På begynnelsen av 1900-tallet begynte vi å kle oss ut som julenissen her i Norge. Men kostymet ble møtt med stor motstand, hvor noen mente at dette var en hedensk skikk. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Åtte ting du kanskje ikke visste om jul

Hvorfor har vi juletre i stua? Hvordan feiret vi jul før landet ble kristent? Hvorfor feirer vi ikke jul i mars? Og visste du at nordmenn var motstandere av julenissedrakten? 

Forskerne ved Det humanistiske fakultetet på Universitetet i Oslo sitter på mange spennende opplysninger om julen. I år har UiO laget en videokalender og bak hver luke finner du en ny opplysning om julen. 

Her er de åtte første lukene.

Hvorfor ble juletreet populært?

De tyske kongene som alle het Georg, spilte en viktig rolle i utbredelsen av juletreet, forklarer språkforsker Kristin Bech.

Hvorfor får du julestemning av bjelleklang?

Lyder fremkaller bilder inne i hodene våre. Musikkforsker Alexander Jensenius forklarer hvorfor bjelleklang gir oss julestemning.

Et 1000 år gammelt dikt gir et sjeldent glimt av førkristen jul

Det var ikke greit å være kristen i de dype svenske skogene. En av Olav den helliges utsendte havnet midt i hedningenes julefeiring, forteller historiker John McNicol.

Kan du nå julenissen via en app?

Svaret er ja. Du kan spore hvor julenissen reiser, sende ham ønskeliste og få ham til å ringe hjem til deg for å høre hvordan barna har oppført seg. Men appene åpner også for alvorlige problemstillinger, forteller medieforsker Niamh Ni Bhroin.

Koptiske kristne forter seg ekstra mye hjem fra julegudstjenesten

Og det er veldig forståelig, sier professor i Midtøsten-studier, Berit Thorbjørnsrud. Koptiske kristne feirer jul nemlig etter en 40 dagers vegetarfaste, da de altså ikke spiser kjøtt, fjærkre og melkeprodukter.

Hvorfor var folk i Norge motstandere av julenissekostymet?

Og hvor i Norge var motstanden størst? Kulturhistoriker Ane Ohrvik gir oss svarene.

Hvorfor feirer vi ikke jul i mars?

Jesus ble født 28. mars. Hvorfor feirer vi da i desember? Papyrusforsker Agnes Tothne Mihálykó gir oss to forklaringer.

Derfor lot konger og keisere seg krone på 1. juledag

Karl den store ble overrumplet av paven under julemessen i Roma i år 800, mens Vilhelm Erobreren utsatte kroningen til julen i år 1066. Språkforsker Christine Meklenborg Salvesen forklarer hvorfor.

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo- les mer.

Powered by Labrador CMS