Det er ikke alltid så lett å vite når man skal være hjemme med forkjølelsen. (Foto: Colourbox)
Det er ikke alltid så lett å vite når man skal være hjemme med forkjølelsen. (Foto: Colourbox)

Når skal du være hjemme med forkjølelsen?

Det kribler i halsen, kinnene gløder og et kraftig nys er på vei. Forkjølelsen melder sin ankomst. Kunne du unngått plagen? Og hva skal du gjøre nå?

Publisert
Forkjølelse er en av verdens vanligste sykdommer. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Forkjølelse er en av verdens vanligste sykdommer. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det er en kunst å ta vare på seg selv, ikke minst når man er syk. Med forkjølelse kan det være vanskelig å vite om det er greit å holde tempoet oppe, eller om det er på tide med ro og hvile.

Det finnes nemlig ikke noen offisielle råd for hvordan du skal gå fram for å bli raskest mulig frisk igjen. Heller ikke for hvor mye fokus du bør ha på å hindre smittespredning

Dryppende neser er dessuten langt fra det heteste feltet på forskningsfronten. Forkjølelser i seg selv er ufarlige, og vi blir friske av oss selv etter hvert. Markedet hvor industrien kan lansere nye medikamenter mangler.

Ekspertene forskning.no har snakket med er enige om at det er viktig å lytte til kroppen.

Virusinfeksjon

Forskjellen på influensa og forkjølelse

Både forkjølelse og influensa er forårsaket av virus, men det er helt ulike virus som står bak.

Generelt gjør influensa oss sykere enn forkjølelse, og varer gjerne lenger. Det er vanligere med høy feber og høy grad av sykdomsfølelse.

En mild influensa kan kanskje ligne en forkjølelse, og en kraftig forkjølelse kan gi influensalignende symptomer.

Typiske forkjølelsessymptomer er rennende eller tett nese, irritasjon i luftveiene og nysing, sår hals, trykk over bihulene, hodepine, noe feber og slapphet.

Typiske influensasymptomer er høy feber og en sterk påvirkning på hele kroppen inkludert kuldeskjelvinger, muskelsmerter, hoste, hals- og brystsmterter, eventuelt kvalme og oppkast.

Laber popularitet i forskningsverden til tross: forkjølelsen er en av verdens vanligste sykdommer. Den rammer gjerne flere ganger i løpet av et år, og barna er spesielt utsatt. Halvparten av landets 4-5-åringer får mer enn to forkjølelser i året, ifølge en undersøkelse fra 2000.

En forkjølelse er en virusinfeksjon som skaper betennelsesreaksjoner i slimhinnene i nesen og øvre luftveier. Den gjør oss snørrete og tette i nesa, vi kan få sår hals, vondt i hodet, hoste, feber og vi blir gjerne slappe. Ofte går forkjølelsen over etter en uke, men den kan også vare lenger.

Den vanligste virustypen som forårsaker forkjølelse heter rhinovirus. Ifølge Folkehelseinstituttet står slike virus for rundt halvparten av forkjølelsene. Det finnes rundt 100 ulike typer rhinovirus, og i tillegg finnes en hel del andre sorter virus som kan gi forkjølelse.

Vanskelig å unngå

Mangfoldet gjør at vi ikke kan bli immune mot alle virusene som beveger seg rundt. Du kan være motstandsdyktig mot noen, men slett ikke hele bunten.

I vinterhalvåret er det spesielt vanlig med forkjølelser. Det kan ha flere forklaringer. Virus overlever bedre i kulde, og samtidig er vi mer innendørs og står tettere pakket på offentlig transport.

Smitten kan for eksempel overføres ved at en forkjølet person hoster eller nyser i hånda, og deretter tar på andre, eller legger igjen virus på dørhåndtak, betalingsterminaler, eller lignende.

Det er altså ikke så enkelt å beskytte seg mot smitte. Håndvask er viktig, og det kan være lurt å unngå å ta seg i ansiktet. Det er også noen ting du kan gjøre for å holde kroppen bedre rustet mot de små inntrengerne. For eksempel kan du sørge for å få nok søvn, spise godt, stresse ned og holde deg i form.

Dag Kvale er overlege, professor og forskningsleder ved Medisinsk klinikk, Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Andreas Lind)
Dag Kvale er overlege, professor og forskningsleder ved Medisinsk klinikk, Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Andreas Lind)

Lytte til kroppen

Når du så kjenner at du brygger på noe, er det lurt å lytte til kroppen, sier Dag Kvale, professor ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus.

– Du får gode signaler. I tillegg kan du gjøre noe så enkelt som å måle tempen. Det er det jo nesten ingen som gjør lenger. Har man feber, er det større grunn til å oppføre seg som man er syk, sier han.

Førsteamanuensis Anne-Marte Bakken Kran ved Mikrobiologisk avdeling ved samme sykehus sier man bør være hjemme når man føler seg dårlig og er for slapp til å være på jobb.

Anne-Marte Bakken Kran er førsteamanuensis og konstituert overlege ved Mikrobiologisk avdeling, Ullevål, på Oslo universitetssykehus. (Foto: Privat)
Anne-Marte Bakken Kran er førsteamanuensis og konstituert overlege ved Mikrobiologisk avdeling, Ullevål, på Oslo universitetssykehus. (Foto: Privat)

– Nok søvn og hvile er viktig, og henger tett sammen med immunforsvaret vårt. Jo bedre rustet kroppen er, jo bedre takler den en forkjølelse, sier hun.

Tommelfingerregelen er at man skal ha en feberfri dag hjemme før man går tilbake på jobben.

Bare ni prosent

Her er det ting som tyder på at ekspertene ser litt annerledes på forkjølelse enn folk flest.

Bare ni prosent av nordmenn mener det alltid er akseptabelt å sykmelde seg når man er forkjølet med litt feber. Hele 22 prosent mener det aldri er akseptabelt å sykemelde seg i en slik situasjon.

Tallene går frem av en nordisk undersøkelse fra 2007, om holdninger til sykefravær i de fem nordiske landene, utført for Nordisk ministerråd av analysebyrået Opinion.

Her skiller vi oss fra de andre nordiske landene. I Norden sett under ett er nemlig det å være forkjølet med litt feber akseptert som årsak til sykemelding hos over 20 prosent. Blant svenskene syns 27 prosent at dette alltid er en akseptabel årsak.

Subjektive forskjeller

Dårlig form, men syk nok til at han bør holde seg hjemme? (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Dårlig form, men syk nok til at han bør holde seg hjemme? (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

På den andre siden er ekspertene enige i at det som regel er greit å gå på jobben med en forkjølelse når du ikke har feber.

– Med en lett forkjølelse kan man oftest gjennomføre en vanlig arbeidsdag - det er nesten alltid en uskyldig virusinfeksjon i starten. Men man bør kanskje ikke irritere slimhinnene ytterligere med fysisk anstrengelse, sier Kvale.

Samtidig kan det være grunner til å holde seg hjemme fra jobben selv om feber ikke er et av forkjølelsessymptomene dine.

– Her er det subjektive forskjeller – både på hvordan man føler seg, typen virus, hvordan immunsystemet reagerer, og hva slags jobb man har, sier Bakken Kran.

Hun understreker at betingelsene må ligge til rette om immunsystemet skal kunne yte sitt beste.

- Kroppen sier fra når den trenger å samle overskudd. Man blir trøtt og sliten når man har en infeksjon. Det er kanskje fordi man trenger søvn, sier hun.

Få råd fra Folkehelseinstituttet

forskning.no spurte Preben Aavitsland, fungerende divisjonsdirektør ved Norsk Folkehelseinstitutt, om råd til folk som er forkjøla.

– Forkjølelse er en sykdom som vi ikke har noen innsats for å begrense. Generelt ved luftveissykdommer syns jeg folk skal la være å hoste på andre, og vaske hendene hvis de har hostet i dem, sier han.

