ILLUSTRASJONSFOTO. Nesesprayen kommer sannsynligvis ikke til å se ut som en klassisk tett-nese-spray. (Foto: Colourbox)

Nesespray kan hjelpe psykisk syke

Norske forskere er med på å utvikle en hormon-nesespray som kan gjøre livet litt lettere for psykisk syke.

Hormonet oksytocin har mange forskjellige jobber i kroppen.

Det setter i gang fødsler hos kvinner, det påvirker følelser som er i sving når du blir tiltrukket av noen, og det spiller roller i mange forskjellige funksjoner i kroppen.

Tidligere forskning har også vist at oksytocin påvirker sosiale forhold med andre mennesker.

Ole Andreassen, professor ved KG Jebsen-Senter for psykoseforskning ved Universitetet i Oslo, og ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

– Det kan gjøre folk mer sosiale og mindre mistenksomme mot andre mennesker, sier Ole A. Andreassen til forskning.no.

Han er professor og forsker ved NORMENT - KG Jebsen-Senter for psykoseforskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Andreassen har vært med på en ny studie om oksytocin-nesepray, som ble publisert i Translational Psychiatry. Studien er et samarbeid mellom forskningssenteret og selskapet OptiNose, som utvikler nesesprayen. Andreassen har ikke eierskap i bedriften.

Foskerne tenker seg at oksytocin-spray kan utvikles til å bli en medisin for pasienter som har problemer i sosiale situasjoner, slik som ved schizofreni eller autisme.

– For eksempel kan pasienter med psykoselidelser bli mistenksomme og føle at folk er ute etter dem, forteller Andreassen.

– Resultatene er veldig lovende, men det er viktig å huske at det er mye utviklingsarbeid som gjenstår før medikamentet eventuelt kan tas i bruk i vanlig behandling.

Forskerne bak den nye studien mener de ser tegn på at nesesprayen faktisk kan gjøre folk mer vennlig innstilt til andre mennesker.

Dobbeltblindet

Forskerne undersøkte hvordan nesesprayen fungerte på 16 forsøkspersoner med god helse.

Forsøkspersonene ble tilfeldig fordelt i forskjellige grupper under forsøket. Noen fikk nesespray med oksytocin, noen fikk placebo, og noen fikk oxytocin rett i blodet, samtidig som de fikk nesespray.

Det var også en dobbelblindet studie, så deltakerne visste ikke hvilken gruppe de var i, og forsøkslederne visste ikke hvem av deltagerne som hadde fått medikament eller placebo før etter forsøket var over.

Men hvordan tester forskerne om folk har blitt mer eller mindre sosiale?

Deltagerne fikk se en bildeserie med forskjellige ansikter. Disse ansiktene hadde tvetydige ansiktsuttrykk, og forsøkspersonene skulle bedømme hva slags humør de var i.

Det viste seg at de som hadde fått nesesprayen var oppfattet ansiktene som mindre sinte sammenlignet med de som ikke hadde fått sprayen.

Hvorfor nesespray?

– Effekten av oksytocin ute i kroppen er velkjent, men er vanskelig å få inn i hjernen. Vi ville teste ut om den kan leveres til hjernen gjennom nesespray, forteller Andreassen.

Nesesprayen leveres ganske langt opp i nesen, i nærheten av luktnervene. Teorien er at oksytocinet transporteres til hjernen gjennom nervene, og påvirker hvordan en person fungerer i sosiale situasjoner.

– Hormonet har mange forskjellige effekter i hjernen, men man kan ikke ta en oksytocin-tablett og få den samme effekten.

Forskerne fant heller ikke den samme effekten da forsøkspersonene fikk hormonet i blodet.

Andreassen forteller at det er mye arbeid som gjenstår før de har funnet den beste måten å levere medisinen på, og at det trengs mer forskning.

16 personer

Men hvis medisinen skal testes ut, hvorfor ikke bruke mer enn 16 forsøkspersoner?

– Vi leter etter effekter på enkeltpersoner, så da må effekten være stor nok til at den kan måles med få forsøkspersoner, sier Andreassen.

Han forklarer at det er viktig at de finner effekter på få mennesker. Hvis de hadde måttet bruke mange forsøkspersoner for å finne effekter, hadde medisinen kanskje ikke fungert godt nok til å kunne bli medisin for enkeltpersoner.

Oksytocin bare bra?

Det har blitt gjort mye forskning på hormonet de siste årene, og ikke all forskning viser at oksytocin har gode effekter hos alle mennesker.

En studie fra 2010 undersøkte 31 menn som fikk oksytocin som nesespray. De skulle også fylle ut omfattende spørreskjemaer som skulle kartlegge hva slags sosiale bånd de hadde til familie og venner.

De ble også spurt om hva slags forhold de hadde til mødrene sine da de vokste opp.

De som hadde mer angstfylte forhold til mødrene sine fra før, husket forholdet som enda verre etter at de hadde fått oksytocin.

Det motsatte gjaldt for folk som hadde gode forhold til mødrene sine. De husket det som enda bedre.

– Det er forskjell på folk, og vi sier ikke at dette er et vidundermiddel, sier Andreassen.

– Men i våre forsøk har vi ikke sett noe som tilsier at dette ikke fungerer gunstig.

– Mye av motivasjonen vår for å gjøre disse forsøkene er muligheten for å utvikle nye medisiner. Mange psykiatriske medisiner har en del bivirkninger, men nesesprayen vil kanskje ha mindre alvorlige bivirkninger.

– Det er fortsatt et langt stykke til dette kan bli et ferdig utviklet produkt, sier Andreassen.

Dette var et såkalt fase I-forsøk, hvor medisinen testes på en liten gruppe med friske voksne. Senere må medisinen testes på en liten gruppe pasienter, og så må det testes på en stor gruppe pasienter.

Referanse:

D.S. Quintana mfl: Low-dose oxytocin delivered intranasally with Breath Powered device affects social-cognitive behavior: a randomized four-way crossover trial with nasal cavity dimension assessment. Translational Psychiatry, juli 2015. DOI: 10.1038/tp.2015.93.

Jennifer A. Bartz mfl: Effects of oxytocin on recollections of maternal care and closeness. PNAS, desember 2010. DOI: 10.1073/pnas.1012669107. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS