Nesten halvparten av asylsøkergutter sliter med psyken

Av 160 asylsøkergutter hadde 42 prosent minst én psykisk diagnose. – Dette er syke barn, og flere trenger akutt behandling, sier forsker.

Publisert
Forskerne testet guttenes psykiske helse ved ankomst og deretter tre ganger til i løpet av en toårsperiode. (Foto: Colourbox)
Forskerne testet guttenes psykiske helse ved ankomst og deretter tre ganger til i løpet av en toårsperiode. (Foto: Colourbox)

Mange mindreårige asylsøkergutter som kommer alene til Norge har store psykiske problemer.

– Dette må vi vite om og forholde oss til, sier forsker Marianne Jakobsen.

Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, og har gjennomført en studie av den psykiske helsen til et utvalg enslige mindreårige asylsøkergutter som kom til Norge mellom 2009 og 2011.

Psykisk syke

Tilsammen kom det 406 gutter mellom 15 og 18 år til Norge i den valgte perioden.

160 av disse ble diagnostisert gjennom kliniske intervjuer omtrent fire måneder etter ankomst til Norge. Det viste seg at hele 42 prosent hadde minst én psykiatrisk diagnose.

– De kliniske intervjuene viser at guttene er betydelig belastet psykisk. Dette er syke barn, og flere trengte akutt behandling, forteller Jakobsen.

Hun sier videre at det alvorlige i dette er at guttene som deltok i studien ikke hadde oppsøkt hjelp for problemene sine, men var regnet som friske barn.

– Dette var ikke et klinisk utvalg, men et gjennomsnittlig utvalg enslige, mindreårige asylsøkere, sier Jakobsen.

Krigstraumer

Over 16 prosent av guttene hadde ulike depressive lidelser, 10 prosent hadde angstlidelser og rundt hver tredje slet med posttraumatiske stresslidelser (PTSD).

– Hovedproblemet for disse guttene var gjenopplevelser av traumatiske hendelser og dårlig søvn. Dette kommer på toppen av belastningen det er å være asylsøker med en usikker fremtid, sier Jakobsen.

Guttene kom i hovedsak fra Somalia og Afghanistan. Godt over halvparten av dem var farløse og over 20 prosent hadde mistet begge foreldrene sine.

Halvparten hadde opplevd krigshandlinger, og vært vitne til vold mot andre. Rundt åtte av ti hadde også opplevd psykisk mishandling og følt seg truet på livet.

Revurdere mottaks- og boforhold

Jakobsen sier det er viktig å være klar over hva asylsøkerne har opplevd tidligere i livet og hvordan det påvirker den psykiske helsen deres.

Hun mener at man bør vurdere om helsetilbudet og den generelle omsorgen som tilbys barna i mottak er god nok, også til å hindre at barna blir sykere.

– Selv om ikke alle nødvendigvis var akutt behandlingstrengende, så vet vi at de aller fleste blir sykere over tid dersom de ikke får behandling, sier Jakobsen.

– Sannsynligvis vil over halvparten få opphold i Norge. De skal integreres og det bør være i samfunnets interesse at disse ungdommene får behandling slik at de kan fungere i fellesskapet og delta i skole og jobb.

Referanse:

Jakobsen M., Demott M. A. M., Heir T. Prevalence of Psychiatric Disorders Among Unaccompanied Asylum-Seeking Adolescents in Norway, in Clinical Practice & Epidemiology in Mental Health. Juni 2014. Doi:  10.2174/1745017901410010053