Da Gunn-Berit var barn, hadde hun eksem på hendene. Huden ble sår, tørr og klødde.

Da hun ble voksen og sykepleier, jobbet hun på en hudavdeling på et sykehus. Der møtte hun barn med eksem.

Gunn-Berit husket hvor fælt det var å klø så mye. Hvordan kunne hun hjelpe alle barn med eksem?

Hun tok mer utdanning. Gunn-Berit begynte på en skole som lærer folk å finne opp ting og utvikle nye ideer. Skolen heter NTNUs Entreprenørskole.

– Etter hvert lærte jeg at det fantes andre sykepleiere som også ville utvikle sine ideer for å bli entreprenører. Jeg ble nysgjerrig på disse sykepleierne, og derfor forsker jeg på dem nå, sier Gunn-Berit Neergård.

Her forteller hun mer om sin forskning:

Hva prøver du å finne ut i forskningen din?

Sykepleiere møter mange syke mennesker som har det vanskelig. De ser at mennesker er ensomme. Kanskje møter de pasienter som ikke får god nok behandling.

Det finnes mange problemer å ta tak i. Heldigvis er det ofte mulig å løse disse problemene.

Man kan for eksempel bygge nye pasientklinikker, utvikle nye apper som kan hjelpe oss å passe på helsen, lage en besøksvenn-tjeneste for de som bor alene, eller designe et brettspill for pasienter som vil lære om sykdommen sin. Jeg synes det er veldig kjekt å se gode ideer som gjør livet bedre for de som er syke.

Jeg forsker på sykepleiere som finner på nye ideer for å gjøre helsevesenet vårt bedre. Dette kalles entreprenørskap. De som skaper nye løsninger kan vi kalle entreprenører eller gründere.

Hva gjør du når du forsker på ditt tema?

Jeg bruker tre metoder for å forske på sykepleiere som skaper nye ting.

Den morsomste metoden er tegning. Jeg gir sykepleiere et ark og en penn. Så ber jeg dem om å tegne ideene sine, og hvordan alle tankene deres henger sammen. Dette er en super metode for å forklare vanskelige temaer.

En annen metode jeg bruker er intervju. Jeg forbereder spørsmål og snakker med en person om gangen. Samtalen blir tatt opp, slik at jeg kan høre på intervjuet senere. Jeg må skrive ned ord for ord hva som blir sagt. Det kalles transkribering. Alle ord må være med, til og med «ehm!» når noen nøler, eller «host» når noen hoster. Det er en tålmodighetsprøve, men det er nyttig for å forstå samtalen skikkelig godt.

Til slutt bruker jeg en metode som vi kaller observasjon. Da ser jeg på at sykepleierne gjør sine vanlige oppgaver. Så skriver jeg ned alt jeg ser. Ved å bruke observasjon får jeg mange inntrykk av hvor og hvordan sykepleierne jobber. Det er viktig for å forstå helheten i det jeg forsker på.

Hva pleier folk å spørre om når du forteller hva du forsker på?

Mange spør meg om jeg ikke liker å jobbe som sykepleier, siden jeg begynte å jobbe som entreprenør og som forsker? Svaret veldig lett: «Jo, jeg er kjempeglad i å være sykepleier!!» Jeg liker veldig godt å møte pasienter. Nå jobber jeg litt på et sykehus innimellom forskningen, fordi jeg savnet pasientene mine så mye.

Jeg synes det er fantastisk å hjelpe andre. Derfor vil jeg være både sykepleier, entreprenør og forsker.

Her kan du se Gunn-Berit forteller om forskningen sin på Forsker Grand Prix i fjor. Det er en konkurranse om å snakke om forskningen sin til alle.