Spør en forsker: Hva er det med årets forkjølelsesvirus?

Folk hangler uke etter uke og blir liksom aldri bra. Er høstens forkjølelsesrunde ekstra tøff?

Publisert
Hver høst går sykefraværet opp. Vi er friskest om sommeren, så kommer høstforkjølelsene og sender oss under dyna. (Foto: iStockphoto)
Hver høst går sykefraværet opp. Vi er friskest om sommeren, så kommer høstforkjølelsene og sender oss under dyna. (Foto: iStockphoto)

Fakta om forkjølelse:

Forkjølelse er en virusinfeksjon som skaper betennelsesreaksjoner i slimhinnen i nesen og øvrige luftveier.

Symptomene er tett, rennende nese og noen ganger sår hals, hodepine og slapphet.

Det finnes flere hundre ulike virusarter som kan fremkalle forkjølelse, og det er grunnen til at man ikke får den immuniteten mot forkjølelse som man vanligvis får mot andre virusinfeksjoner.

Forkjølelse spres ved dråpesmitte, altså de virusbærende, mikroskopiske dråpene som forkjølte personer slynger ut når de snakker, hoster og nyser.

Det finnes ingen behandling mot forkjølelse, men det er lurt å isolere seg noen dager slik at man ikke smitter andre.

Kilde: snl.no 

I forskning.no-redaksjonen jobber det normalt 14 personer. Men denne høsten har den ene etter den andre forsvunnet under teppet; glovarm, hostende og elendig.

Forkjølelsene går over i lungebetennelse, og sykemeldingene har kommet oftere enn pressemeldingene. De som er på beina skriver så det spruter og vikarbudsjettet går unna.

Opptatt som vi er av forskning, har vi i flere uker lurt på om årets virus er en skikkelig sinnatagg. For er ikke denne høstens forkjølelsesrunde mye verre enn tidligere år?

Vi går som vanlig til forskerne for å finne svar.

Forkjølelsesvirusene overvåkes ikke

Folkehelseinstituttet overvåker den norske helsa, så jeg ringer dem for å høre om alvorlighetsgraden på årets høstforkjølelse.

- Det er i alle fall ikke influensa som går nå, slår Hans Blystad fast. Han er assisterende avdelingsdirektør på avdeling for infeksjonsovervåking på Folkehelseinstituttet (FHI).

- Vi forventer at influensaviruset kommer til landet før jul en gang.

For FHI overvåker influensaen nøye, men holder ikke oversikt over vanlige forkjølelser. Og det vi opplever nå er ifølge Blystad vanlig, hverdagslig norsk forkjølelsessesong, det vil si luftveisinfeksjoner som setter seg i nesa og brystet.

- Det er veldig mange ulike virus som gir forkjølelse. Og det kan være vanskelig å skille dem fra influensa, forklarer Blystad. Men han legger til at når influensaen først har kommet med høy feber og smerter i kroppen, er man sjelden i tvil.

Folkehelseinstituttet har fått meldinger om at det er en del mycoplasma ute og går i Norge og Danmark for tida. Det er en lungebetennelse som er mer dempet enn andre lungebetennelser. Mycoplasma sprer seg gjennom dråpesmitte og varer i 3-4 uker. Men FHI overvåker heller ikke mycoplasma, så Blystad kan heller ikke si om det er mer av den i år enn tidligere.

- Det krever mye innsats for å overvåke en sykdom. Og det må ikke minst ha en hensikt, som at viruset forandrer seg eller at enkelte grupper blir spesielt syke, sier Blystad.

Overvåking handler om prioritering. Influensaen kan være dødelig, men det er ikke høstforkjølelsen.

- Dette skjer hver høst og er en del av menneskelivet. Og det finnes ingen kur mot forkjøelse, sier Blystad.

Jeg synes du hoster?

- Ja, jeg har vært dårlig ganske lenge. Men jeg vet at det ikke er influensa, sier Blystad.

Sykemeldte

Hver høst går sykefraværet opp. Vi er friskest om sommeren, så kommer høstforkjølelsene og sender oss under dyna.

Jeg ringer NAV for å høre om det er større flom av sykemeldinger i høst. Men er alt for tidlig ute.

Marianne Pedersen, som er kommunikasjonsrådgiver i NAV, kan fortelle at tallene for sykefravær i tredje kvartal er ikke klare på en god stund.

Dessuten tas sykdom som skyldes forkjølelse oftest ut som egenmeldinger, og de er det SSB som fører statistikk over. NAV tar seg av det legemeldte fraværet.

Jeg må ringe tilbake om et par måneder, ifølge NAV. 

