Smågrisene er så like at forskerne har gitt dem nummer for å kunne holde styr på dem. (Foto: Aarhus universitet)

Klonede griser får unger

I fjor skapte danske forskere de første klonede og transgene hunngrisene som skal kaste lys over sykdommen Alzheimers. Nå får hunngrisene unger – helt naturlig.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det vakte stor oppsikt da syv hunngriser i 2007 kom til verden på Forskningscenter Foulum i Danmark.

For ikke bare var grisene klonede og dermed genetisk sett like – forskere fra Institutt for human genetikk, Aarhus universitet, hadde også utstyrt dem med et gen som hos mennesker gir en arvelig variant av den alvorlige hjernesykdommen Alzheimers.

Dermed tok forskerne et stort skritt i retning av å ha utviklet en såkalt dyremodell, noe de kan bruke til å forstå sykdommen bedre.

Og nå tar forskerne enda et sprang. I de siste månedene har fire av hunngrisene vært drektige, og nå har en av dem nettopp fått sitt første kull av sprell levende unger.

Disse smågrisene er både unnfanget og født helt naturlig. De tre andre drektige grisene vil nedkomme i løpet av februar.

– Det ble et flott, stort kull på ni unger. Fødselen forløp fint, og moren og alle smågrisene har det fint. Det er sunne og friske griser, er den glade meldingen fra prosjektleder dr. med. Arne Lund Jørgensen.

Han er svært tilfreds med at kullet er så stort og at det ikke er noen dødfødte blant smågrisene.

– Vi har nå bevist at en klonet minigris kan bli befruktet og føde normale griser, og det betyr at vi kan avle på dem. Det er viktig å slå fast at man kan gjennomføre en kloningsprosess uten å forstyrre grisens normale fysiologi.

– Det gjør det nemlig mulig å produsere griser med Alzheimer-genet naturlig, sier Jørgensen og understreker at kloning av griser ikke er rutinearbeid, men krever stor ekspertise og en god porsjon flaks.

Smågrisene er så like at forskerne har gitt dem nummer for å kunne holde styr på dem. (Foto: Aarhus universitet)

Massevis av unger

Forskerne drømmer om å kunne bruke griser med Alzheimer-genet som en dyremodell for sykdommen.

Grisen har nemlig lenge vært brukt i biomedisinsk forskning fordi kroppen og flere av organene ligner menneskets. Rent genetisk er grisens nærmere i slekt med mennesket enn for eksempel mus, som er et mye brukt forsøksdyr.

For eksempel har amerikanske forskere nettopp utviklet en genmodifisert grisemodell for den arvelige lungesykdommen cystisk fibrose. Tross tallrike forsøk har det ikke lykkes med mus.

Også oppbygningen av grisens hjerne ligner på mange måter menneskets hjerne, og siden Alzheimers angriper hjernen, satser forskerne på at sykdomsforløpet hos griser og mennesker stort sett er det samme.

For at produksjon av transgene griser ved kloning skal komme gjennom nåløyet og bli godkjent som en egnet metode for å lage sykdomsmodeller, må forskerne bevise at de blant annet er i stand til å reprodusere seg som vanlige sunne og friske griser.

Alfa og omega er at den klonede grisen kan alt det en vanlig gris kan. Utvikler sykdommen seg i grisen, så vet forskerne at det kun skyldes sykdomsgenet som er satt inn.

Hvis hunngrisene hadde vært sterile, ville det gitt forskerne et stort problem.

I så fall hadde forskerne nemlig vært tvunget til å starte forfra med å klone og genmanipulere hver eneste gang de trengte en ny gruppe griser. Det er ikke bare dyrt, men også svært usikkert.

Det ville neppe ha vært en mulighet på langt sikt og kunne dermed ha lagt forskernes drømmer i grus.

