Utsnitt av en helleristning i Kville i Sverige. Dette forestiller kanskje en kobberplate fra Kypros, ifølge en ny studie. (Foto: A. Mederos)

Er det valuta fra Kypros vi ser i helleristningene?

Kanskje handlet skandinavene med middelhavslandene allerede for flere tusen år siden.

Oksehudsbarrer

Oksehudsbarrer (på engelsk kalles de oxhide ingots) var rene kobberbarrer som kunne veie opptil 40 kilo.

De kalles oksehudsbarrer på grunn av formen, som likner et okseskinn, med en utstikker i hvert hjørne.

De ble antakelig støpt i denne formen fordi det gjorde dem enkle å stable, frakte og bære.

Det er funnet oksehudsbarrer som veier alt fra 10 til snaue 40 kilo.

Barrene ble produsert i enormt antall i perioden 1600 til 1200 f. Kr., De ble fraktet med skip, og faraoene i Egypt var blant dem som sendte bestillingsliste til utvinningsstedene.

I et skipsvrak fra sen bronsealder som ble funnet utenfor den tyrkiske kysten, fant man 354 oksehudsbarrer som tilsammen veide ti tonn. Man fant også 31 halve barrer, som bare hadde to håndtak.I tillegg inneholdt skipet 121 andre kobberenheter med andre former, og omtrent ett tonn med tinn, som blandet med kopper ville gi cirka 11 tonn med bronse.

Kilder: Wikipedia og Johan Ling

 

En teori har vært at de små firkantede figurene som finnes i skandinaviske helleristninger fra bronsealderen, skulle forestille klesplagg.

Kobberplater

Nå taler en ny studie for at de kan være avbildninger av kobberplater til bruk i internasjonal handel, og at disse kobberplatene kan ha vært fra så langt sør som Kypros. Kypros var en storprodusent av kobber i bronsealderen. Kobber var ekstremt etterspurt. Det ble blandet med tinn for å bli til bronse. Bronsen ble brukt til å støpe verktøy, våpen og kunst.

Bronsealderen plasserer seg i litt ulike tidsperioder i ulike deler av verden, men den eurasiske bronsealderen varte fra for drøyt 5000 til snaut 3000 år siden. I denne perioden klarte menneskene å bygge internasjonale nettverk gode nok til å utveksle kunnskap, og til utvikle teknikk og kunstnerisk kreativitet.

Men det finnes ingen skriftlige kilder fra denne tiden i Norden, og det har vært vanskelig å si sikkert om det var kontakt mellom områdene i nord og middelhavsboerne for så lenge siden.

Kobberplate fra bronsealderen. Disse kalles oksehudsbarre på grunn av formen de har, som ligner et okseskinn. De består av rent kobber, og ble smeltet sammen med tinn for å støpes om til bronse. Denne er utstilt på Heraklion arkeologiske museum på Kreta. (Foto: Chris73, Wikimedia Commons)

Ideen om at firkantfigurene i helleristningene kunne forestille kobberplater, er ikke helt ny. Den svenske arkeologen Lasse Bengtsson hadde allerede på 1990-tallet spurt seg om dette, men han publiserte aldri forskning om det.

– Han fortalte dette til meg i nyere tid, men da kjente jeg fremdeles ikke til disse formene, sier Johan Ling, en av arkeologene som nå har publisert artikkelen i tidsskriftet Antiquity.

Han og kollegaer holdt da på med analyser av bronsegjenstander funnet i Sverige, med mål om å finne ut hvor kobberet i blandingene stammet fra. Ling tok derfor en titt på helleristningene der de mystiske firkantede figurene fantes.

Besøkte helleristningene

I forbindelse med en konferanse i Sverige, fikk forskere fra Middelhavsområdet være med til et av helleristningsfeltene for å gi sin mening om figurene.

– De begynte nesten å skrike, sier Ling.

Fire forskere mente uavhengig av hverandre at figurene måtte forestille slike kobberplater.

Sammen begynte de å flette sammen informasjonen de hadde. Når hadde slike kobberbarrer vært i bruk? Hvor gamle var helleristningene fra? Hvor var sammenhengen?

Samme periode

– De fortalte meg at vi kan datere kobberplatene til et sted fra 1600 til 1400 år før Kristus. Da sa jeg at de firkantede figurene ligger ved siden av skipstegninger som vi kan datere til samme tid, sier Ling til forskning.no.

