Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- I tiårs-alderen var vi en gjeng gutter som gjorde mye rart, blant annet ble vi flinke til å lage dødningehoder av bly. Vi smeltet bly på gassen hjemme (vi hadde gasskomfyr i Trondheim på 50-tallet!). Så helte vi blyet i former som vi laget av gips. Jeg tror vi inhalerte mye blydamp den gangen, men det var vel før den ble giftig? Men en dag var ikke gipsen tørr da vi helte flytende bly oppi den. Spruten av damp og bly sto høyt og smellet var kraftig. Da gikk vi over til å lage en slags røykbomber, og var spesielt interessert i de som ga vond lukt. De puttet vi i bålet til en St.Hans feiring. Etter dette ble klubben nærmest tvangsoppløst av foreldregenerasjonen, og vi gikk over til akvariefisk!

Svein Sjøberg?
		?er utdannet atomfysiker ved Universitetet i Oslo. I dag er han imidlertid professor i naturfagutdanning ved Universitetet i Oslo, æresprofessor ved Center for Naturfagenes Didaktik i København, assosiert professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen, og æresdoktor ved Universitetet i Linköping. I tillegg er han medlem av en rekke utdanningsorganisasjoner. Sjøbergs hovedinteresse er sosiale, kulturelle og etiske aspekter av naturfaglig utdanning, naturfaglig utdanning og utvikling, og naturfaglig utdanning i utviklingsland. Derfor er han initiativtager bak to prosjekter rundt elevers interesse for og holdninger til naturfagene: SAS (Science and scientists) og ROSE (The relevance of Science education). Sjøberg har også jobbet med reformer og lærebøker for alle nivåer i skolen.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere?

- Jeg kom tidlig over en bok om Albert Einsteins fysikk. Jeg tror jeg bare var sju-åtte år, men jeg stavet meg gjennom den uten å skjønne mye. Men det førte til at jeg der og da bestemte meg for å bli atomfysiker. Den beslutningen sto jeg fast ved inntil jeg omtrent 20 år senere var blitt stipendiat i kjernefysikk! Men da begynte jeg å tvile, og har siden omskolert meg opptil flere ganger. Også da var det ting Einstein hadde skrevet som sådde tvilen i meg. Men da var det humanisten, pasifisten og filosofen Einstein som øvet innflytelse, ikke fysikeren.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Å få jobbe med gode kolleger her i Norge er viktig, men jeg har kanskje spesielt stor glede av å ha et stort og spennende internasjonalt nettverk, som faktisk omfatter alle kontinenter. Dette er fagmiljøer som er spesielt interessert i de kulturelle og medmenneskelige siden ved naturvitenskapen i både skole og samfunn.

Det som frustrerer meg mest, springer ut av at jeg jobber med problemstillinger som er tverrfaglige; dels naturfaglige, dels samfunnsfaglige. Dette er utrolig spennende, men det medfører at det er alt for lett å falle mellom to stoler. Man kan lett bli oppfattet som et fremmedelement i begge fagfelt. Det blir også vanskelig å søke om midler.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Det ligger mange bøker der. Jeg har som rituale (eller tvangsnevrose?) at jeg ikke kan sove uten i alle fall å ha bladd i en bok eller et blad. I disse dager har jeg stor glede av “Pedagogikk og politikk” en essaysamling som ble gitt ut da Alfred Oftedahl Telhaug nylig fylte 70 år. Den gir spennende perspektiver som har åpnet øynene mine (også når jeg burde sove!).

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Jeg må innrømme at jeg er nyhetsfreak - radioen er konstant innstilt på NRK Alltid Nyheter. Men når de også på den kanalen sender fotballkamper, da spiller jeg Beatles. Og så hører jeg på gamle Hasse og Tage-plater, det er faktisk musikk i mine ører?

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Faren min, som har betydd mye for meg, ga meg det råd at jeg ikke skulle lytte til gode råd. Kanskje er det, ironisk nok, det eneste råd jeg har fulgt.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Da er jeg ute i skogen eller fjellet. Til fots, på ski eller sykkel. Kall det gjerne trening. Stort sett gjør jeg dette alene, og det gir en sterk kontakt naturen. Og med egen fysikk og kropp. Mange vil være enige i dette. Men verre er det kanskje å forstå at jeg synes at det også er avslapping å være med i en Birkebeiner sammen 10 000 andre halvgamle tullinger.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Selv regner jeg meg like mye som skribent, debattant og formidler som det pretensiøse begrepet forsker. Men jeg har faktisk ofte tenkt på bli skikkelig forfatter, ikke bare av fagbøker. Jeg elsker å skrive.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Det meste av det jeg faktisk kan, er på mange måter unyttig, vil jeg tro. Jeg liker i alle fall ikke å tenke på at det er nytte som er drivkraften i det jeg gjør i jobben. I alle fall ikke i en snever forstand.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

I den grad jeg får ideer som faller inn i en slik kategori, så kan de komme i alle slags situasjoner. Men ofte når jeg er i skogen eller fjellet. Og mange ganger når jeg sover. Jeg burde sove mye mer!

