Hva er det egentlig vi synger om når vi framfører de mest kjente julesangene våre – i koret, i dusjen eller rundt juletreet?

Vel, er det noe de mest populære julesangene våre har til felles, så er det dette:

De er vanskelige å forstå.

Kanskje er ikke akkurat det så rart, når forskning.no her kan fortelle deg mer om hvordan noen av de mest populære julesangene våre ble til.

Forsto ikke bæret

Fartein Valen-Sendstad, førsteamanuensis på institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger, krøp til korset under et intervju med NRK i begynnelsen av desember.

Her kan du lese intervjuet på NRK.

Valen-Sendstad er både prestesønn og forsker, men måtte offentlig innrømme at heller ikke han som gutt forsto alle ord og uttrykk i mange av de julesangene han sang hjemme som barn.

Han har tidligere fortalt til forskning.no at de fleste julesanger er skrevet av menn og særlig av prester.

Salmene er fellesgods, og når tidene forandres må også salmene forandres for at de skal bli tatt imot og forstått. Ord og begreper som vi ikke forstår, bør det gjøres noe med, oppfordrer forskeren.

Men kona protesterer

Men han møter motbør fra sin kone.

Få i Norge har nemlig mer kunnskap om julesanger enn henne. Sølvi Vinnes har tatt mastergrad i dette litt spesielle temaet.

Vinnes er enig med mannen sin i at noen julesanger er vanskelige å forstå.

Men det gjør ikke noe, hevder hun.

– Julesalmer er som barneklær. Du bør kjøpe dem litt store for å ha noe å vokse inn i.

Julesalme-eksperten mener at tekstene i sangene virkelig er noe å vokse i.

– De skal åpne opp for det mystiske, mener Sølvi Vinnes, som nå utdanner seg til prest.

En sang til meditasjon

I masteroppgaven sin tok hun spesielt for seg de to danske salmedikterne Hans Adolph Brorson og Nikolai Frederik Severin Grundtvig.

Brorsons Mitt hjerte alltid vanker er en av hennes favoritter i julen.

Her kan du se sangen fremført av Ingebjørg Bratland: 

– Meditasjon er populært i vår travle hverdag. Denne julesangen, som er skrevet tidlig på 1700-tallet, ser ut til å være ment som en slags meditasjon, forteller hun.

– Den er farget av det jordsmonnet den er blitt til i: pietismens Danmark.

– Dette er før juletreets tid. Julekrybben står i sentrum for julefeiringen. Det var vanlig å meditere over Jesu føderom. I de to første versene inviteres vi til å samle tanker og følelser om den mørke stallen.

Verden var litt mørkere under pietismen. Men meditasjonen dreide seg om det samme som i dag: Du skal få hjelp til å finne en slags ro til fordypning.

Men alt er ikke bare mørkt i Mitt hjerte alltid vanker, påpeker Vinnes.

Lidenskapen til Jesubarnet

– I originalutgaven bruker Brorson et voksent kjærlighetsspråk, nærmest et erotisk språk, for å uttrykke sin lidenskap til Jesubarnet.

For eksempel skriver han om tusen kyss på Jesubarnets søte rosemunn.

Dette ble for sterk kost for senere generasjoner. I dagens versjon av den populære sangen synger vi noe annet.

Den store salmedikteren Brorson, som var hjelpeprest i en tysktalende del av Danmark, så det som sin oppgave å gi de dansktalende i prestegjeldet sitt noen danske julesanger. Derfor ga han i 1772 ut ti sanger, blant andre Mitt hjerte alltid vanker og Her kommer dine arme små.

Sistnevnte har ikke har noe med korte armer å gjøre.

Fant en hvit blomst i vinternatten

En annen av julesangforskeren og prestestudenten Sølvi Vinnes favoritter er Det hev ei rose sprunge.

Her kan du se sangen fremført, igjen av Ingebjørg Bratland: 

Mange tenker nok på en rød rose når de synger denne sangen. Vinnes har studert den nøye. Hun kan fortelle noe helt annet:

– Det kan ha vært en munk i Sør-Tyskland som skrev denne vakre sangen en gang på 1300-tallet eller 1400-tallet. Han var ute og gikk en tur en julaften. Da kom han over en hvit blomst som lyste opp i den kalde vinternatten.

Denne blomsten ble for ham et symbol for Jesubarnet. Han plukket den og tok den med til klosteret. Der plasserte han den foran et bilde av jomfru Maria, forteller Vinnes.

Antakelig var det en elig var det en helleborus niger – en hvit julerose – han plukket.

Nettopp denne vinterblomsten er de siste årene blitt en svært populær juleblomst i Norge. I år får du antakelig kjøpt den i de fleste blomsterbutikker.

Skrev julesang i psykose

Mange julesanger er skrevet i et tungt og ugjennomtrengelig språk. Men det gjelder ikke en annen av våre mest kjente julesanger, nemlig Deilig er den himmel blå. Så var da denne heller ikke skrevet for voksne, men for barn.

Dette er den første salmen den store, danske salmedikteren Grundtvig skrev.

Her kan du se Nidarosdomens guttekor synge sangen: 

Han var i perioder av livet sitt psykisk syk. Da han skrev den kjente julesangen, skal han ha vært inne i en periode med flere alvorlige psykoser. Kanskje var det en fredfull stund i en ellers slitsom tid at Grundtvig gikk ut i den kalde og stjerneklare desembernatten.

Der ble han inspirert til å ta imot julens mysterium. Som et lite barn.

– Det er ikke tilfeldig at han skriver en barnesang. Grundtvig var hele livet opptatt av at vi voksne må finne det barnlige i oss. At vi fornyes som mennesker, gjennom å bli som barn.

Fornyet salmesangen

Grundtvig ønsket sterkt å fornye salmesangen i Danmark.

Han ville ta i bruk eventyr og legender som gjorde inntrykk på folk. Han mente at også at prestene måtte trekke på populære eventyr og folkeviser, for å få med seg folk.

– Selv ble han veldig fasinert av fortellingene han hørte fra en gammel, forkrøplet dame som ofte satt på kjøkkenet i barndomshjemmet hans og fortalte historier.

Hun lærte han hva det vil si å være trollbundet av en fortellers ord. Det kan være gamle Marlene som inspirerte ham til å bruke en fortellende stil i denne første salmen, forteller Vinnes.

Grundtvig var, til tross for sin sykdom, svært produktiv. Han etterlot seg en stor mengde tekster. 

I Deilig er den himmel blå synger vi ”Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen. Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne, kommer vi til Jesu Krist.”

I den originale versjonen skrev han ikke vi, men dere. Grundtvig satte seg selv utenfor.

– Senere i livet forandrer han det til ”vi”. Jeg tror dette sier noe om hvilken situasjon han var i både psykisk  og åndelig da han skrev denne teksten, sier Sølvi Vinnes.