Roboten ‘Danger, Squirrel Nutkin!' fra 2009 bruker datasyn til å skanne omgivelsene for rovdyr som jakter på ekorn. For eksempel hauker, rever og mennesker. Skulle en fare nærme seg, advarer roboten de ekornene som holder i nærheten, ved å «snakke» til dem på deres eget «språk» – nemlig spesielle haleslag.

Robot skal kommunisere med dyr

En amerikansk robotbygger har slått seg sammen med danske biologer og robotforskere. Målet er å bygge en robot som kan kommunisere med dyr. 

11.12 2014 05:00

Hvis du i de kommende ukene besøker København, kan du komme til å støte på en robot som prater med en skjære. Det er snakk om et nokså utradisjonelt kunst- og forskningsprosjekt.

Frem til februar gjester den amerikanske robotbyggeren og kunstneren Ian Ingram Københavns Universitet, og sammen med robotforskere og biologer skal han skape en robot som kan kommunisere med et fortsatt ikke utvalgt dyr.

– Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hvilket dyr roboten skal kommunisere med. Men det kan godt bli en skjære, for dem møter jeg hele tiden her i København.

– Det kunne også være artig å kommunisere med et vanndyr – for eksempel en manet, hvis det er mulig, sier Ingram.

Danger, Squirrel Nutkin!  (2009)

Kommuniserer med firfisler

Normalt tenker vi på en robot som en maskin som skal kunne fungere sammen med mennesker. Men den amerikanske kunstneren har mange års erfaring med å lage roboter som kan kommunisere med dyr. Blant annet ekorn, maur og firfisler.

Ingram forsøker å skape roboter som fungerer på dyrs premisser.

– Jeg har akkurat laget en robot som interagerer med noen firfisler som er veldig vanlige der jeg bor, i California. Firfislene hevder territoriene sine ved å løfte seg opp og ned – omtrent som armbøyninger.

– Roboten ligner ikke en firfisle i formen. Men den kan utføre lignende bevegelser.

– Roboten har kameraer som leser av hva som foregår foran den. Hvis det kommer et firfisle og tar «armbøyninger», så vil den svare på samme måte. Og da er det en interaksjon. Noe mennesker kan iaktta, men ikke med sikkerhet forstå, forteller Ingram.

Han hadde allerede satt seg grundig inn i kommunikasjonsmønstrene hos firfislene. Han snakket med biologer og fant ut at armbøyningskamp om territorier ble vunnet av den firfisla som kunne holde seg høyest oppe i lengst tid.

Det skulle imidlertid vise seg at roboten var litt for flink. Ingram hadde gjennom et helt år gjort hagen sin attraktiv for firfisler, slik at roboten skulle ha noen å kommunisere med.

Men etter et døgn var alle firfislene borte.

– Det kan selvfølgelig være de bare synes roboten var urovekkende, sier Ingram.

Gap Crack Gang (2013)

Biolog: Kommunikasjon med dyr er imponerende

Janne Winther Kristensen forsker på dyreatferd ved Aarhus Universitet og har ikke hatt noe med Ian Ingrams roboter å gjøre.

Hun er ganske imponert over at det lykkes å skape kommunikasjon mellom dyr og roboter.

– Hvis firfislene virkelig reagerer, er det imponerende. Men skal vi kunne bruke det i en vitenskapelig sammenheng, må upartiske personer stille opp roboten andre steder og etterprøve den i andre situasjoner. Det kunne være morsomt å gjøre, sier Kristensen.

Utnytter nøkkelstimuli

Janne Winther Kristensen forteller at Ian Ingrams roboter ser ut til å kommunisere via noe biologer kaller nøkkelstimuli. Det er bestemte påvirkninger som skaper en bestemt atferd hos et bestemt dyr.

Hos fuglen rødstrupe angriper hannene det røde brystet på hverandre. Det nøkkelstimuliet er så sterk at rødstrupehanner også kan angripe en bunke røde fjær.

Det samme gjelder stiklingfisk. De går også til angrep på hverandres røde buker – og de kan også bli trigget av noe ting som ligner.

Stimuli i det naturlige miljøet

Kristensen kan godt følge logikken bak Ian Ingrams roboter.

– Det gir mening. Jeg tror det er mulig å lage roboter som får dyr til å reagere på bestemte stimuli. Det må være stimuli som etterligner noe som de normalt ville reagere på i sine naturlige miljø, sier Kristensen.