Forkjølelse som vaksinering

Høstforkjølelsene sniker seg altså under radaren til overvåkende myndigheter. Tallfolket vet ikke hva som har skjedd før de har regnet seg ferdig. 

Kanskje er det en høyere mening med dette? Kanskje disse årlige infeksjonene gjør oss sterkere? Kanskje høstforkjølelsene styrker immunsystemet vårt og gjør oss i stand til å overleve langt her nord?

Immunologien, studiet av kroppens forsvarsverker, kan sikkert gi et svar på det.

Bjørn Ragnar Skogen er professor i medisinsk biologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge – og immunolog.

- Det å være syk er sjelden bra. Men jeg kan ikke utelukke at det har en viss funksjon, svarer Skogen.

- Hvis immunsystemet aldri møter infeksjoner, så får det ikke trent seg opp. Vi ser det når man fostrer opp forsøksdyr i bakteriefritt og virusfritt miljø, så kan det være vanskelig å studere immunitetssykdommer på dyrene. De reagerer ikke normalt.

Skogen ser en teoretisk mulighet for at forkjølelsesvirusene gjør oss i stand til å håndtere kraftigere saker.

Opptrening av immunsystemet virker jo ved vaksinering. Vaksine er døde eller svekkede smittestoffer, som får kroppen til å lage antistoffer mot sykdom.

- Man kan jo tenke seg to typer virus, et farlig og et ikke så farlig, men de to har like strukturer. Blir man syk av det ene, så blir man ikke syk av det andre.

Men Skogen advarer mot å tro at alt som skjer i kroppen har en mening. Når naturen bringer fram løsninger som over tid er bedre og bedre for en arts overlevelse, så skjer ikke det ut fra en intelligent vurdering. Naturen lager mange løsninger, og de dårlige dør etter hvert ut. Så konstante virusinfeksjoner kan være en av naturens blindveier.

- Å tenke at all elendighet og motstand har en mening er på grensen til det religiøse. Jeg tror ikke på det, sier Skogen.

I frontlinjen mot viruset

De som kjenner forkjølelsene best på kroppen, ja, med unntak av de syke altså, er legevaktene og allmennlegene. De som står i frontlinjen og møter sykdommen når den kommer.

På Volvat Medisinske Senter er årets forkjølelse blitt lagt merke til.

- I allmennlegeavdelingen har vi merket stor pågang av pasienter med spesielt sterk forkjølelse, sier Christian Loennecken, som er sjeflege i Volvatgruppen.

Han forteller at det starter som en tradisjonell forkjølelse, men så har årets versjon en tendens til å krype langt ned i luftveiene. Den varer lenge og gjør folk slappe og uopplagte.

Loennecken presiserer at dette er et inntrykk han sitter med etter å ha sjekket med allmennlegeavdelingen. Dette er vanskelig å dokumentere.

- Høstens forkjølelse virker mer langvarig enn vanlig. Vi sitter også med en følelse av at den relativt raskt utvikler seg til bronkitt, og i blant til lungebetennelse.

Er de som kommer til dere bekymret?

- Pasientene er bekymret og kommer til oss fordi forkjølelsen trekker i langdrag. De synes den varer for lenge til at det bare kan være en vanlig forkjølelse.

Også blant Volvats egne ansatte har det i en periode nå vært økning i sykefraværet. For heller ikke helsepersonell klarer å unngå smitte.

- Begge parter må utvise forsiktighet, formaner Loennecken. – Både den som er syk i form av bedre håndhygiene og andre smitteregler. Men også den friske må passe på seg selv.

Ingen kommentartradisjon

På enkelte fagfelt står forskerne klare med dagsaktuelle kommentarer: Gadaffi er skutt, renta stiger og elvene flommer over.

Når det gjelder forkjølelse er det ingen kommentartradisjon, ingen forskere som rykker ut i spaltene med analyser og prognoser.

Forkjølelse er hverdagslig og udramatisk. Om forskersvarene kommer, vil det skje lenge etter at høsten virus har herjet seg ferdig.

Men at noen er skikkelig syke lenge i år, er det ikke tvil om.

Da sitatsjekken kommer på epost fra Hans Blystad på Folkehelseinstituttet, skriver han også at han har vært hos fastlegen sin. Diagnosen var mykoplasmalungebetennelse. Så nå går han på antibiotika.

Fordelen med mycoplasma er at den kan, i motsetning til høstforkjølelsen, behandles med antbiotika. Og Blystad sender med rådet at om en luftveisinfeksjon som varer lenge, kan være mykoplasma – og da man bør oppsøke lege for å få behandling. Takk for godt råd og god bedring, Blystad!