En hule i Batadomba-lena på Sri Lanka, hvor noen av de eldste fossile tennene ble funnet.

Tenner avslører menneskets liv i regnskogen

Urtidmennesker har bosatt seg i tropiske regnskoger tidligere enn antatt, mener forskere.

6.4 2015 05:00

Selv om regnskogen er selve stereotypen på frodighet og ressursoverflod, er det ikke nødvendigvis noe godt sted å leve.

Farlig og fuktig

Regnskogen er farlig og fuktig. Det er vanskelig å navigere gjennom den tette vegetasjonen, og det er ikke så mange åpenbare matplanter som man skulle tro. Menneskene som bor i regnskogen, har måttet tilpasse seg et ugjestmildt klima, og de har lært seg overlevelsesteknikker og tilegnet seg kunnskap gjennom mange tusen år.

Derfor tror noen forskere at menneskeheten spredde seg relativt sent til verdens regnskoger. Det tidligste beviset for mennesker som levde nesten bare på mat fra regnskogen, skal være rundt 10 000 år gammelt, ifølge en forskningsartikkel publisert i Science.

Srilankiske og britiske forskere mener nå de har funnet spor som viser at folk levde av regnskogen for minst 20 000 år siden.

Sri Lanka

Øya utenfor sørøstkysten av India har vært bebodd av mennesker i lang tid. Det finnes arkeologiske bevis for 125 000 år gamle boplasser på Sri Lanka.

Den relativt lille øya har også et unikt klima, hvor noen områder får veldig mye regn, mens andre deler kan være ganske tørre. Sri Lanka har også en ganske stor tropisk regnskog.

Forskerne har analysert tenner fra 26 forskjellige mennesker. Disse prehistoriske menneskene levde for mellom 20 000 og 3000 år siden, og funnene er gjort på tre forskjellige steder på Sri Lanka.

Funnene er gjort på steder med forskjellig klima, fra tett regnskog til mer åpne gressletter.


Sri Lanka sett fra romfergen.

Den arkeologiske tannpirkeren

Emaljen til de eldgamle tennene hadde en historie å fortelle om kostholdet til de forhistoriske menneskene. Planter som vokser i tropiske regnskoger, har en egen karbonisotop-signatur som forskerne kan finne i emaljen.

Regnskogsplanter bærer preg av å ha vokst under de tette trekronene, som slipper lite lys ned på skogbunnen. På samme måte vil planter som vokser i mer åpent landskap, også ha sin egen signatur.

Nesten alle tennene viste at de tidlige srilankerne levde nesten utelukkende på mat som ble funnet i regnskogsområder. De yngste tennene skilte seg ut, og viste at srilankerne som levde for 3000 år siden, ikke brukte regnskogene til matsanking. Denne perioden skiller seg også ut, siden jordbruk begynte å bli stort på denne tiden.

Nesten bare regnskog-mat

Tidligere forskning har vist at mennesker kan ha levd i regnskogen for så lenge som 45 000 år siden. Men det er uklart om de faktisk bodde hele året i skogen, eller om de bare var der i korte perioder for å lete etter mat, ifølge forskerne bak den nye artikkelen.

– Vår forskning viser at de tidlige menneskene på Sri Lanka klarte å overleve nesten bare på mat fra regnskogen, uten å måtte bevege seg inn i andre miljøer, sier Patrick Roberts i en pressemelding. Han er hovedforfatter bak artikkelen og forsker ved Oxford-universitetet.

Forskergruppen bak denne nye artikkelen mener dermed at man kan slå fast at mennesker flyttet inn i regnskogsområder tidligere enn det har vært bevis for før, i hvert fall på Sri Lanka.

Gamle tenner

Ved å undersøke tennene til fortidsmennesker kan man finne ut mye om hva slags matvaner de hadde, og hvilke forhold disse folkene levde under.

Blant annet viste 1,8 millioner år gamle tenner som ble funnet i Georgia at oldtidsmenneskene brukte tannpirkere, og at de hadde forskjellige matlagingsredskaper.

Referanser:

Patrick Roberts: Direct evidence for human reliance on rainforest resources in late Pleistocene Sri Lanka. Science, mars 2015. DOI: 10.1126/science.aaa1230. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse