Kolera er et stort problem på Haiti. Dette bildet viser en kanal gjennom en slum utenfor Port-au-Prince. Skittent drikkevann er med på å spre sykdommen.

Kolera-pandemien har vart i 50 år

Og sykdommen er kanskje umulig å utrydde, mener noen forskere.

12.11 2017 05:00

Kolera er en sykdom vi nesten ikke forholder oss til i Norge nå lenger. Siden 1977 har det bare blitt rapport inn 13 tilfeller av sykdommen, og alle har blitt smittet i utlandet, ifølge Folkehelseinstituttet.

Men på verdensbasis tar kolera kanskje livet av over hundre tusen mennesker hvert eneste år. Sykdommen fører til kraftig diaré og væsketap, og hvis sykdommen ikke behandles, dør over halvparten av de som blir syke. Hvis de får behandling ser det mye lysere ut, da er dødeligheten på rundt én prosent.

Ukjent hvor mange som er syke

Kolera overføres gjennom skittent drikkevann, som kanskje har blitt forurenset av avføring fra folk som allerede er syke. Dermed er fattigdom og dårlige levekår en stor del av smitten.

Det er vanskelig å få en oversikt over hvor mange som egentlig lider av kolera, siden svært mange av tilfellene ikke blir rapport inn, ifølge denne studien fra 2015.

Anslagene spriker stort, men forskerne mener at mellom 1,3 og 4 millioner mennesker er kolera-syke hvert år, og mellom 21 000 og 143 000 dør av det.

I Afrika og Sør-Amerika har det vært nye, store utbrudd i perioder siden 1960-tallet. Sykdommen har herjet i flere titalls land i Afrika, og Sør-Amerika har hatt flere store utbrudd i de siste tiårene. Forskerne kaller dette en pandemi.

En stor internasjonal forskergruppe har nå kartlagt genene til de forskjellige utbruddene i Afrika for å se hvordan de har spredd seg og hvor de kommer fra. De har undersøkt bakterier fra 45 forskjellige land, gjennom nesten 50 år. Forskningen er publisert i Science.

Antibiotika-resistens

Forskerne har funnet at alle utbruddene i Afrika kan spores tilbake til en spesiell kolerabakterie-art, som ble innført fra Asia. Siden den gangen har det vært elleve forskjellige utbrudd som stammer fra denne originale bakterie-arten.

De siste fem gangene underarter av denne kolera-bakterien har blitt innført fra Asia, har den båret på antibiotika-resistens. Den første gangen de resistente bakteriene dukket opp var på begynnelsen av 1980-tallet.

Når forskerne ser på hvordan de forskjellige bakterie-artene har spredd seg, mener de at smitten ikke hovedsakelig skjer gjennom drikkevann. De tror det handler mer om direkte kontakt mellom mennesker, og at bakterien sprer seg der mennesker bor.

Ifølge denne studien, er det mange som mener at kolera ikke er mulig å utrydde. Bakterien finnes i vann over hele verden, og hvis forholdene ligger til rette for det, kan det bryte ut en epidemi.

Dette kan henge sammen med temperatur eller andre faktorer. For eksempel Haiti sliter med et kolera-utbrudd som begynte i 2010 og fortsetter i dag. Dette utbruddet har blitt verre på grunn av skader fra orkaner, og dårligere infrastruktur. Minst 797 000 mennesker har blitt syke av dette utbruddet.

Referanser:

Weill mfl: Genomic history of the seventh pandemic of cholera in Africa. Science, november 2017. DOI: 10.1126/science.aad5901. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.