Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I utkanten av solsystemet, over 100 000 ganger lengre fra sola enn vår egen klode, suser en sky av skitne snøballer oppe under stjernene. Den såkalte Oort-skyen er alle potensielle kometers hjem, og de aller fleste av dem forblir faktisk her ute i mørket og kulda for alltid.
Av og til blir imidlertid en og annen snøball slått løs av gravitasjonskreftene fra Melkeveien, og suser av gårde mot midten av solsystemet. I verste fall ender de opp som uønskede gjester på Jorda.
Og det er her beregningene ikke stemmer, skriver Nature. I følge teoriene skulle det nemlig være rundt 3 000 kometer i bane rundt Sola, altså 400 ganger flere enn vi har oppdaget til nå. Så hvor i huleste er resten?
Usynlig?
Astronomene har regnet med at flesteparten av kometene rett og slett gikk i oppløsning på veien. Men i så fall burde vi fått inn flere titalls kraftige meteorskurer hvert år, idet vrakrestene suste forbi planeten.
Bill Napier fra Armagh Observatory i Nord-Irland tror i stedet at kometene forblir hele, men ikke oppdages fordi de er usynlige. Har han rett, er faren for å få en himmelsk snøball midt i nakken betydelig større enn vi tror.
- Disse tingene vil bare komme rett ut av intet og treffe deg uten forvarsel, sier Napier til Nature. Det ser ut til at vi har å gjøre med en vesentlig fare for kollisjon som folk ikke har tenkt over.
Sortere enn sort
"Er det noen der ute?"
Grunnen til at kometene er usynlige kan være at de er sorte og tjæreaktige på utsida, tror Napier. Kanskje de rett og slett er så mørke at ingen lysstråler blir reflektert? I så fall vil selv ikke de beste teleskopene våre se dem.
Målinger fra romsonden Stardust, som samlet støv fra kometen Wild2, kan tyde på at ideen til Napier har noe for seg. Rusket fra komethalen inneholdt nemlig massevis av tjærelignende karbon. Men andre astronomer er ikke like overbeviste.
Intet sett
- Vi har sett sorte ting før, men det Napier foreslår må være mye, mye mørkere enn noe annet vi har funnet, sier Alan Fitzsimmons fra Queen’s University of Belfast.
Dessuten burde også mørke kometer gi fra seg bittelitt infrarød stråling. Denne lille gløden av varme skulle det være mulig å oppdage med det infrarøde Spitzer Space Telescope, men etter over et år i bane har ikke teleskopet sett så mye som en hale.
University of Arizonas Spacewatch, som stirrer ut i Universet på stadig leiting etter truende himmellegemer, har heller ikke oppdaget noe muffens. Men ingen er helt sikker, og vi må nok leve med spenninga fram til 2008.
På det tidspunktet kaster Wide-field Infrared Survey Explorer sine første, skarpe blikk mot himmelrommet. Planen er å kartlegge en mye større del av Universet, og da dukker vel eventuelle kometer opp også.
Oppdager vi noen usynlige, kosmiske kampesteiner før den tid, er det antageligvis verst for oss.
Referanse:
W. M. Napier, J. T. Wickramasinghe & N. C. Wickramasinghe, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, published online, doi:10.1111/j.1365-2966.2004.08309 (2004).
