En klasse med franskelever på videregående skole ble bedre i fransk etter å ha brukt en språk-app utviklet av forsker. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Elever ble bedre i fransk med språk-app

Appen fikk elevene til å bruke språket både i og utenfor klasserommet. 

Sammen med Universitetet i Oslo utviklet stipendiat Caroline Cruaud en språklæringsapp for en klasse med franskelever på videregående. Etter å ha fulgt elevene i et år så hun at appen hadde en tydelig effekt på språkkunnskapene deres.

Det viste seg at elevene som fikk franskundervisningen supplert med språklærings-appen, gjorde det gjennomgående bra. Flere elever synes også selv de ble bedre i fransk etter å ha brukt appen både hjemme og på fritiden. 

Resultatet av studien ble nylig publisert i Innovation in Language Learning and Teaching.

Engasjerte elevene

Caroline Cruaud er stipendiat ved Universitetet i Oslo. (Foto: Shane Colvin/Universitetet i Oslo)

– Den spillorienterte undervisningen engasjerte og inspirerte elevene til å bruke fremmedspråket både i og utenfor klasserommet, sier Cruaud.

Hun forteller at appen gjorde at elevene inntok en leken holdning, som ifølge tidligere forskning gjør at elevene tar mer ansvar for egen læring. Det gjør at elevene tar selvstendige avgjørelser som innebærer alt fra å definere mål, innhold, fremdrift, til metoder og teknikker, sier Cruaud.

Appen hjalp også elevene som vanligvis ikke tør å delta i klasseromsamtaler, enten fordi de er sjenerte eller fordi de er engstelige for å uttrykke seg på et annet språk.

Nå fikk de en ny setting der de kunne prøve seg frem med språket og være aktive deltakere i timen. De kunne delta via korte meldinger på appen, egenskrevne artikler på bloggen og gjennom bilder eller video. De fikk tryggere omgivelser å utvikle seg i.

– Elevene jeg observerte produserte også mye tekst og andre produkter som video og podcast på fransk gjennom hele året. Det vi ser, er at de har brukt språket på en annen måte enn de vanligvis ville gjort i undervisningen. Det er viktig for fremmedspråkopplæring at elevene bruker språket, at de eksperimenterer med det. Slikt blir det flytende språk av.

– Jeg vil kalle funnene mine for lovende. Men det trengs selvsagt mer forskning, sier Cruaud.

Egenutviklet app

Elevene kunne publisere egne tekster i appen. (Foto: Shane Colvin/Universitetet i Oslo)

Appen er utviklet i samarbeid med EngageLab ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Mens de fleste andre spillorienterte verktøy er utviklet for matte, fysikk og biologi, er denne appen veldig fleksibel og kan tilpasses flere fag. Ideen er at læreren skal kunne fylle den opp med relevant innhold. I dette forskningsprosjektet var innholdet spesielt utviklet for fremmedspråkundervisning.

Appen er ikke begrenset til nettbrett eller mobiltelefon. Den kan brukes på alle slags verktøy inkludert datamaskin. Elevene kan selv velge hvordan og med hvilke verktøy de vil jobbe.

– Jeg mener at appen gjør det lettere å tilpasse undervisningen, forklarer Cruaud. Nå kan elevene selv velge hvilke og hvor mange oppgaver de skal jobbe med. Appen inneholder både kollektive og individuelle oppgaver, og studentene kan alltid velge hvordan de vil jobbe.

Fulgte franskklasse gjennom et helt år

Cruaud observerte forsøksklassen gjennom et helt år. I tillegg til videoobservasjon, intervjuet hun både elevene og lærerne.

– Det var viktig å være der fra august til juni for å få et bedre bilde av hvordan det fungerer på lang sikt. Det er vanskelig å få gode resultater når man bare er der noen få uker.  Alle er jo spent på å bruke et nytt verktøy i starten.

Appen er foreløpig ikke kommersialisert.

– Jeg må nok skuffe alle som prøver å finne den i AppStore eller hos Google Den er et interessant verktøy, og det er godt mulig at vi kan få gjort noe mer med den etter hvert. Men inntil videre forblir den i forskningens tjeneste.

– Neste steg nå er å se på hvordan lærerne opplevde å bruke appen. Det skal bli spennende å se hva som kommer ut av disse dataene, sier Cruaud.

Må være en del av en strategi

Cruauds forskning tar utgangspunkt i såkalt spillifisiering. Det vil si når elementer fra spill brukes på helt andre områder. Som for eksempel i appen som franskelevene brukte. 

– Fenomenet spillifisering har sitt opphav i markedsføring, hvor spill-liknende systemer basert på poeng og rangering har vært viktige for å styre kundeatferd, forklarer hun.

– Når man bruker spillifisering i undervisning, blir det litt annerledes. I skolen er det elevene og ikke en kjøpelysten kundegruppe som står i sentrum. Spillifisering i undervisningen handler ikke ene og alene om belønnings- og motivasjonssystemer, ei heller om rene dataspill som medium for læring. Det handler like mye om at lærer og elever tester ut nye metoder for kreativ og engasjerende undervisning, i dette tilfellet en app, og at man ser på læring og samhandling i klasserommet med nye øyne.

– Jeg velger å bruke begrepene «spillorientert læring» eller «spillorientering», heller enn spillifisering, forklarer Cruaud.

– Det er mange som misforstår og tror at spill-orientering i skolen bare handler om å putte elevene inn foran et kommersielt dataspill. Så enkelt er det ikke. Det er viktig å se på bruk av spill som del av en gjennomtenkt pedagogisk strategi.

Referanser

Cruaud, C.:The playful frame: gamification in a French-as-a-foreign-language class. Innovation in Language Learning and Teaching (2016) (Sammendrag.)

Senter for IKT i utdanningen (2014).  Notat nr. 1 – Dataspill i skolen

Powered by Labrador CMS