Ledere fra annerledeslandet

Østeuropeerne forventer autoritære ledere. De oppfatter den norske inkluderende lederstilen som et merkverdig skuespill. Kulturforskjeller betyr trøbbel for norske næringslivsfolk med utferdstrang.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- De europeiske landene har nærmet seg hverandre når det gjelder jobb-relaterte verdier. Det har blitt mindre forskjeller i bedriftskultur. Det viser en undersøkelse om kulturforskjeller i næringslivet som jeg og min kollega Odd Nordhaug har gjort, sier Paul Gooderham ved Norges handelshøyskole (NHH).

- Norge skiller seg ut

- Men det er ett land som skiller seg klart ut i vår undersøkelse. Det er Norge. Mens våre naboland Sverige og Danmark har tilpasset seg og blitt mer europeiske, har Norge gått andre veien og blitt mer skandinavisk.

Den norske bedriftskulturen er preget av likhetstenking og et inkluderende bedriftsdemokrati. Men verdier som oppfattes som positive i Norge, kan oppfattes stikk motsatt i utlandet: En jovial leder kan bli tolket som en inkompetent leder i land hvor autoritære ledere er vanlig.

- Dette innebærer store utfordringer for norske multinasjonale selskaper og for norske ledere som skal operere i land som har en mer hierarkisk bedriftskultur, sier Gooderham.

Bryr seg ikke om kultur

"Professor Paul Gooderham ved Institutt for strategi og ledelse, NHH."

Internasjonaliseringen har skutt fart i Norge. På slutten av 1990-tallet hadde 30 av Norges største firma flere ansatte i utlandet enn i Norge.

I 1975 var dette tallet seks prosent, i 1990 34 prosent og i 2000 var tallet steget til hele 59 prosent. Og utviklingen fortsetter. Flere og flere norske bedrifter etablerer seg i Sentral-Europa og Øst-Europa.

Likevel står ikke kulturkunnskap høyt hos norske næringslivsledere. AFFs store lederundersøkelse i 2002 avslørte at bare én av ti norske ledere mente de hadde et behov for kunnskap om andre lands kulturer.

Har vi ledere som takler overgangen fra en inkluderende og prosessorientert bedriftskultur til en mer hierarkisk og autoritær bedriftskultur?

Merkverdig skuespill

- I Øst-Europa hvor man forventer en autoritær sjef som tar beslutninger, kan den norske stilen bli oppfattet som et slags merkverdig skuespill. De skjønner rett og slett ikke hva som foregår når den norske lederen inkluderer dem i beslutningsprosessene, sier Gooderham og påpeker at man må ta hensyn til den bedriftskulturen de ansatte kjenner fra før.

Gooderham forventer ikke at fremtidige ledere i utenlandsfart skal vandre rundt som levende leksikon av detaljkunnskap om den lokale kulturen.

- Men norske ledere må bli flinkere til å formidle sitt eget verdigrunnlag og sin egen bedriftskultur på en meningsfull måte, sier han.

Det handler om kommunikasjon. Om formidling. Om å skape et felles rom.

- Man må bli enige om et felles verdigrunnlag. Gjennom slike prosesser overvinner man misforståelser og tabber.

- Men er det ikke slik at forretningsmenn er sosialiserte inn i en felles forretningskultur?

- Det finnes ingen slik felles forretningskultur. Det er en myte, sier Gooderham.

Nytt lederprogram

Han skal nå utvikle et nytt lederprogram for AFF som skal forberede norske ledere på å jobbe i utlandet.

- Frem til nå har norske ledere lært mens de var stasjonert i utlandet. En slik læreprosess er verken gjennomtenkt eller systematisk. Og den har foregått på jobb - under stort press.

- Vi ønsker å systematisere erfaringene til de norske lederne som har jobbet ute. I dag er det ingen som tar tak i denne verdifulle kunnskapen.

- Målet er å gjøre norske ledere flinkere til å fungere innenfor autoritære kontekster og utvide sitt repertoar av ledelsesteknikker, sier Gooderham.

Den menneskelige faktor

Skal man lede selskapet inn i nye og ukjente markeder, trenger man nye kunnskaper og kulturell ballast. Det viser seg nemlig at de fleste selskapene er best innenfor nært beslektede land.

Amerikanske bedrifter er for eksempel gode i land som Storbritannia og Canada, men har store problemer i Tyskland.

- Etableringen av den amerikanske kjeden Wal-Mart i Tyskland har vært en fiasko til nå, sier Gooderham.

Han peker på at forskjellen mellom suksess og fiasko i slike tilfeller ofte finnes på individnivå:

- Den menneskelige faktor er helt avgjørende i slike situasjoner. Man trenger rett og slett gode ledere, sier Gooderham.

Språk og andre lyder

"- Det er viktig å utvikle en bevissthet om hvordan vi selv bruker språket, sier Anne Kari Bjørge (t.v.) og Kristin Rygg."

Et globalisert næringsliv gir også store språklige utfordringer. Selv om engelsk har blitt det nye lingua franca, er det fortsatt hvite flekker på kartet.