– Ut over det er det ikke noe grunnlag for å be folk om noe spesielt. De får finne ut av det selv. Det er jo en ufarlig sykdom.

– Har dere noen anbefalinger for når folk bør holde seg hjemme fra jobben?

– Vi har ikke noen andre råd enn det jeg sa.

– Bør folk holde seg hjemme når de har feber?

– Det syns jeg folk skal vurdere sjøl.

– Hva med folk som føler seg syke og slitne?

– Vi kan jo ikke gi noe råd om at alle som er forkjølet skal holde seg vekke fra jobben.

– Men hva slags kriterier skal man gå ut fra når man vurderer å bli hjemme fra jobben med forkjølelse?

– Det må folk vurdere sjøl, eventuelt sammen med legen sin.

– Vi har ikke noen overvåkning eller statistikk over forkjølelse, og utbredelsen her i landet kjenner vi ikke. Det prioriteres ikke. Vi prioriterer mer alvorlige sykdommer.

– Det er ikke så enkelt, dette altså?

– Nei, det er nok ikke det.

Lite datagrunnlag

Kvale er tilbøyelig til å være enig.

– Når man føler seg sliten kan det si noe om betennelsesgraden. Men det finnes lite datagrunnlag for å si at det er galt eller riktig om du gjør sånn eller sånn. Det er vanskelig å forske på dette, og ikke interessant å bruke masse ressurser på det. Man blir frisk av forkjølelse uansett, sier han.

– Hvis du ikke overdriver aktiviteten, tror jeg ikke det spiller noen rolle hva du gjør, sier Kvale.

Bakken Kran kjenner heller ikke til noen studier som viser at man blir raskere frisk om man kryper under dyna og slapper av, men understreker at immunforsvaret og stressnivået henger tett sammen.

Begge er klare på at om du opplever å bli sykere igjen etter 4-5 dager med forkjølelse, er det lurt å ta en tur til legen. Da kan det nemlig hende at du har fått en bakterieinfeksjon på toppen av forkjølelsen.

Snørr er god mat

– Forkjølelse setter i gang både en betennelsesprosess og parallelt immunsystemet, som forsterker betennelsesprosessen i varierende grad, sier Kvale.

En betennelse er kroppens forsvarsreaksjon i et vev eller organ som utsettes for skadelig påvirkning. Typiske symptomer er rødhet, varme, hevelse og smerte.

– Immunsystemet bruker noen dager på å drepe de cellene som er virusinfisert. Men det er betennelsesprosessen som gjør at slimhinnene i øvre luftveier blir hovne og gir fra seg mer sekreter, som vi merker fordi vi får snørr, forklarer Kvale.

Snørret kan være god mat for bakterier som til vanlig finnes i øvre luftveier. Med slike vekstforhold kan noen av dem ta over og gi ny infeksjon, og gjøre at man blir dårligere.

– Noen bakterier er opportunister og kan for eksempel sette seg fast i bihulen. Dette er et hulrom i kroppen hvor det ikke er vev men luft, og her har betennesescellene våre større problemer med å rydde opp enn i vevene, hvor det er blodkar som transporterer dem rundt, sier Kvale.

– Det finnes også en kanal i mellomøret som kan gi ørebetennelse, eller slimet kan gå nedover og bli en bronkitt – i verste fall utløse en skikkelig bakteriell lungebetennelse som er en farlig infeksjon, sier han.

Mer utsatt for andre virus

Økt fare for sekundær infeksjon er årsaken til at Kvale ikke tror det er lurt å dra ut på lang joggetur i kald luft med forkjølelsen.

– Det betyr kuldeeksponering og økt slimproduksjon fra en allerede irritert slimhinne. Det øker sjansen for bakteriell komplikasjon – for eksempel lungebetennelse, sier han.

Skulle du ha pådratt deg en slik bakteriell sekundærinfeksjon, er det sannsynlig at det er på plass med antibiotika.

