Med sans for sagn

- Humaniora er nøkkelen til å forstå det menneskelige, sier folklorist og nisseforsker Ane Ohrvik. Denne uka stiller hun i forskning.nos Miniportrett.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ane Ohrvik

- er folklorist. Hun jobbet som universitetslektor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo i tre år, før hun ble førstekonsulent ved Middelaldersenteret (UiO).

Ohrvik har akkurat gitt ut boka Nisser - Fra helgen til sinnatagg på Humanist Forlag. Tidligere har hun skrevet artikler om maskeopptog, ritualer og folkelig religiøsitet, og vært med i flere forskningsprosjekter.

Ohrvik har også vært medredaktør for antologien Sagnomsust - fortelling og virkelighet, og arbeider for tiden med en oppfølger. Dessuten jobber hun som skribent og foredragsholder på fritiden.

 

Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Da jeg var liten jente syntes jeg det var svært fascinerende å fange veps på kjøkkenglass. Etter at lokket var skrudd på, var det morsomt å se hvordan de fikk stadig langsommere vingeslag før de til slutt la seg til på bunnen av glasset. Eksperimentene stoppet brått da jeg etter en stund oppdaget at de ikke hadde lagt seg til for å sove, men faktisk hadde krepert. Det var dette som tidlig fikk meg til å skjønne at jeg ikke hadde talent innenfor naturvitenskap.

Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Min norsklærer på gymnaset, Finn-Einar Eliassen, satt meg på sporet av Norsk Folkeminnelags sagnsamlinger da jeg jaktet på et tema for norsk særoppgave i tredje klasse. Resultatet ble en særoppgave med tittelen “Satans kvinnfolk - hekser i norsk sagntradisjon.” Arbeidet med denne sagntradisjonen ble avgjørende for valget av folkloristikk på Universitetet.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Jeg jobber til daglig innenfor administrasjonen ved UiO, og det spennende med jobben min er nettopp det å bli kjent med hvordan byråkratiet fungerer. Samtidig er det nettopp økende byråkratisering og skjemavelde som er frustrerende med jobben min.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Henning Mankells bok Hundene i Riga.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- Jeg har ikke bil, men om kolleger på jobben maser for mye lukker jeg døren til kontoret mitt og setter på NRK Alltid klassisk. Kanalen serverer balsam for slitne hoder.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Slapp av, det vil helst gå bra.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Bruker flere timer på et middagsmåltid med god mat, drikke og samtale med min kjære.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Detektiv med spesialfelt innenfor psykologiske profiler på mordere og andre forbrytere.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Er ikke all kunnskap nyttig?

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- I samtale med kolleger og venner.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- Matematikk og naturvitenskap, meg selv inkludert. Jeg skulle ønske jeg ikke var så skvetten for matematiske og kjemiske formler.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- De aller fleste fortjener mer støtte, og de aller fleste av samme grunn; kunnskap er nyttig.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Hva var det egentlig Jesus skrev i sanden den gangen?

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- Jeg har utrolig sansen for Roma og ønsker meg stadig tilbake dit. Byen har alt etter min mening.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Da måtte det bli kjæresten min. Han ville være like malplassert på Jupiter som meg selv, og med han som selskap ville jeg i alle fall ikke kjedet meg. Vi kunne jo brukt tiden til å kolonisere planeten?

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Kjære venner. Dere har vi lett etter lenge! Vi kommer i fred og vi ønsker fred, uansett hva dere måtte ha sett eller hørt.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- Klinisk kulturhistorie.

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- At man forstår at humaniora er nøkkelen til å forstå det menneskelige.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Jeg synes det er bekymringsfullt at det gis stadig mindre rom for forskere til å forske på det de ønsker, mens pengene i økende grad kanaliseres gjennom oppdragsforskningen.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Kulturministeren. Det kunne vært fint å få sjansen til å nyansere satsingsområdene innenfor kulturfeltet.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- Jeg er snill, utholdende og nysgjerrig. Noen ganger tror jeg nok jeg fremstår som litt vel tøff, jeg kan være forferdelig gretten om morgenen og er fryktelig dårlig til å huske navn.

En god film du har sett?

- Den franske filmen “La belle histoire” fra 1992 har alle ingredienser; mystikk, spenning, romantikk, musikk, humor og tragedie.

Hva mener du om homøopati?

- Den viktigste kur mot sykdom er troen på behandlingen man mottar, er det ikke?

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Jeg kan gi deg mobilnummeret til en jeg traff i et middagsselskap for litt siden. Han vil sannsynligvis kunne svare deg.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Faglige diskusjoner innenfor mitt fagfelt handler mer om nyanseringer av perspektiver enn hvem som har rett eller galt. I den forstand nyanseres mine perspektiver i gode diskusjoner hele tiden.

Powered by Labrador CMS