Husvarm plageånd

De fleste har gjort minst én fortred, og vil helst se de små skapningene utryddet fra hus og hjem. Men fluen eksisterer ikke bare for å plage deg.

Publisert

”Aliide Truu stirret på fluen, og fluen stirret tilbake. Fluens øyne vokste og Aliide følte seg kvalm. En spyflue. Uvanlig stor, høytsummende og hissig etter å legge egg. Den lå i bakhold og ventet på å komme seg inn i kjøkkenet, gned vingene og føttene mot gardinen, som om den forberedte en fest. Den var ute etter kjøtt. Ingenting annet enn kjøtt.” (Fra romanen Utrensking av Sofi Oksanen.)

Husflue. (Foto: Kamranki/Wikimedia Commons)
Husflue. (Foto: Kamranki/Wikimedia Commons)

– ”Flue” er ikke en systematisk kategori biologer bruker. Insekter med kun ett sett vinger kalles tovinger, og undergruppen vi kaller fluer heter Brachycera. Her finner vi husfluen. Navnene kan være forvirrende.

– Døgnflue og vårflue er for eksempel en helt annen type insekter, sier Steffen Roth, overingeniør på Bergen Museum med entomologi – eller insektsviten – som felt.

– Er det husfluen vi ser flygende rundt i vårt hjem?

– Ja, men det finnes flere typer ”husfluer”. Den som faktisk heter husflue, eller Musca domestica, er ikke nødvendigvis den du finner flest av i huset. Det avhenger av om du bor i by eller på gård, og også årstid og vær.

– Andre huskjære arter er stikkflue, spyflue og kjøttflue, og alle disse artene er tilpasset menneskeliv med et behov for gjødsel, møkk eller kjøtt.

– Hvordan ser et vanlig døgn for en husflue ut?

– I Norge overvintrer voksne fluer i husene, der det ikke er frost og vått. Når det er så kaldt kan de ikke overleve uten et menneskeskapt hjem å bo i. I varmere sesonger må de finne møkk og gjødsel ute, og kommer inn i husene for å spise.

– Du har kanskje merket at når det er helt mørkt flyr de ikke rundt, men når sola står opp eller lyset slås på er de aktive. I larveform har de en annen døgnrytme, og kan være aktive hele døgnet hvis de for eksempel tærer på et stykke kjøtt.

– Tar de med seg smittestoff og farlige bakterier når de kommer inn i husene våre?

– Teoretisk sett kan alle arter som kommer inn i huset overføre bakterier fra søppel og møkk til mennesker, hovedsakelig via åpne sår, men med våre standarder for hygiene er det lite sannsynlig.

– I fattige land og tropiske strøk er saken annerledes, men Folkehelseinstituttet her nevner kun spredning av diaré som potensielt alvorlig plage. Før i tiden, når husdyr og mennesker så og si bodde under samme tak, var det større fare for smitte for eksempel fra avføring til mat.

– Hvorfor er fluer så innpåslitne og opptatt av å surre opp i fjeset på oss, og hvordan kan vi få stoppet dem?

– Stikkfluer er den eneste arten i husene våre som suger blod fra mennesker og dyr, mens de andre som setter seg på deg er ute etter å ta opp svette. Det er god mat, full av salter og proteiner, men når de surrer rundt middagsmåltidet er de nok mest opptatt av maten på bordet.

– Med tanke på at fluene kan se rundt seg i nesten 360 graders vinkel er de ikke så lett å ta knekken på heller. Du kan se 30 bilder i sekundet, fluene 300. Den beste metoden for å ta de levende er å senke en gjennomsiktig plastpose ned over flua – da skjønner den ikke hva som skjer. Ellers må man ty til fluesmekkeren.

– Fluene formerer seg ganske effektivt?

– Husfluen legger 100–150 egg på en gang, i opptil seks omganger, avhengig av temperatur og tilgang på mat. De lever ikke så lenge, men det kan variere fra under en uke, til flere måneder hvis de legger færre egg og temperaturen er forholdsvis lav.

– Lever de et kort liv kan du si at de ”bruker opp” levetiden ved å være mer aktive: Live fast, die young. Uavhengig av hvor lenge de lever har alle omtrent det samme antallet egg de skal legge.

– Vi vet at de er flinke til å plage oss, men er fluene egentlig godt for noe ellers?

– De fleste fluer er nedbrytere, og uten disse artene hadde verden vært full av gjødsel, kadaver og møkk! Ofte er de spesialister, for eksempel har noen australske fluer spesialisert seg på kengurumøkk.

– Fluer er også modellorganismer, som vil si at de undersøkes for å forstå biologiske fenomen og er nyttige i forskningen. Ellers har de nytteverdi i medisinen og i forensisk arbeid.