Mange insekter utnytter maur til sin egen fordel, til dels fordi de er perfekte forsvarere.

Sommerfugl etterligner maur for å lure seg inn i tua

For å få lov til å være en del av maursamfunnet, må noen sommerfugler ty til lure grep, som for eksempel å lære seg å kommunisere som maur.

6.11 2014 05:00

Maurtuer har mye å tilby. De er godt beskyttet, og de er stabile og ressursrike. Et slikt hjem lokker ikke bare maur, men også mange andre insekter. På mange måter er maurtuen alt en liten skapning kan be om. Så lenge man kan holde seg inne med en hær av maur. 

Maur bruker luktesansen sin til å skille ut venner fra fiender. For å kunne få lov til å bo der, er inntrengerne derfor nødt til å foreta noen lure grep. For eksempel endrer de sine kjemiske luktesignaler.

Men det stopper ikke bare der.

Maur lever i komplekse samfunn. For å opprettholde dette samfunnet, er de nødt til å kommunisere. Forskere fra Universitet i Torino i Italia ønsket derfor å undersøke om insektenes bruk av lydsignaler også hadde noe å si. De ønsket å se på hvordan inntrengerne lærte seg å bruke lyd for å ikke bli oppdaget av de aggressive maurene.

En tidligere studie, utført av Fransesca Barbero og andre forskere ved Center for Ecology and Hydrology og ved University of Oxford i 2009, har vist at dronningen til Myrmica-maurene har karakteristiske lyder som er anerledes fra arbeidsmaurene sine. På denne måten øker dronningen den sosiale statusen.


Maur lever i komplekse samfunn. For å opprettholde dette samfunnet, er de nødt til å kommunisere, men det kan utnyttes av inntrengere.

I den nye studien har forskerne funnet ut at Glaucopsyche arion-sommerfuglen, en sommerfuglart innen blåvingene, forstår dette og bruker det til sin egen fordel. 

Gjennom flere år har Barbero og hans team samlet og analysert lydsignalene mellom sommerfuglen og maurene. Ved hjelp av en spesialprodusert mikrofon, spilte de inn lydsignalene mellom maurene og sommerfugl-larvene. Lydene viste at larvene etterlignet dronningen, og med dette oppnådde også de høyere status i maurtuen.

I tillegg var larvene så glupe at de brukte lydsignalene til å lure de andre maurene til å rengjøre for dem og mate dem.

– Signalene som formidles inneholder ganske kompleks informasjon, ikke bare mellom arbeidermaurene, men også utenfor kolonien. For eksempel under matjakten, men også inne i maurtuen og mellom kastene, sier Barbero, forskerlederen i studien ved Universitet i Torino. 

Forskerne håper disse funnene vil styrke forskningen innen akustisk kommunikasjon mellom sosiale parasitter og maur. De håper også på et betydelig fremskritt i menneskets forståelse av de komplekse mekanismene. 

Funnene ble nylig presentert på møtet til Acoustical Society of America (ASA).

– Genialt å bo sammen med maur

Tone Birkemoe, professor ved Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), forteller at denne levemåten har en stor fordel for de insektene som bor hos maurene. 


Tone Birkemoe, professor ved Institutt for naturforvaltning ved NMBU…

Hun forteller at det er flere blåvinger som lever slik. Egenskapene til disse sommerfuglene er medfødt og livets oppgave krever at de kommer seg inn i en maurtue som larve. 

Dessuten påpeker hun at det finnes flere insekter som også bruker lyd til å lure andre insekter, ofte for å få tak i mat.

– Blåvingene er avhengige av å få hjelp av maur. Hvis de ikke får hjelp, dør de. Ellers er det jo helt genialt å bo sammen med maur. De forsvarer, henter mat og passer på, sier Birkemoe. 

Hun mener at studien kan være viktig for å forstå hvordan dyr kommuniserer. De knepene inntrengere bruker kan danne grunnlaget for nye typer maurbekjempelse der dette er aktuelt, ifølge Birkemoe. 

– Og så er det jo spennende da, at sommerfuglene faktisk bruker mange typer kommunikasjon for å manipulere maurene de bor hos. 

Referanser:

I. Nyheten er hentet fra nyhetsmeldingen: Why some butterflies sound like ants, oktober 2014.

II. Barbero, Francesca m.fl.: Queen Ants Make Distinctive Sounds That Are Mimicked by a Butterfly Social Parasite,Science, DOI: 10.1126/science.1163583, Februar 2009

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Glaucopsyche arion-sommerfuglen

Den første tiden lever larven i trærne. Etter 10 til 20 dager slipper den seg ned på jorden. Ved den minste berøring, lager larven et sukkerholdig stoff og aminosyrer bak en kjertel på bakkroppen. Dette er svært tiltrekkende for maur, som liker å spise det sukkersøte stoffet. Når mauren finner en slik larve, bringer den larven til maurtuen. Av maten maurene har samlet inn og av maurlarvene, fortsetter larven å leve i maurtuen.

Emneord

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

For første gang er slike reaksjoner påvist hos annet enn pattedyr, ifølge forskere fra New Zealand.

Det er slett ikke ett fett hvem som pollinerer planter. Ulike insekter fikk vekstene til å forandre seg i løpet av noen få generasjoner.