Instituttoverlege Frøydis Landmark ved Kreftregistret konstaterte på et seminar om forurensingsforskning at vi vet svært lite om forurensning og effekter av dette når det gjelder human helse.

- Fravær av tobakk er den viktigste komponenten vi vet kan forebygge kreft, men det er likevel bare én av 10 dagligrøykere som får denne sykdommen, fortalte Landmark.

Sammenslåing av forskningsprogrammer

Hun var invitert til et seminar i under Forskningsrådets program “Forurensninger: kilder, spredning og effekter”, som ble arrangert i slutten av september. Her møttes hele 160 representanter fra forskning, forvaltning og næringsliv for å diskutere hva man bør satse på av forskning på forurensning fra og med år 2000.

Forskningsrådet har slått sammen fire programmer til ett. Det nye programmet skal både sluttføre de fire programmene, samt planlegge og videreføre de forskjellige temaene og det som ligger mellom disse.

Tenke bredere og mer integrert

Forskningsdirektør Merete Johannesen Ulstein ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er leder i det nye programstyret. Hun ser det som sin oppgave å knytte sammen de fagmiljøene som myndighetene trenger når det skal forhandles om forurensningsbegrensende tiltak internasjonalt.

- På dette seminaret samlet vi folk som vanligvis ikke snakker så mye sammen. Samarbeidsklimaet viste seg å være svært godt. Det var stor interesse for å tenke litt bredere og mer integrert. Jeg tror seminaret bidrog til å slå sprekker i vanntette skott mellom miljøene.

Næringslivet kommer med innspill

En av deltakerne på seminaret som virkelig åpnet for samarbeid, var assisterende direktør Egil Haver ved Hydro Porsgrunn Industripark. Hans bedrift har bidratt til at store deler av Grenlandsområdet er ødelagt av miljøgifter.

Haver etterlyste mer forskning på hva som egentlig er de store problemstillingene, og hvilke tiltak som vil nytte i dette industriområdet.

- Det er overraskende og svært positivt at næringslivet retter seg mot forskningen med sine problemer, mener Johannessen Ulstein.