Foucaults pendel i Museo Nazionale della Scienza e Tecnica i Milano i Italia. (Foto: Ben Ostrowsky, Wikimedia commons)

Forskeren forteller: Solformørkelsen setter nobelprisvinner på prøve

Hva om solformørkelsen kan fortelle oss ting om gravitasjonen som vi ikke helt skjønner i dag?

Den franske økonomen Maurice Allais, som levde fra 1911 til 2010, fikk Nobelprisen i økonomi i 1988. Han hadde også en stor lidenskap for fysikk, og spesielt målinger med pendler.

Allerede i 1851 hadde Jean Bernard Léon Foucault vist at man kunne måle at jorda roterte med en pendel med langt oppheng, i dag velkjent som Foucaults pendel.

Her er Foucaults pendel i Realfagbygget ved NTNU i Trondheim. Pinner er plassert rundt pendelen og blir slått ned etter hvert som pendelen snur. (Foto: Stereohode/Wikimedia commons)

Det finnes minst tre Foucaults pendler i Norge: en ved universitetet i Oslo, en ved universitetet i Trondheim og en ved Vitenfabrikken i Sandnes.

Endringer under solformørkelsene

Allais studerte over lengre tid bevegelsen i en nøyaktig pendel og observerte en uventet endering i pendelens bevegelse ved en solformørkelse i 1954 og igjen under en solformørkelse i 1959.

Flere forskerteam har funnet tilsvarende effekter under solformørkelser som Allais, og denne pendeleffekten er blitt kjent som Allais-effekten.

Det diskuteres fortsatt om dette er en virkelig effekt eller om det har vært gjort feil eller unøyaktigheter under målingene. En rekke ulike forklaringshypoteser er også fremsatt, alt fra forslag om at atmosfæren kjøles ned, som igjen påvirker pendelen, til at det kan være noe med gravitasjonen vi ikke fullt ut skjønner med dagens matematiske modeller.

95,4 prosent solformørkelse

Fredag er det en total solformørkelse på Svalbard, 95,4 prosent solformørkelse i Tromsø, 93,4 prosent solformørkelse i Trondheim og 88,6 prosent solformørkelse i Oslo.

Som økonom med stor interesse for fysikk har jeg oppfordret miljøene i Norge til å gjøre pendelforsøk ved den kommende solformørkelsen. Astrofysikkmiljøet i Oslo er nå i gang med å forberede seg på å få i gang et pendelforsøk. De har videre tipset forskermiljøer i Trondheim, Tromsø og Svalbard om denne unike muligheten.

Maurice Allais var lidenskapelig opptatt av målinger med pendler. (Foto: Studio Harcourt Paris/Wikimedia commons)

Det er over 46 år til neste gang vi har en full solformørkelse i Norge. Forhåpentligvis kan de norske miljøene være med på å bekrefte eller falsifisere Allais-effekten.

Flere vil teste Allais-effekten

Utenlandske forskerteam er også på ballen for å teste økonomen Allais. Et forskerteam i Romania ledet av Professor Dimitrie Olenici og Thomas Goodei vil kontinuerlig observere en pendel i tre døgn. De vil se etter både endring i gradeforskyvning og endring i pendelhastighet under solformørkelsen og sammenligne med data fra både før og etter formørkelsen.

Professor Olenici har tidligere gjort ett stort antall slike eksperimenter i ulike land og mener å ha bekreftet Allais-effekten. Solformørkelsen i Romania er imidlertid kun 59 prosent denne gang, og de kan derfor forvente betydelig mindre utslag enn man kan forvente å måle i Norge, dersom det faktisk er en Allais-effekt.

For at forskning skal få gjennomslag, er det også viktig at flere uavhengige grupper bekrefter eller avkrefter Allais-effekten.

Allais fikk nobelprisen i økonomi for sine studier av effesisente-markeder. Om solformørkelsen også vil påvirke aksjemarkedet, tviler jeg på, men hvem vet, kanskje det blir liten aktivitet om mange nok i finansbransjen tar seg noen timer fri for å observere solformørkelsen.

En ting er sikkert: det blir mørkt noen timer fredag 20. mars!

Powered by Labrador CMS