Hun forsker mest på atferden hos større pattedyr – særlig hester. Og hun er ikke tvil om at man kan bygge en robot som kan få hester til å reagere.

– Hester reagerer på bevegelser som de tror stammer fra et rovdyr. Hvis et menneske kommer gående, reagerer de ikke. Men hvis den samme personen går på alle fire, løper de vekk. Det er helt sikkert mulig å bygge en robot som etterligner slike bevegelser, sier Kristensen.

Positiv evolusjonshistorie

Ian Ingram har sine grunner for å lage slike roboter.

Han vil gjerne lage noe som er «artsnøytralt», som han kaller det. Han mener at vi mennesker har en tendens til å betrakte dyr på menneskelige premisser. Når man ser dyreprogrammer på TV, tillegges dyrene ofte menneskelige motiver. Ingrams dyreroboter forsøker å fungere på dyrenes premisser. Maskinene skaper en kommunikasjon med dyrene, som mennesker – og kanskje også dyrene – ikke helt kan forstå. Men samtidig kan vi bli fascinert av å se et ekorn «snakke» med en ekornrobot.

Han vil lage roboter som kan noe positivt. For tiden blir det brukt millioner og atter millioner av dollar på å forske på krigsroboter. Men det kan vise seg å være en stor feil, frykter Ingram. Han er overbevist om at robotene før eller senere vil få en form for bevissthet. Da vil de – som de eneste vesenene noensinne – kunne forstå hele skapningshistorien sin. De vil vite at mange av «forfedrene» ble utviklet til aggressive formål – og det kan kanskje skape en kollektiv historie blant robotene om at de av natur er aggressive vesener. Derfor er det viktig å lage roboter som kan brukes til noe positivt. Ingram mener at roboter som kommuniserer med dyr, er positive på linje med kirurgroboter og roboter som hjelper til i landbruket.

– En del av målet mitt er å skape en gladere fortid for robotene. Det vil være så fantastisk hvis den første virkelig intelligente roboten hadde jobbet med kunst og skjønnhet i stedet for krig og destruksjon.

– Robotene mine skal brukes til å skape skjønnhet og vennskap – altså de gode tingene menneskeheten har å tilby. Så kan robotene en gang i fremtiden se tilbake og si: Vi var ikke bare krigsmaskiner, sier Ingram.

Alternativt syn på roboter

Noen vil kanskje mene at Ingram tenker lovlig langt utenfor boksen. Men han har altså blitt invitert til Københavns Universitet. Det forteller Gunhild Borggreen, som er førsteamanuensis i visuell kultur og medstifter av forskernettverker ROCA – Robot Culture and Aesthetics.

– Vi mener at kunstnere som Ian Ingram kan komme med viktige, alternative tilnærminger til roboter. Han kan komme med annerledes ideer til hva roboter skal kunne, og hvordan de skal se ut, sier Borggreen.

Mangler fokus på kultur

For ROCA handler det om å undersøke hvordan kunsten og kulturen kan bidra til utviklingen av roboter.

– Kunst og kultur er noe ingeniører og utviklere ikke tenker spesielt mye over. Spisskompetansen deres er å gjøre robotene effektive og økonomisk lønnsomme.

– Men vi synes det mangler et fokus på de kulturelle delene av roboter. Skaper vi ikke det fokuset, går vi glipp av potensielt viktige nye ideer. Og vi kommer bare til å overføre de stereotypene som finnes i samfunnet, rett til robotene. Vi kommer til å handle ut fra fordommer når vi skaper roboter, sier Borggreen.

Når ingeniører bygger en robot til husarbeid, ligner den typisk en kvinne. Det bekrefter stereotypen om at hjemmet er kvinnens domene. Krigsroboter og politiroboter ser derimot mer maskuline ut.

Industrien bør ta kunstnere med på råd

Ian Ingrams dyreroboter er et eksempel på at kunstnere kan tenke på roboter på andre måter enn alle andre. Det forholdet kan inspirere robotindustrien, mener Borggreen.

– Vi vil gjerne samarbeide med robotindustrien, slik at det i fremtiden blir helt naturlig å ha med en kunstner på råd når man skal utvikle nye roboter, sier Borggreen. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Ian Ingram samarbeider med naturveileder Jes Aagaard om å finne et dyr som han kan lage til en robot.

Det er viktig at dyret kommuniserer på en forholdsvis enkel måte. For eksempel via enkle bevegelser eller egne lyder.

Han forventer at den danske dyre-roboten står ferdig i løpet av januar 2015.