På båten ser vi noe som kan være en avbildning av en kopperbarre. Dette er et utsnitt fra en helleristning i Norrköping i Sverige. Denne typen skip regner forskerne at er fra perioden 1400 til 1300 år f. Kr. (Foto: Catarina Bertilsson)

I høst publiserte Ling og kollegaer isotopanalyser av svenske bronsegjenstander som tyder på at flere av dem var laget med kobber fra det vestlige middelhavsområdet og Alpene. 

Det er sammen at disse to funnene er den hittil sterkeste indikasjonen på at folk i Nord-Europa var i kontakt med middelhavslandene for så lenge som 3500 år siden. Det er en teori som forskere har hatt i 100 år, men som har vært vanskelig å bevise.

Johan Ling understreker overfor forskning.no at det fremdeles er vanskelig å si om nordboerne reiste helt til disse landene selv, eller om handlet lenger nord i Europa.

Må ha sett barrene selv

Figurene i helleristningene i seg selv hadde ikke vært nok til å konkludere med en reisevirksomhet fra nord til sør i Europa i bronsealderen, mener Kalle Sognnes. Han er professor emeritus i arkeologi fra NTNU, og har kommentert den nye studien til Ling og Zofia Stos-Gale i Antiquity.

– Disse helleristningene er et nordisk fenomen, og de ble etter all sannsynlighet laget av lokale kunstnere. Vi må anta at de forestilte noe risterne selv hadde sett. Er dette bilder av kobberbarrer, må det bety at de har vært ute og reist og sett slike barrer ved Middelhavet, eller at barrene ble fraktet nordover og avbildet på steder der ble vist frem eller smeltet ned. De aller fleste bronsegjenstandene som er funnet i Norden, er støpt her, sier Sognnes.

Bronsegjenstander som kan spores til Sentral-Europa, er funnet i Norge, for eksempel ble sverd som antas å være laget i Sentral-Europa, funnet så langt nord som i Lofoten, i Steigen kommune. Og i sommer fant arkeologer rav fra Baltikum på en steinalderboplass i Troms.

– Det overrasker meg ikke at det kan ha kommet bronse helt fra sør i Europa og opp til Skandinavia. Vi vet at rav ble fraktet motsatt vei fra Danmark og Baltikum, sier Sognnes.

En lang reise

Han har i sin kommentar til studien reflektert rundt hvordan en handelsreise fra nord til sør eller fra sør til nord kunne være mulig på denne tiden. Han tror at det må ha vært system som tilrettela for dette, i større grad enn vi har tenkt hittil.

– Som jeg ser det, må det ha vært et ganske godt system. Man kunne ha reist rundt kontinentet via Biscayabukta, men det ville ta veldig lang tid. Hvis man har dratt langs elvene fra Østersjøen og ned i Adriaterhavet eller Svartehavet, må man reist både til lands og vanns. Flere omlastninger var nødvendig. Det betyr at det kan ha vært mulighet for å låne eller leie båter langs veien.

Ut fra funn i graver som tyder på at bare visse mennesker i samfunnet ble beæret med en rik grav, kan vi tolke at bronsealdersamfunnet var et hierarkisk samfunn. Europa var spredt bosatt, og det var ikke snakk om byer på denne tiden. Det kan likevel ha vært mennesker langs veien som krevde deler av godset ditt for å la deg komme videre på reisen, tenker Sognnes seg. 

– Skal man prøve å tvinge seg frem gjennom Europa, må man være mange og være forberedt på og utrustet til å måtte slå seg vei. Høyst sannsynlig var mellomeuropeerne bedre utrustet i så måte enn nordboerne.

Det må ha vært nødvendig å reise i grupper på turen, som kan ha tatt flere måneder, mener han.

– Hvis du drar på en slik ekspedisjon, drar du ikke alene. Du bør være ganske godt utstyrt, du må ha med deg folk og kanskje en styrke.Du må ha tilgang til båter for å frakte folk og varer, samt at du må ha folk til å passe på båtene når du forlater dem for å dra videre til neste elv eller hav. 

Referanse:

J. Ling, Z. Stos-Gale, Representations of oxhide ingots in Scandinavian rock art: the sketchbook of a Bronze Age traveller? Antiquity, februar 2015.

Powered by Labrador CMS