Hygget seg med galte

Det sto med andre ord mye på spill for Arne Lund Jørgensen og kollegene hans da de syv klonede og genmanipulerte hunngrisene kom til verden for halvannet år siden. De ble da også tatt med keisersnitt.

Hunngrisene har derimot fått langt friere tøyer til å reprodusere seg selv, fordi man nettopp var interessert i å se om det overhodet kunne la seg gjøre.

De ni smågrisene kom til verden i forrige uke og alle sammen har det fint. (Foto: Aarhus universitet)

De ble befruktet av en galte som besøkte dem i stallen i en periode. Og mens hunngrisene var drektige og deretter skulle føde, grep ikke forskerne inn, men observerte passivt fra sidelinjen.

Normalt får denne grisearten, såkalte Gøttingen-minigriser, små kull med bare fire til seks unger. Med hele ni unger vil fire eller fem av dem ha arvet Alzheimer-genet fra moren, og dermed har forskerne allerede fått utvidet antallet «studieobjekter» kraftig.

Når de tre andre drektige grisene har født, vil forskerne – hvis alt går bra – ha fått utvidet skaren med omkring 25 smågriser og altså om lag 12 som bærer Alzheimer-genet.

– Det er viktig å kunne avle, for hvis du er fornøyd med denne dyremodellen, så vil du kunne produsere griser med Alzheimer-genet. Vårt ønske og mål er jo å kunne bruke grisemodellen til å utvikle en effektiv behandling av denne alvorlige sykdommen, avslutter Lund Jørgensen.

Skapt med unik kloningsmetode

De syv hunngrisene ble klonet ved Forskingscenter Foulum for halvannet år siden. Normalt foregår kloning ved at man tømmer et ubefruktet egg for arvemasse. Deretter fyller man cellekjernen med arvemassen fra en celle som er tatt ut fra et voksent dyr.

Det gjør man ved å skjære hull på den hinnen som omslutter egget ved hjelp av såkalte mikromanipulatorer. Det siste leddet er en uhyre vanskelig oppgave som ofte går galt.

På Aarhus universitet fant forskerne imidlertid ut at de kunne fjerne det siste, vanskelig leddet i prosessen og i stedet prikke hull på hinnen ved hjelp av noen spesielle enzymer, og så skjære bort den delen av egget som inneholder arvemassen ved å bruke en ultraskarp skalpell.

Med en elektrisk impuls fusjoneres resten av egget deretter med den cellen man ønsker å bruke i kloningen. Bare dette oppfattes som et stort framskritt.

Klonenes unger er søsken

Fordelen ved de klonede hunngrisene er at man har fått en griseflokk som er genetisk lik. Avliver man en av grisene med et halvt års mellomrom, kan man undersøke dyrets hjerne i laboratoriet, og når man så til sist legger resultatene for de forskjellige grisene i rekkefølge, kan man se nøyaktig hvordan sykdommen utvikler seg.

Alle drektige hunngriser er blitt befruktet ved å pare seg med den samme galten, som ikke bærer Alzheimer-genet. Derfor vil ikke smågrisene være kloner, siden arvematerialet deres ikke er kopier av hverandre.

Men siden hunngrisene er genetisk like, vil ungene i de individuelle kullene rent genetisk være søsken og i gjennomsnitt ha 50 prosent av arvematerialet til felles.

"Alzheimer-gris"

Den populære betegnelsen «Alzheimer-gris» er ifølge forskerne misvisende fordi det gir inntrykk av at forskerne nå kan bruke grisen som dyremodell for sykdommen. Det kan de fortsatt ikke, poengterer de.
 

Skuffende mus

Forskerne har hittil brukt mus som dyremodell for Alzheimers, men med utilstrekkelige og skuffende resultater.

Oversatt av Lars Nygaard.

Lenker:

Kontaktopplysninger for Arne Lund Jørgensen

Transgene svin skal lægge krop til vores sygdomme (Ingeniøren)

Forskningscenter Foulum

Powered by Labrador CMS