I 2017 ble det varslet 162 utbrudd med totalt 2320 rapporterte sykdomstilfeller. Dette er litt mer enn i 2016, men på samme nivå som årene før, heter det i Folkehelseinstituttets ferske rapport.

Ved 36 av utbruddene var det mistanke om smitte fra næringsmidler. Over 60 prosent av alle utbrudd ble varslet fra helseinstitusjoner.

Norovirus på topp

For utbrudd i helseinstitusjoner, hvor alle utbrudd er varslingspliktige ved mistanke, var norovirus, gule stafylokokker (meticillinresistente Staphylococcus aureus, MRSA), influensavirus og vankomycinresistente enterokokker (VRE) de hyppigst forekommende smittestoffene, med henholdsvis 47, 11, 11 og 9 utbrudd.

Den vanligste årsaken som ble angitt ved næringsmiddelbårne utbrudd var norovirus (7 utbrudd), etterfulgt av enterohemoragisk E. coli (EHEC) og Campylobacter (3 utbrudd hver).

Underrapportering

Folkehelseinstituttet mener at det trolig fortsatt er en stor underrapportering av utbrudd.

Seniorrådgiver Heidi Lange i Folkehelseinstituttet understreker at rask og mer fullstendig varsling av utbrudd er viktig slik at myndighetene kan se det enkelte utbrudd i nasjonal og internasjonal sammenheng, og varsle internasjonale instanser dersom det er nødvendig.

– Vi har antakelig en underrapportering av utbrudd. Det er viktig at utbrudd varsles, og at de varsles raskt. Da er det lettere for oss å komme inn og bistå, om det er behov for det – blant annet med etterforskning av årsaken til utbrudd.

Hun sier at underrapportering antakelig gjelder alle typer utbrudd.

– Det er blitt bedre, men manglende varsling kan for eksempel skyldes mangel på rutiner. Det skjer mye under et utbrudd, og det er vel grunnen til at varslingen av og til kan glippe. I tillegg er det jo ikke alle utbrudd som oppdages, sier Lange.

Hun sier at Folkehelseinstituttet tar alle utbrudd alvorlig og bistår dersom det er behov.