Hvert år rammes rundt 2000 kvinner i Norge av brystkreft.

Nytt brystkreft-gen funnet

Forskere har gjort en ny kobling mellom et bestemt gen og den mest aggressive formen for brystkreft.

14.1 2015 05:00

Forskere ved det britiske genforskningssenteret, Wellcome Trust Sanger Institute, mener å ha identifisert et gen som er svært aktivt i en type aggressiv brystkreft, såkalt basal-lignende brystkreft. 15-20 prosent av brystkreftpasienter har denne typen kreft. Genet heter BCL11A.

Forskerne har undersøkt gener hos 3000 pasienter, og funnet at genet er svært aktivt i omtrent åtte av ti med basal-lignende brystkreft. Fra før kjenner man bare til en håndfull genavvik som er knyttet til utviklingen av denne aggressive formen for brystkreft.

I tillegg gjorde de forsøk med både museceller og menneskeceller.

- Studiene våre av menneskeceller markerte tydelig BCL11A som et gen som driver utviklingen av basal-lignende brystkreft. Vi viste også at det å legge til et aktivt BCL11A-gen fra menneske til en brystcelle fra menneske eller mus, i laboratorium, fikk disse cellene til å oppføre seg som kreftceller.

Det sier Walid Khaled, en av forskerne bak studien, fra Wellcome Trust Sanger Insitute og Department of Pharmacology ved University of Cambridge, i en pressemelding.

Solid, men vil ta tid

Anne-Lise Børresen-Dale er en av Norges fremste brystkreftforskere og leder en forskergruppe som forsker på brystkreftgener, ved Radiumhospitalet i Oslo.

Hun sier at man ikke kjenner til så mange gener som er aktive i denne typen brystkreft. Hun sier også at studien til forskerne som har identifisert det nye brystkreft-genet er god.

- Studien kommer fra en sterk gruppe og er meget solid. Den viser at proteinet som dette genet koder for har en viktig rolle i utvikling av basal-lignende brystkreft.

Men funnet av genet kommer ikke brystkreftbehandlingen til gode med det første.

- Det trengs mye mer forskning for å forstå hvordan man kan utnytte dette i behandling av pasientene, men det blir en viktig markør å ta hensyn til når man gjør nye studier, sier Børresen-Dale til forskning.no.

Blant annet kan det kanskje brukes for å videre dele inn pasientene med den typen kreft som det her gjelder, i flere kategorier, i studier hvor man prøver ut ny terapi, for eksempel immunterapi, tror hun.

Gentesting for brystkreft

Det kan være både smertefullt og nyttig å få vite at man genetisk er spesielt utsatt for alvorlig sykdom.

I 2013 gikk den amerikanske skuespilleren Angelina Jolie ut offentlig og fortalte at hun hadde fjernet begge brystene fordi en gentest avslørte at hun var bærer av et slikt gen, BRCA-1.

I månedene som fulgte, økte henvisningene til slike gentester til Oslo Universitetssykehus med 70 prosent. Ett år etter fikk sykehuset fremdeles 50 prosent flere slike henvendelser, enn før nyheten om Jolies avgjørelse.

Referanse:

W. Khaled, BCL11A is a triple-negative breast cancer gene with critical functions in stem and progenitor cells, Nature Communications, 9. januar 2015, sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord