Dagens ESS: Religiøsitet og kirkebesøk
Hele 50,3 prosent av polakkene svarer at de går i kirken hver uke - og det selv om man ikke tar med spesielle anledninger. 7,1 prosent svarer at de går i kirken flere ganger i uka.
Vi må faktisk halvere tallet for å finne neste land på lista; i Portugal svarer 26,5 prosent at de går i kirken én gang i uka, mens fire prosent sier at de går dit oftere.
Grekerne mest religiøse
Imidlertid topper ikke Polen statistikken over de mest religiøse i Europa. Den plassen tar grekerne, hvor 15,8 prosent anser seg som “veldig religiøse”.
Deretter følger polakkene med 12,2 prosent, mens sveitserne innehar tredjeplassen med 8,7 prosent “veldig religiøse”.
Tsjekkerne minst religiøse
Den andre veien er det et land som skiller seg enda klarere ut. I Tsjekkia svarer nemlig 35,7 prosent at de ikke er religiøse i det hele tatt, samtidig som 59,1 prosent av tsjekkerne sier at de aldri går i kirken.
På plassene bak Tsjekkia følger Estland og Sverige, hvor henholdsvis 19,6 og 19,0 prosent svarer at de ikke er religiøse i det hele tatt.
På plassene bak Tsjekkia i liten interesse for kirkebesøk følger Belgia og Storbritannia, hvor henholdsvis 54,0 og 46,8 prosent sier at de aldri er i kirken.
Sverige minst religiøs i Norden
Hvis vi kikker på de nordiske landene er det Sverige som viser seg som det minst religiøse landet. Der er det 41,1 prosent som sier at de aldri går i kirken, mens 19,0 prosent svarer at de ikke er religiøse.
Norge holder seg tett bak svenskene og er lite religiøse - både sett i et nordisk og i et europeisk perspektiv.
Mest religiøse i Norden er finnene, selv om det bare er fire prosent som sier at de er “veldig religiøse”.
Ser man Europa under ett er det 12,7 prosent som sier at de ikke er religiøse i det hele tatt, mens 5,4 prosent svarer at de er “veldig religiøse”. Hver tredje europeer går aldri i kirken, mens 18,8 prosent sier at de går i kirken hver uke eller oftere.
Sjekk resultatene selv
Nedenfor finner du tabellen som viser hvor religiøs befolkningen i 17 europeiske land er, og hvor ofte de går i kirken.
Du kan også laste ned og analysere dataene selv hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, selv om dette krever en smule metodisk innsikt.
Ordene legen bruker om pasientenes overvekt eller fedme har betydning for forholdet til pasienten. Nå har en ny, norsk undersøkelse rangert støtende og akseptable ord fra legekontoret.
Superbakterie er ekspert på å reparere ødelagt arvestoff. Kanskje kan den bidra til å løse enda en kreftgåte.
Dialog har blitt et moteord i internasjonal politikk. Men kan det virkelig være konfliktløsende?
Kortere bølgelengder gir ørsmå røntgenlasere og akseleratorer for partikkelfysikk.
Still klimaskeptikerne for retten! krever en gruppe amerikanske forskere – og er dermed en del av en pågående trend der avvikende meninger i klimasaken blir stadig mer demonisert, skriver Erik Tunstad.
Amerikanske forskere har oppdaget en enkel metode for å ta livet av multiresistente bakterier. Metoden har «veldig stort potensial», mener dansk forsker.
I vitenskapen kan svarene ligge der du minst aner det. Kanskje det er derfor Håvar Brendryen heller velger seg vitenskapens skurker på spørsmål om hvem han ville invitert på akademisk teselskap.
– Det blir ikke bindende utslippsmål, sier forsker Steffen Kalbekken, som har beregnet hva resultatene av klimatoppmøtet i Paris kan bli.
Etter ti års undersøkelser har internasjonale forskere identifisert en ny art av kjempeskilpadder på Galápagosøyene i Stillehavet.
Det stemmer ikke at de som søker seg til rasistiske og ekstremistiske miljøer er isolerte, ubemidlede menn.
Leter du etter godt lesestoff om andre verdenskrig i Norge? En historiker-jury har kåret de ti mest betydningsfulle bøkene om de dystre krigsårene.
Salget av DNA-tester til hjemmebruk øker kraftig i Norge, men Bioteknologirådet vil forby foreldre å bruke gentester på sine barn.
Menneskeskapte klimaendringer kan ha vært en medvirkende årsak til krigen i Syria og flyktningstrømmen ut av landet, ifølge forskere.
Behovet for samarbeid på tvers av landegrensene har aldri vært større i nordområdene. Kravene om eierskap fra Russland og andre arktiske kyststater truer dette samarbeidet, skriver Jørgen Berge og Paul E. Renaud i denne kronikken.
Denne høsten har den gulblomstrende Rhododendron mianningense blomstret utenfor Kina for første gang. Det skjedde i Botanisk hage på Tøyen i Oslo.
En dansk forskergruppe har oppdaget et protein fra malariaparasitter som kanskje kan brukes til å kurere kreft. Behandlingen har vist gode resultater på mus.
Romteleskopet Astrosat er ikke bare et løft for indisk astronomi. Det gir også bedre utsyn mot hete, voldsomme hendelser i universet.
Den gamle metoden for å operere hull i tarmen er bedre enn den nye, viser studie.
Feil type lekser har liten læringseffekt. Skoleforskere mener skolene må bli mye mer bevisst på hva som er riktige lekser. Arbeiderpartiets Trond Giske mener leksefri skole er å gjøre elevene en bjørnetjeneste.
I Italia er forskere og teknologer i ferd med å bryte en geologisk barriere. De borer seg ned til det som kalles superkritisk vann. Lykkes de, blir dette en månelanding i jordas indre.
Korrupsjon og forurensning bekymrer kinesere mest. På tredjeplass følger økte forskjeller mellom rike og fattige.
Et par små gryn inni en krystall peker mot at liv kanskje eksisterte 300 millioner år før antatt.
Regler for leserkommentarer på forskning.no: