-Et rikt datamateriale og avanserte målemetoder vil gi oss mulighetene til å si mye om sammenhengen mellom eksponering og helserisiko, sier Odland, som er førsteamanuensis på Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Han har ledet den norske delen av prosjektet. Resultatene vil bli publisert i løpet av året.

Ufarlige “dødsskyer”

For omlag ti år siden var finnmarkingene livredde for “dødskyene” som drev inne fra nikkelverkene på Kola-halvøya. Odland ville finne ut hvilke helserisiko de representerte, og satte igang studier sammen med russiske kolleger.

- Vi har fått klarlagt at forurensingen fra nikkelverkene ikke er helsefarlig for nordmenn i Finnmark. Selv ikke lokalbefolkningen rundt fabrikkene er utsatt for økt helserisiko. Derimot fant vi indikasjoner på at helsefaren er stor for de som jobber på fabrikkene, sier Odland.

Fant DDT

Spesielt kvinner i fruktbar alder er utsatt, og det er disse prosjektet har konsentrert seg om.

De tidlige funnene antyder økt fare for spontanabort, misdannelser og kreft hos barn av mødre som har jobbet i nikkelindustrien. Prosjektet vil fortelle hvor stor denne risikoen er i forhold til eksponeringen for ulike typer forurensing.

- Arbeiderne får i seg bly, kvikksølv og nikkel som vi vet fører til helseskade. I tillegg utsettes de også for ulike typer organiske miljøgifter som kan påvirke både fruktbarheten og øke faren for misdannelser, sier Odland.

Overraskende nok har forskerne funnet store mengder DDT hos nikkelarbeiderne.

- Den eneste forklaringen vi kan finne er at arbeiderne får dette i seg gjennom maten de spiser. DDT har jo vært forbudt brukt som sprøytemiddel i flere tiår på grunn av helsefaren, men funnene tyder på at det fremdeles er i bruk i enkelte områder. Det er urovekkende.

Nye metoder

Forskningsprosjektet blant nikkelarbeiderne er svært omfattende og hadde ikke vært mulig uten et tverrfaglig internasjonalt samarbeid. Både epidemiologer, medisinere, og kjemikere er involvert.

Forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har utviklet metoder for å måle svært nøyaktig hvor store mengder tungmetaller og miljøgifter arbeiderne får i seg gjennom luft, mat og vann. Disse opplysningen kobles til en database med opplysninger om svangerskapsutfall hos nærmere 30 000 kvinnelige nikkelarbeider mellom 1970 og 2001. Det skal også gjøres en mindre studie av sædkvaliteten hos mannlige nikkelarbeidere.

- Denne undersøkelen vil gi kunnskap som vil være relevant for tungindustri over hele verden. Vi har fått både finansiell og moralsk støtte hos bedrifter som ser nytten i denne typen forskning slik at de kan sette inn tiltak for å beskytte arbeiderne mot helseskade, sier Odland.

- Dessverre ser vi i enkelte land også en helt avvisende holdning til vår forskning. Enkelte bedriftsledere vil ganske enkelt ikke vite om arbeiderne er utsatt for fare. Det er en skremmende holdning.

Prosjektet er delfinansiert av Norges forskningsråd gjennom programmet Arbeid og helse.