- Jeg tror man overvurderer engelskkunnskapene til folk flest. En undersøkelse viser at 60 prosent av franskmenn ikke er i stand til å føre en samtale på engelsk, sier førsteamanuensis Anne Kari Bjørge ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH.

Sammen med høyskolelektor Kristin Rygg underviser hun fremtidens ledere i språk og kulturell kommunikasjon.

Bjørges påstand støttes av EU-undersøkelser som viser at bare 31 prosent av EUs ikke-engelskspråklige befolkning behersker engelsk.

En inngangsbillett

Men språkkunnskaper handler om mer enn bare å gjøre seg forstått. Kunnskap om språket til ansatte eller forretningsforbindelser er også viktig for å utvikle en sensitivitet overfor andre menneskers tenke- og væremåte.

I det egalitære Norge tiltales alle med du, den samme uformelle tiltalen ville vært kulturelt selvmord i en fransk eller tysk sammenheng.

- Språket er en inngangsbillett til et annet samfunn, til en annen kultur. Mye av kulturen ligger i språket, sier Bjørge.

- Vi tar også med oss vår egen kultur når vi snakker engelsk. En tysker som snakker engelsk, blir ikke engelsk. Det er viktig å være bevisst dette. Vi har ulike måter å snakke på. Det er derfor nødvendig å utvikle en bevissthet om hvordan vi selv bruker språket, sier Bjørge.

Ikke ta ja for et ja

- Selv når begge tilsynelatende snakker samme språk, oppstår det misforståelser, sier universitetslektor Kristin Rygg og illustrerer poenget med denne dialogen fra Japan.

Amerikaneren: Så det er i orden med forsendelsen da? Japaneren: Ja Amerikaneren: Så det vil ikke bli noe problem med forsendelsen? Japaneren: Ja Amerikaneren: Forstår du spørsmålet? Japaneren: Ja

På japansk brukes ordet hai, som betyr ja, til mye mer enn bare å svare bekreftende. Det kan like gjerne bety «jeg skjønner» eller bare «jeg hører».

- Selv når man har bodd lenge i et engelsktalende land og behersker språket, er det ikke til å unngå at trekk fra morsmålet og den kultur som ligger implisitt i ens eget språk smitter over på fremmedspråket, sier Rygg.

Et språk uten ord

- I tillegg til språket kommuniserer vi også ikke-verbale signal som kroppsatferd, mimikk, gester, kroppsbevegelser, kroppskontakt og bruk av avstand, og tid og rom fra vår egen kultur. Dermed kommuniserer vi ufrivillig noe annet enn det som var kanskje var tilsiktet, sier Rygg.

Undersøkelser viser at budskapet i en gjennomsnittlig samtale, ikke utgjør mer enn sju prosent rene ord. 38 prosent er tonefall og andre lyder, mens det ikke-verbale, det man kaller det tause språket, utgjør hele 55 prosent av samtalen. Dette lydløse språket er altså en sentral del av vår kommunikasjon.

Hele kroppen, fra hodet til føttene, er et levende alfabet av hud og hår, og mennesket kan produsere 700 000 forskjellige fysiske tegn.

Ord versus mimikk

Bare ansiktet kan forme 250 000 uttrykk, og forskere har beregnet at det finnes omtrent 5 000 håndgestikuleringer som motsvarer noe i ord.

Over halvparten av det tause språket formidles av ansiktet, og i Norge tolker vi aktivt ansiktsmimikken for å forstå samtalepartneren vår.

- I vesten har japanerne for eksempel blitt oppfattet som slue eller svake på grunn av at de bruker lite ansiktsmimikk. Japanerne bruker i større grad små ord som bekrefter at de er til stede i samtalen, såkalte tilbakemeldingssignaler. Dette er nok en kilde til misforståelser, sier Rygg.

Den tause tango

Frykten for nærhet står tradisjonelt sterkt i den norske kulturen. Minst en armlengdes avstand er påkrevd når vi snakker sammen. En avstand som virker uendelig lang for andre. Både franskmenn, italienere og spanjoler står nærmere hverandre enn nordmenn, tyskere og engelskmenn.

I møtet mellom en nordmann og en italiener kan man observere nordmannens stadige tilbaketrekninger, mens italieneren stadig flytter seg nærmere.

Fenomenet kalles «the silent tango». Araberne går bokstavelig talt et skritt lengre enn italienerne. De foretrekker å stå så tett at de puster hverandre i ansiktet - å nekte noen å få del i pusten din er skammelig.

Holdning til den andre

- Man kan ikke forstå en person med en annen kulturbakgrunn bare ut fra egne fortolkningsrammer. Det vil garantert føre til mange misforståelser, sier Rygg.

- Men hvis du har kulturkunnskap som et bakteppe når en araber kommer «ubehagelig» tett inn på deg, vil du lettere skjønne hvorfor han gjør det han gjør. Det handler først og fremst om holdning til den andre.

- I tillegg må vi ikke glemme at det er viktig å ha kunnskap om vår egen kultur. Utlendinger har også en oppfatning av oss, og det er det viktig å ha en bevissthet om, sier Bjørge.

Powered by Labrador CMS