Mammutkadaveret ble gravd ut i 2012. Forskerne tror det var en sunn og sterk hannmammut som var rundt 15 år gammel. Du kan tydelig se ribbeina.

Denne mammuten ble drept av mennesker for 45 000 år siden

Hakk og skader viser en blodig kamp.

15.1 2016 04:00

For 45 000 år siden måtte denne mammuten bøte med livet etter at den ble slaktet av førhistoriske mennesker i Sibir.

Den har blitt gravd ut av russiske arkeologer, og de mener de har funnet noen av de eldste menneskesporene så langt nord i Russland.

Mammutkadaveret har tydelige hakk og kutt i beina, og forskerne kan til og med se klart for seg hvordan mammuten endte sine dager.

Voldsomt godt bevart

Mammuten ble funnet ved Jenisejbukta i Sibir i 2012. Den var svært godt bevart i den sibirske bakken.

Til og med noen av de myke kroppsdelene, som fettklumpen på ryggen, hadde overlevd i titusenvis av år. Datering av lagene rundt mammuten viste at den ble begravd for 45 000 år siden.

Men forskerne oppdaget også at mammuten hadde mange forskjellige skader på knoklene. De er klare merker etter våpen. Mammuten hadde tydeligvis blitt jaktet på av mennesker.

Forskerne hevder at dette er noen av de tidligste menneskesporene som har blitt funnet i denne delen av nord-Russland. De har ikke funnet noen våpen eller andre gjenstander fra mennesker, men de mener beinskadene er så spesielle at det må ha vært jegere som står bak.


En rekonstruert mammut

Mange skader

Mammuten har store kuttskader på ribbeina og skinnebeina.

Den hårete kjempen hadde også et hull i det venstre kinnbenet. Forskerne tror hullet ble laget av et våpen, og formen tyder på at mammuten lå på bakken da det skjedde.

Uansett må det ha vært et kraftig slag som gikk gjennom hud, fett og bein. Forskerne trekker fram denne skaden som spesielt interessant, fordi det minner om tradisjonell elefantjakt.

Jegerne gikk etter den øverste delen av snabelen for å sette dyret ut av spill. Der er det store blodårer, og kjempen kan blø i hjel hvis de blir kuttet. Arkeologene tror jegeren bommet på snabelen, og skar dypt ned i skjelettet istedenfor.

Snabelkuttet er et dødsstøt, og jegerne ville sannsynligvis ikke gått for det før dyret var svekket.

Mammuten hadde også mange småskader, og et voldsomt kraftig spydkast hadde laget et hull gjennom det venstre skulderbenet.


Et større bilde av kadaveret.

Tungespising

Dyret bærer også merker etter slakt. Mammutens digre kjeveben er brukket, sannsynligvis for at jegerne skulle ha tak i tunga.

Arkeologer har tidligere funnet mammut-tungebein i nærheten av bosetninger i området, ifølge denne studien. Forskerne spekulerer i om tunga kan ha vært en delikatesse.

Mammuten hadde bare én støttann da den ble funnet, men de førhistoriske Sibirboerne hadde gått løs på denne også. Tynne, lange flak hadde blitt skåret av, og disse flakene ble sannsynligvis brukt til å lage våpen.

Dette er kjent fra andre steder hvor det er vanskelig å finne bergarter som passer som våpen.

Tidlige mennesker

Hvis denne mammuten ble drept for 45 000 år siden, er det også et tegn på at det fantes mennesker i området.

Det finnes mye bevis for bosetninger i området for rundt 30 000 år siden, men nå må historien skrives om, mener forskerne.

Samtidig som denne mammuten ble drept var det kanskje mye mammuter i Sibir, ifølge en annen studie. Disse forskerne har prøvd å rekonstruere hvordan mammutbestanden gikk opp og ned gjennom titusenvis av år, og de tror bestanden var på topp for rundt 45 000 år siden.

Dette betyr at det var massevis av mat og ressurser for dyktige jegere. De russiske arkeologene tror mennesker spredte seg i det nordlige Sibir på denne tiden.

Referanse: 

Pitulko mfl: Early human presence in the Arctic: Evidence from 45,000-year-old mammoth remains. Science, januar 2016. DOI: 10.1126/science.aad0554. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.