Norsk åpner for flere tolkningsmuligheter, og nyanser faller bort i oversettelser fra språk med mer grammatikalske virkemidler og andre skriftspråksnormer. Forskning i parallelle oversettelser viser at det kan være mer krevende å være presis på norsk.
Hva skjer med en tekst når den oversettes fra et språk med en viss oppbygning til et språk som er bygget opp helt annerledes? Nå har språkforskerne funnet at i oversettelser til norsk minker presisjonen. Ved å sammenligne den samme teksten i oversettelse til flere språk, såkalt parallelltekster, kan forskere se hva som skjer.
- Våre undersøkelser tyder på at det er vanskeligere å være presis på norsk enn på tysk eller engelsk, sier professor Cathrine Fabricius Hansen ved Germanisitisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun er prosjektleder for Språk i kontrast (SPRIK) et forskningsprosjekt som forskere fra fire forskjellige språkinstitutter samarbeider om.
Flere korte setninger
Fordi norsk bruker korte setninger og minimal grammatikk, må for eksempel lange tyske utlegninger oversettes til flere korte setninger, og med færre spesifikasjoner lagt inn i form av endelser og bøyning. Norsk skriftspråk er mer preget av muntlighet enn engelsk, tysk og fransk. Dette har lenge vært en bevisst norsk språkpolitikk. Derfor oppstår nettopp dette problemet.
- På tysk har de konjunktiv, et virkemiddel for å signalisere at noe refereres. På norsk må man tilføye “sa borgermesteren” eller “ifølge borgermesteren” eller “sier han”. Det blir kjedelig, så man gjør det kanskje ikke hele tiden. Dermed åpner man for en tvetydighet, sier Fabricius-Hansen.
- Den strukturen og de skriftspråksnormer vi har, skaper visse problemer som ikke er tilstede i tysk, engelsk og fransk.
Første gang
"Tyske setninger i norsk oversettelse blir ikke like. Professor Cathrine Fabricius Hansen forsker i hva som skjer. (Foto: Annica Thomsson)"
Forskningsprosjektet SPRIK innebærer en forskning i parallelltekster i fire språk; tysk, engelsk, fransk og norsk. Dette har ikke vært gjort før.
- Hvert språk har sine midler man kan bruke når man skal si noe. På tysk må ting for eksempel sies i en noe annen rekkefølge innenfor setningen enn på norsk, ikke minst skal verbet vanligvis stå til slutt. Samtidig gjør grammatikken det mulig å pakke mye informasjon inn foran verbet.
- Disse tingene har betydning for hvordan setninger kobles til hverandre innenfor teksten. Man må gjerne splitte opp kompliserte tyske setninger til flere enkeltsetninger på norsk. Dette er ikke nødvendigvis dårligere, men det er annerledes sagt. Vi ønsker å finne ut hva det er som er annerledes - hvilke virkemidler de fire språkene har for å “organisere” informasjon, og hvordan de brukes.
Fabricius-Hansen understreker at at tyskere selv ikke alltid forstår de lange, kompliserte setningene i sakprosa heller, så det er ikke utelukkende fordeler med å ha den oppbyggingen.
- Vi har imidlertid ikke laget noen undersøkelse av hva folk i de respektive landene faktisk forstår.
EU-påvirkning
"(Foto: Annica Thomsson)"
Innenfor EU skal alle offentlige skriv, forskrifter, lover og tilsvarende oversettes i forholdet én til én. Det vil si at hver setning skal oversettes til én setning. Selv om Norge ikke er medlem av EU, mener Fabricius Hansen vi uansett ikke kan unngå denne påvirkningen - at vi har del i denne språkverden.
-Blir språkene mer og mer like?
- I første omgang betyr det nok at språkbruken i visse tekstsorter blir likere. I utgangspunktet kan det være helt umulig å oversette setning for setning og bevare innholdet. Men det kan tenkes at man i disse tilfellene begynner å formulere tekster slik at de kan oversettes setning for setning, sier Fabricius-Hansen, men understreker at denne problemstilling ikke faller direkte inn under prosjektet.
Forskningsprosjektet skal fortsette i tre år til, og omfatter såvel skjønnlitterære tekster som sakprosa.