Lindring av symptomer

Selv om det ikke finnes noen kur mot forkjølelse, og du ikke kan spise en pille som gjør deg frisk, er det mulig å lindre symptomene.

Tett nese kan for eksempel lindres med nesedråper eller spray. Det kan også hjelpe å sove med hodet litt høyt om natten.

Om nødvendig kan smertestillende og betennelsesdempende medikamenter brukes til å redusere ubehag og feber.

Du bør imidlertid huske at virusene ikke er så glad i varme, så feberen kan være gunstig i kampen mot dem.

Men slimhinner som er hovne og ligger nede for telling tar også opp nye virus litt lettere, ifølge professoren. Det betyr altså at vi blir mer mottagelige for nye forkjølelser når vi allerede er syke.

Bakken Kran understreker også at slimhinnene er en av de viktigste beskyttelsene vi har mot virus.

– Forkjølelse skader dem, og gjør oss mer sårbare for andre forkjølelsesvirus, sier hun.

– Facebook er smittefritt

Flere av oss har da også opplevd at forkjølelsene kommer som perler på en snor.

– At hosten som er knyttet til forkjølelsen varer i et par uker er egentlig helt vanlig, men går man over mange uker er det lenge for å være den samme forkjølelsen. Får man et nytt virus, merker man gjerne at man blir dårligere igjen, sier Bakken Kran.

Ved et langvarig sykdomsforløp er det uansett lurt å få legen til å prikke deg i fingeren for å sjekke om det er bakterier på ferde.

– Langvarig hoste i etterkant av en forkjølelse kan jo ofte være tegn på at det har utviklet seg en bronkitt. Da er det ofte ikke snakk om infeksjon med et nytt virus, sier Bakken Kran.

Men er det snakk om en ny virusinfeksjon, er det fint lite du kan gjøre.

– Nei, går du fra den ene forkjølelsen til den andre, så får du gå i sølibat, da. Facebook er smittefritt, fleiper Kvale.

Det beste av det som ikke funker

Det finnes et vell av kjerringråd mot forkjølelse - fra c-vitaminsjokk og solhatt til varm whisky med nellikspiker.

Det finnes ikke god dokumentasjon på at disse tingene virker.

Derimot skal vi ikke undervurdere troen på at noe virker. Placeboeffekten, som beskriver det fenomenet at folk blir friskere bare de tror de får medisiner, er en helt reell effekt.

Dessuten skal vi heller ikke se bort fra effekten av gjøre noe aktivt for seg selv, for å bli bedre.

Smittespreder

En annen vurdering du må gjøre når du kjenner et forkjølelsesvirus feste grepet, er hvor langt du vil gå for å hindre at andre mennesker blir smittet av deg. Dette kan også være en grunn til å bli hjemme med forkjølelsen.

Bakken Kran forklarer at det er de første 2-4 dagene av forkjølelsen at vi er smitteførende.

– Da har man en kraftig virusreplikasjon i de øvre luftveiene. Etter dette kan symptomer som hoste og slapphet fortsette, men det er sannsynligvis få virus til stede, sier hun.

– Betyr det at man må holde seg hjemme med en gang forkjølelsen setter inn for å beskytte andre?

– Nå får jeg vel arbeidsgiverne på nakken her, men ja, du er smittsom akkurat når forkjølelsen bryter ut. Det er ikke tilfeldig at vi har disse egenmeldingene, sier Bakken Kran.

Hun påpeker likevel at de færreste vil velge å være hjemme ved en lett forkjølelse uten feber, og at det er ok.

– Det er tross alt snakk om en selvbegrensende, ufarlig sykdom. Men det spørs jo litt hva slags jobb man har. Det er for eksempel stor forskjell på en sykepleier som jobber med immunsvekkede pasienter, og en person som sitter alene på et kontor, sier hun.

Man kan også beskytte andre mot smitte ved å være nøye med håndvasken, og nyse i engangspapir, eller i det minste i albuen og ikke i hendene.

– Hyppig håndvask er det mest effektive enkelttiltaket for å begrense smitte, sier Bakken Kran.