Umulig å beholde tolkningspotensialet

- Ideelt sett skal alt kunne oversettes. Likevel må oversetteren velge en strategi for å oversette et budskap. Noen ganger kommer formen i konflikt med innholdet, sier Bergljot Behrens, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Cirka 2,6 millioner ord utgjør idag Oslo Multilingual Corpus, en samling tekster på norsk, engelsk, tysk og fransk.

Dette er 30 skjønn- og faglitterære utgangstekster med oversettelser til hvert av språkene. Samlingen viser det som skjer, det vil si, den gir forskerne mulighet til å beskrive oversettelsesproblematikken bedre, ifølge Bergljot Behrens, førsteamanuesis i lingvistikk.

- Når du oversetter en bok, går teksten gjennom en fortolkning. Da vil den lett preges av den fortolkningen oversetteren har gjort. Det er umulig å opprettholde samme tolkningspotensiale som utgangsteksten har.

Ny struktur, nye ord

Tolkningen henger både sammen med leseren og sammenhengen teksten kommer i, men også selve strukturen i teksten. Når teksten er oversatt, har den en ny struktur, ikke bare nye ord.

- Blir en litterær tekst mindre, hvis oversettelsen for eksempel er gjort fra et språk med større ordtilfang til ett med mindre?

- Den blir annerledes, svarer Behrens.

- Noen hevder av og til at oversetteren faktisk gjør teksten bedre.

Definerer informasjonsstrukturen

"I'll be right back blir til Ich bin rechte rückseite - jeg er høyre bakside - i maskinoversettelser. Førsteamanuensis Bergljot Behrens trøster oversettere med at det vil være behov for dem i lang tid fremover. (Foto: Annica Thomsson)"

Parallellkorpuset er en del av forskningsgrunnlaget i Språk i kontrast (SPRIK) som undersøker tekster som er oversatt til flere språk. Her kan man søke etter hvilke mekanismer som benyttes av oversettelse i alle de fire språkene i samme sammenheng.

Korpuset bygger på det tidligere English-Norwegian Parallel Corpus med utvidelse til tysk, og med fransk, nederlandsk og portugisisk for noen av tekstene.

- Vi søker å finne frem til hva som definerer informasjonsstrukturen i et språk. Måten man gjør det på er forskjellig. Oversettelser gir et godt empirisk grunnlag for å forstå dette bedre. Hvordan har de sagt dette på engelsk i en sammenheng, hvordan har de sagt det på tysk eller på fransk i samme sammenheng, og ikke minst på norsk?

Bindeord som “dermed”

Selv ser Behrens ser på bruken av bindeord og informasjonsstrukturen i tekstsekvenser i norsk, engelsk og tysk.

- “Dermed” finnes det ingenting om i Norsk referansegrammatikk. Er det gammeldags? I disse tekstene opptrer “dermed” i mange forskjellige sammenhenger, hvilke funksjoner har det? Og hvordan kan en engelsk setning bli likeverdig, når engelsk ikke har et tilsvarende ord? Vi avkoder funksjonen og betydningen av ordet gjennom oversettelser. Vi blir også minnet om elementer av betydningen av ordet på den måten.

"Foto: Annica Thomsso)"

Teller

OMC teller også forekomster av ord.

- Vi finner flere forekomster av “dermed” i oversettelser til norsk enn i norske utgangstekster, og flere fra tysk enn fra engelsk, kanskje det er fordi oversetteren er preget av utgangsteksten, sier Behrens og legger vekt på at dette bare er begynnelsen av studiet i hva som skjer i oversettelser.

“Jeg er høyre bakside”

På Internett ligger det idag flere automatiske oversettelsesprogrammer, blant annet Babelfish og Odalizer - sistnevnte oversetter fra norsk til odalsdialekt - men de er ikke bygget opp på samme måte som oversettelsesprogrammet i OMC.

Disse programmene analyserer ord i en setning og oversetter dem deretter. Programmet vet ikke alltid om et ord er substantiv eller adverb, derfor kommer blant andre resultater som “Ich bin rechte Rückseite” - “jeg er høyre bakside” når man forsøker å få oversatt “I’ll be right back” til tysk.

Oversetter ikke

OMC oversetter ikke, men viser hva oversettere har gjort, setning for setning. Korpuset benyttes også i den eksperimentelle forskningen innen manskinoversettelse, særlig ved Universitetet i Bergen.

- Maskinoversettelse vil kunne benytte seg av tekstkorpora for å gjøre bedre valg enn dette, tror Behrens.

Men hun legger til:

- Idag er fortsatt trøsten til oversetteren at maskiner ikke kan oversette litterære verk.

Powered by Labrador CMS