Denne biten av en menneskelignende lillefinger kan ha tilhørt en av våre forfedre. (Foto: Jason Heaton)
Dette kan være verdens hittil eldste finger fra et fortidsmenneske
Den ligner mer på oss enn andre fra den tida. Lillefingeren tyder på at eieren brukte verktøy og holdt seg på bakken for nærmere to millioner år siden.
De kaller den OH86, den lille beinbiten fra en finger funnet i Tanzania. Sannsynligvis var den del av den venstre lillefingeren til en av menneskets slektninger som levde der for mer enn 1,84 millioner år siden.
Foreløpig vet den internasjonale forskergruppa som står bak analysen av funnet ikke hvilken gruppe i evolusjonen dette menneskelignende vesenet tilhører.
Eieren av fingeren levde samtidig med apemenneskene Paranthropus boisei og Homo habilis, sistnevnte stammer vi fra.
Men lillefingeren er ikke som fingrene til disse to gruppene. Den ligner mer på våre egne fingre, og kan være en viktig brikke i utviklingen mot det moderne mennesket.
Brukte verktøy
Et spennende funn, synes Petter Bøckman, zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum i Oslo.
For selv om biten på 3,6 centimeter er et lite fossil, kan den trolig si oss en del om eieren.
Fingerleddet er rettere og kortere enn det som tilhørte apemenneskene. Det tilhører sannsynligvis en hånd som presist kunne gripe verktøy og våpen. Slike hender har litt lengre tommelfinger og litt kortere pekefinger.
– Med en slik hånd kan du lage redskaper. Og du oppholder deg ikke lenger i trærne, sier Bøckman.
Klatret ikke i trær
Våre forfedre kom seg ned fra trærne lenge før dette, men en del av dem beholdt evnen til å klatre, forklarer Bøckman. Den eneste muligheten til å berge seg fra farlige dyr på bakken var ofte å gjemme seg i trærne. Men eieren av den nyoppdagede fingeren trengte tydeligvis ikke å gjøre det for å overleve.
– Var denne smartere enn sine samtidskamerater?
– Ja, de må ha hatt en annen sosial struktur. Det at de ikke kunne klatre i trær, betyr at de var flinkere til å forsvare seg mot rovdyr, at de kunne lage redskaper og våpen.
– De var sannsynligvis selv rovdyr, de jaktet i motsetning til apemenneskene på den tida. Og rovdyr er alltid smartere enn planteetere – du må være smartere enn maten du spiser.
Større enn andre nærmennesker
Det nye bekjentskapet var nok også større enn det vesle apemennesket Homo habilis, som rekker voksne mennesker til navlen.
Annonse
Kanskje tilhører fingeren vår forfader Homo erectus, etterkommeren etter Homo habilis som fortsatt levde på den tida. Homo erectus var langt mer avansert. Eller kanskje den er en tidlig versjon på vei mot Homo erectus.
I så fall er dette det tidligste funnet av en Homo erectus-finger i Afrika. Det er også funnet en 1,95 millioner år gammel erectus-lignende hofte i Kenya, men det er få sikre spor så langt tilbake i tid.
– Dette er det første glimtet av flere fossiler som kanskje kan finnes der ute, sier Bøckman.
Arkeologene har funnet verktøy av stein som ble brukt for flere millioner år siden. Men hvem fant opp verktøy først? Det er forskerne uenige om.
Merkelige kombinasjoner
Den internasjonale forskergruppa tror at det var typen de har funnet, ikke Homo habilis, som brukte verktøyene i Afrika for rundt to millioner år siden. Mens andre forskere mener det er umulig å si med utgangspunkt i en bit av en lillefinger.
– Dette beinet sier ingenting om hva hånda, og i hvert fall ikke resten av skjelettet, så ut som, sier Tracy L. Kivell ved University of Kent i England til nyhetsbyrået AFP, ifølge Phys.org.
– Er det noe de siste årenes oppdagelser av fossiler har lært oss, så er det at merkelige kombinasjoner av menneskelignende trekk og mer primitive trekk heller er regelen enn unntaket, særlig fra denne tida, sier Kivell.
– Det er alltid fristende å erklære nye funn som selve forfaderen vår, men vi vet lite, konkluderer Bøckman.
Den internasjonale forskergruppa skriver selv at det er vanskelig å avgjøre noe særlig ut fra den vesle fingerbiten. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til fossilene fra den tida. Og stadig nye funn gjør bildet mer komplekst.
Det blir garantert flere diskusjoner om den nye oppdagelsen også.