Kvinner og menn har svært ulike oppfatninger av hva en drømmepartner er. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Drømmepartneren avslører stort sprik mellom kvinner og menn
Når det gjelder kvalitetene vi ønsker i en kjærlighetspartner, er kjønnsforskjellene mye større enn det forskere tidligere har trodd.
Hvor viktig er det at kjæresten er god til å lage mat? Eller at han er trofast? Dette er spørsmål over ti tusen kvinner og menn fra 33 forskjellige land og 37 ulike kulturer har svart på i en ny amerikansk studie. De ble bedt om å vurdere en hel rekke egenskaper og hvorvidt disse var uunnværlige i en potensiell partner.
Forskerne kom med dette frem til at de kunne forutsi kjønnet til en person med 92,2 prosents sikkerhet bare basert på hva han eller hun så etter hos en partner.
De fant det samme mønsteret av kjønnsforskjeller i alle de ulike landene. Dette kan tyde på at det ikke bare er kultur som bestemmer hva vi ser etter i en partner.
– Disse funnene gir støtte til teorien om at menn og kvinner, opp gjennom deres evolusjonære historie, har møtt svært ulike utfordringer når det kommer til å gjøre et bra valg av partner, skriver han som har ledet studien, evolusjonspsykolog Daniel Conroy-Beam i en e-post til forskning.no.
Selv om begge kjønn først og fremst ser ut til å søke en snill og lojal partner ved god helse, så er det andre kvaliteter menn og kvinner ser ut til å prioritere ganske ulikt.
Kvinner og menn fra 33 ulike land i 6 ulike verdensdeler deltok
Afrika: Nigeria, Sør-Afrika og Zambia
Asia: Kina, India, Indonesia, Iran, Israel, Japan og Taiwan
Europa: Belgia, Bulgaria, Estland, Frankrike, Finland, Hellas, Irland, Italia, Jugoslavia, Nederland, Norge, Polen, Spania, Storbritannia, Sverige og Tyskland
Nord-Amerika: Canada og USA
Oseanea: Australia og New Zealand
Sør-Amerika: Brasil, Colombia og Venezuela
Ambisjoner og fruktbarhet
Kvinner foretrekker en eldre, ambisiøs partner med gode økonomiske utsikter. Menn vil helst ha en yngre, fysisk attraktiv partner.
Det å gå gravid i ni måneder for så å måtte bruke enorme mengder energi på å produsere melk til et barn er ingen spøk. Teorien er at den første kvinnen som klarte å skaffe en partner som hadde midler til å hjelpe henne med å skaffe mat og ly, fikk muligheten til å få flere barn enn de som valgte mindre ressurssterke partnere. I den forstand kan det å foretrekke rette typen mann ha vært en mekanisme som indirekte bidro til å øke barnas sjanse for å overleve. Døtrene arvet morens preferanse for ressurssterke menn, og kunne på denne måten sørge for sine egne barns overlevelse.
Slik kan preferansen ha blitt forsterket over mange generasjoner, og blitt med oss inn i det moderne samfunnet. Basert på dette kan vi, ifølge Conroy-Beam, forvente at kvinner har en tendens til å være ute etter en trofast og ambisiøs partner med høy status, ettersom dette er trekk som forbindes med evnen til å skaffe ressurser.
Mannen har på sin side hatt litt andre utfordringer rundt det å få barn.
– Et pent ytre er et hint om kvinnens fruktbarhet. Slike hint er viktige siden eggløsning hos mennesker ellers er maskert. Det å klare å gjenkjenne slike hint har, historisk sett, vært et fortrinn for mannen ettersom det har økt hans sjanser for å pare seg med en fruktbar kvinne.
Forskerne vet fortsatt ikke om de generelle kjønnsforskjellene er større en de individuelle variasjonene rundt hva man ønsker seg hos en partner. Det er mange faktorer som bidrar til de individuelle forskjellene. Blant annet har det mye å si om man er ute etter fast følge eller en flyktig flørt.
Begrenset metode
Leif Edward Ottesen Kennair, evolusjonspsykolog ved NTNU, mener de nye funnene er spennende.
- Før har man bare vurdert ett og ett trekk av gangen, som for eksempel alderpreferanse eller høydepreferanse. Men nå har man samlet mange trekk i en og samme studie og fått ut et mål på den totale forskjellen mellom menn og kvinners partnerpreferanser generelt. Det er nå vi ser det veldig tydelige bildet.
Ifølge ham er det ikke funnet mange store ulikheter i personlighet mellom menn og kvinner, men når det kommer til å velge partner er vi slående forskjellige.
Men det er ikke slik at forskerne ut ifra denne studien konkluderer med at forskjellene er et resultat av evolusjon.
– Men vi har en teori som går ut på at menn og kvinner har, på grunn av deres ulike evolusjonære utfordringer, utviklet forskjellige psykologiske mekanismer som ligger til grunn for partnervalg. Denne teorien er det mulig å teste, og hittil er det den teorien som aller best predikerer seksuell atferd og partnervalgsatferd.
Det at de samme kjønnsforskjellene finnes i så mange ulike kulturer, er noe forskerne mener gir styrke til denne teorien.
– Men disse kulturene er kanskje ikke forskjellige nok, påpeker Kennair.
Metoden som forskerne har brukt i studien, får kritikk av biolog Terje Bongard ved Norsk institutt for naturforskning.
– Utspørring er en begrenset metode som gjør det vanskelig å si noe om hvilke mekanismer som ligger bak disse preferansene, sier Bongard, som har doktorgrad i menneskelig atferd.
Selv er han opptatt av å finne ut av hvordan vi mennesker reagerer på medfødte følelser avhengig av hvilken situasjon vi befinner oss i. Her kan kultur spille en viktig rolle.
Likestilling påvirker
Til tross for at forskerne fant de samme kjønnsforskjellene i alle de 37 kulturene, viste likevel studien at forskjellene var litt mindre der likestillingen sto sterkere. Conroy-Beam tror uansett man vil kunne se de samme kjønnsforskjellene i et helt likestilt samfunn.
– Faktisk så er det nettopp dette våre data viser. Kjønnsdiskriminering ser ikke ut til å skape kjønnsforskjeller. Det er heller slik at diskriminering forsterker allerede eksisterende forskjeller.
Han understreker at kultur ikke er en motsetning til evolusjon.
– Kultur påvirker atferden vår fordi vi har utviklet oss til å bli en kulturell art.
Referanse:
Daniel Conroy-Beam mfl: How Sexually Dimorphic are Human Mate Preferences. Personality and Social Psychology Bulletin, august 2015. Sammendrag.