I Russland etter Sovjetunionens oppløsning har språkutviklingen, og spesielt utviklingen i offentlig språkbruk, vært dramatisk.

En forskningsgruppe ledet av professor i russisk, Ingunn Lunde, har i flere år studert forholdet mellom språklig frigjøring og litterær utvikling i Russland på 90-tallet.

Nå har Lunde fått 12 nye millioner til et prosjekt for å studere den russiske språkkulturen i lys av ny teknologi og nye medier.

Språkkulturen

Som i det foregående prosjektet “Landslide of the norm” skal forskerne både ha et lingvistisk perspektiv og se på språkkulturen i vid forstand. Dette inkluderer også litterær tekstproduksjon, spredning og resepsjon, samt språkdebatt.

- En sterk sentralisert språkpolitikk, streng kontroll av all offentlig språkbruk, og betydelige ressurser rettet mot språkkultiverende tiltak i utdanning gjennom mange tiår, bidro til å gi standardspråket en usedvanlig sterk posisjon i Russland.

- Når den språklige liberaliseringen på slutten av 1980-tallet først kom, ble den nokså voldsom, og det samme gjelder reaksjonene på den, sier Lunde.

Frigjøringen av det russiske språket ble både beskrevet som demokratiserende og kreativt og som et tegn på forfall og sykdom.

Verneanmodning på metroen

Etter en periode hvor slang, sjargong og banneord har vært vanlig både i media, politikken og skjønnlitteraturen, er det nå mange som roper på innstramming og sterkere styring.

Så sent som sommeren 2005, ble det i St Petersburg vedtatt et førsteutkast til en lov om offentlig språkbruk, blant annet i skilt og reklamespråk. Den gjør det straffbart med “fonetisk, ortografisk eller syntaktisk ukorrekte språkvarianter,” liksom med bruk av “ikke-russiske språkelementer” eller “russiske språkelementer av typen ikke-assimilerte utenlandske lånord”.

Lunde påpeker at selv om man ikke trenger vandre så lenge i St Petersburg for å se at loven ikke håndheves, gir den likevel et tydelig signal om språkrøktens fornyede oppblomstring i Russland.

Staten sponser massive folkeopplysningskampanjer i språkpleiens øyemed. Et nettested som gramota.ru, som blant annet driver svartjeneste om språk og språkbruk har i løpet av syv år svart på 233.036 henvendelser.

Metroen i Moskva har også villet gjøre en innsats for å bedre språkkulturen i hovedstaden. Over høyttaleranlegget på stasjonene har de sendt radiosnutter som veksler mellom reklame og opplesninger av klassisk russisk poesi.

Dette kombineres med anmodningen om en “god og aktiv livsinnstilling.” I fjor sommer lanserte metroen at dette skulle suppleres med oppfordringer om å verne om det russiske språk.

“Jomfruen er ikke klar”

Forlagsbransjens kommersialisering har gjort nettet til en viktig arena for publisering, og diskusjonsfora og blogger skaper helt nye forutsetninger og muligheter for dialog mellom forfattere, lesere, og litteraturkritikere.

Noen mener at det mest interessante som skjer i russisk poesi i dag, er det som publiseres og siden diskuteres på bloggstedet livejournal.com.

- Nettkulturen i Russland er, som i mange andre land, en slags motkultur. Litteraturen er et opplagt sted for alternative former for språklig refleksjon og eksperimentering, men også på andre områder kan vi se kreative tendenser, for eksempel i computersjargongen, sier Lunde.

Hun forteller at den kjennetegnes blant annet av en lekende, lett ironisk holdning til utenlandsk fagterminologi.

Denne sjargongen består nemlig ikke kun av en mengde engelske lånord eller lånoversettelser. Selv om engelsk er hovedleverandør av internett-terminologi, er russisk nettspråk preget mest av alt av en humoristisk og kreativ respons til engelsk nettspråk, og de russiske betegnelsene får ikke så sjelden en betydning de ikke har på engelsk.

Noen eksempler er devitsa (jomfru) for engelsk ?device’ og devitsa ne gotova (jomfruen er ikke klar) for engelsk ?device not ready’. Programmeringsspråket ?Java’ er zjaba (padde) og sharovary (vide bukser) brukes om engelsk ?shareware’. I sin ekstremform kalles nettsjargongen jazyk podonkov som betyr “avskummets språk”.

- “Avskummets språk” er spesielt dominerende i blogger, med et helt sett faste uttrykk og vendinger som brukes i lesernes kommentarer til hovedinnlegget. En negativ respons kan for eksempel være aftar vypej jadu! (forfatter, drikk gift!), mens en positiv tilbakemelding kan være potstolom ([Jeg skriver fra] under bordet), noe som impliserer at leseren har ledd så mye at vedkommende har ramlet ned fra stolen, sier Lunde.

Hun legger til at denne sjargongen er interessant å studere som en egenartet form for refleksjon omkring ortografi og alfabet i internettkulturen.

Interessant for andre fagfelt

Bevilgningen fra Forskningsrådet gjør det mulig å lyse ut postdoc- og PhD-stillinger, samt skrivestipender for masterstudenter, og dermed bygge opp en forskningsgruppe etter samme modell som Landslide-prosjektet, der rekruttering og internasjonalisering i følge Lunde går hånd i hånd.

- Forskningen vår på språkutviklingen i Russland vil også være interessant for studier av russisk politikk og samfunnsliv, og vil også blant annet gjennom internasjonale konferanser de neste årene knytte bånd til andre fagfelt innen Russlandsstudier.

- Prosjektets kjernetema, konsekvensene av ny teknologi for språk og språkutvikling, er et globalt fenomen, så her åpner det seg selvsagt også muligheter for samarbeid med andre språkfag, påpeker Lunde.