

Tautrekking

– Du kan ikke se på bare en modell og si at jetstrømmen vil øke, fortsetter hun.

– Vi forstår noen av grunnene til at modellene sprer seg utover – oppvarming i de varme årstidene og en slags tautrekking mellom effekter av forandringer i atmosfæren nær bakken og høyere oppe, skriver Li.

– Jeg vil legge til at gjennomsnittet av flere modeller antyder en svak svekkelse, om noe, av farten, kommenterer Sobolowski.

– Ekstremt uansvarlig

I sin studie viser Williams til en rekordrask tur fra New York til London 8. januar 2015. En kraftig jetstrøm blåste flyet over dammen på bare fem timer og 16 minutter.

De tidlige stadiene av klimaets effekt på jetstrømmen bidro kanskje til denne rekorden, ifølge studien.

– Det er ekstremt uansvarlig å gi global oppvarming ansvaret for en bestemt flygning, kommenterer Li.

– Vi vet fra mange studier at variasjonene fra dag til dag er enorme sammenlignet med forandringer som kan tilskrives global oppvarming, skriver Li.


Infografikk fra University of Reading tallfester bestemt hvordan klimaendringer vil påvirke luftfarten. (Illustrasjon: University of Reading)

Sannsynlig, ikke sikkert

Paul Williams svarer på kritikken ved å peke på at rent formelt, så har han ikke koblet den rekordraske flyturen formelt med klimaendringer.

– Likevel fant vi ut at global oppvarming gjør flyturer i denne hastighetskategorien mye mer sannsynlige. Dette rettferdiggjør vår antagelse av at global oppvarming kanskje bidro, skriver han i en e-post til forskning.no.

Lavere ned eller hele høyden

Williams peker også på at modellene som Li og Sobolowski viser til, gjelder lavere lag av atmosfæren, under der passasjerflyene flyr.

– Modellene lager simuleringer for hele atmosfæren, opp til høyder mye over der flyene flyr, kommenterer Li.

Stor usikkerhet

Modellene som Li og Sobolowski referer til tar heller ikke hensyn til at jetstrømmen også beveger seg i retning nord-syd, ikke bare fra vest til øst, ifølge Williams.

Li svarer ved å understreke at usikkerhetene er så store at det er vanskelig å oppdage effekten av global oppvarming uansett. Dette gjelder i alle høyder over bakken.

– Modellene våre er ennå ikke der hvor vi kan si med sikkerhet hva som vil skje med noen spesielle aspekter av klimasystemet. Jetstrømmen er ett av disse aspektene, skriver Li til forskning.no.


Skyer følger jetstrømmen over Canada og gjør den synlig, sett fra rommet. (Foto: NASA)

 

Referanser:

Williams (2016):  Transatlantic flight times and climate change, Environmental Research Letters Vol. 11, Number 2, doi: 10.1088/1748-9326/11/2/024008.

Elizabeth A Barnes and James A Screen: The impact of Arctic warming on the midlatitude jet-stream: Can it? Has it? Will it? WIREs Clim Change 2015, 6:277–286. doi: 10.1002/wcc.337.

Annonse