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- For meg er det viktigst at folk forstår at vitenskap er kultur og filosofi, at det dreier seg om menneskenes streben etter å forstå den type spørsmål som har opptatt alle kulturer til alle tider. Da må man forstå at vitenskap er menneskers skaperverk, og ikke bare er en objektiv oversettelse av sanseinntrykk. Både skole og media (og til dels høyere utdanning) formidler et nokså trivialisert bilde av vitenskapen. Det er ikke rart at de unge ikke tenner på et så lidenskapsløst og sterilt fag som naturfag ofte er. Naturvitenskapen og skolens naturfag må finne sin plass som kulturfag!

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Tja, si det? Jeg må innrømme at jeg i dag arbeider med et så vidt spektrum av problemer og fag at jeg ikke vet om jeg kan forklare dette for meg selv en gang. Jeg ville kanskje si at jeg arbeider med å forstå hvordan barn tenker om verden omkring seg og hvordan vi skal lage en skole der de unge føler at de får svar på spørsmål som de selv synes er viktige. Og så vil jeg si at jeg synes at skolen også skal prøve å åpne nye dører inn til områder som er ukjente for de unge.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- I dag skal alt være nyttig og lønnsomt. Også sykehus, skoler og universiteter. Jo rikere vi blir, jo mer opptatt blir vi av at alt skal måles i kroner og øre. Også forskningen blir mer og mer orientert mot kortsiktig nytte og avkastning. Jeg synes det er viktig å slå et slag for grunnforskning i vid forstand, både innen naturvitenskap og andre fagområder. Man bør jo også minne om at Norge, til tross for all rikdom, kommer så dårlig ut på alle sammenlikninger av forskningsinnsats. Trenger jeg å nevne begreper som “OECD-gjennomsnitt” og “Lisboa-erklæringen”?

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Jeg ville nok bli overrasket på to måter: For det første at det virkelig fantes en Gud. For det andre at vi havnet i samme selskap! Men jeg ville nok spurt henne omtrent slik Brecht foreslo: “Hvorfor kunne du ikke ha gitt menneskene en smule bedre evidens for at det finnes en god og allmektig Gud?”

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Jeg må innrømme at jeg reiser svært mye i den jobben jeg har. I dag har jeg svært få hvite flekker på mitt verdenskart. Men de fleste stedene kan jeg faktisk tenke meg å komme tilbake til, og det er jo et bra tegn. Blant mine to favorittland er nok Costa Rica og Sør-Afrika.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Jeg er nok i tvil om hva jeg skulle ha på Jupiter å gjøre, og hva slags forskning jeg skulle bedrive der. Men dette øker jo bare behovet for godt selskap. Jeg tror nok jeg ville ha valgt en kvinne. Men må hun være forsker, da?

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Jeg antar at denne fremmede rasen ville snakke norsk, så da ville jeg starte med å si: “Velkommen til bords.”

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Noen har påstått at vi allerede nå har nådd “the end of science”. Det samme ble sagt for hundre år siden. Det var like før atomer, kvantefysikk og relativitetsteori ble lansert. Jeg tror at utviklingen vil fortsette, kanskje enda raskere enn før. Jeg tror at biologien har overtatt fysikkens rolle som det store og fascinerende prosjektet. Det meste av gammel kunnskap i naturvitenskapen vil bli stående, nokså urokket av paradigmeskifter. Men nye teknologier vil kunne åpne for nye muligheter. Jeg innbiller meg at nano-teknologi og informasjonsteknologi vil bidra til at dagens genteknologi vil fortone seg som en steinalder når man ser seg tilbake om hundre år.

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Det neste store gjennombruddet? Hva var det forrige?

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Den kortsiktige nytteorienteringen er for dominerende. Jeg tror heller ikke at konsentrasjonen om de store politisk vedtatte programmene er gunstig. Og selvsagt er den samlede innsatsen for liten.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Jeg kunne nok tenke meg å bytte med Kristin Clemet. Men da måtte vi nok også bytte parti. Og så er jeg stygt redd for at vi begge hadde kommet til å gjøre en elendig jobb. Nei, jeg tror vi lar tanken ligge!

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Mine beste egenskaper er muligens også de dårligste, litt avhengig av hvordan jeg bruker dem.

1. Jeg er svært rastløs og utålmodig. Det kan gi grobunn for nye ideer, men også for uro og tvil.

2. Jeg blir svært personlig engasjert. Det kan gi et stort driv, men det kan også føre til motsetninger og konflikter.

3. Jeg er antiautoritær og har liten tillit til tradisjon. Det kan gjøre at jeg ikke hemmes eller skremmes av folk med makt, men det kan også føre til at jeg viser for liten respekt for det andre står for.

En god film du har sett?

- Fanny og Alexander av Ingemar Bergman, både på kino og (nylig) på TV. Spesielt var det den skinnhellige og umenneskelige biskopen som satte i gang sterke følelser i meg.

Hva mener du om homøopati?

- Homøopatisk medisin er så uttynnet at det ikke lenger finnes spor av mulige aktive ingredienser. Slik er det også med de ideene som ligger bak dette merkelige kvasivitenskapelige alternativet: Det er umulig å finnes spor av rasjonell tankegang!

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Jeg ville si at verden startet med en liten klump og et stort smell, og at det var for lenge, lenge siden. Lenge før jeg ble født, til og med før steinalderen. Senere ville jeg nok fylle ut med noen detaljer, og fortelle at det mye vi ennå ikke vet!

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Ta feil? Jeg skjønner ikke spørsmålet!