Den som har søvnapné stopper stadig å puste i søvne. (Foto: Shutterstock, NTB scanpix)
Den som har søvnapné stopper stadig å puste i søvne. (Foto: Shutterstock, NTB scanpix)

Sover bedre uten mandler

Kirurgi gir lovende resultater mot søvnapné, viser svensk studie. – Virker bare for noen og effekten avtar raskt, sier norsk forsker.

Published

Søvnapné

Rundt hver sjette nordmann har den vanligste formen for søvnapné, obstruktiv søvnapné. Det betyr at noe stenger for eller hindrer pusten.

Ofte er årsaken slapp muskulatur eller trange forhold i svelget.

Søvnapné gir gjentatte pustestopp (apneer) eller nedsatt luftstrøm uten fullstendig pustestopp (hypopneer) mens du sover, ofte ledsaget av høy og intens snorking.

Under innpusting kan sugevirkningen få svelget til å klappe sammen, slik at luftstrømmen til og fra lungene stanses eller reduseres, søvnen avbrytes uten at en selv vet om det, svelget åpner seg, en faller i søvn igjen, og det hele gjentar seg.

Sentral apné skyldes svekket pusteimpuls fra hjernen - det vil si at hjernen "glemmer" å gi pustesignaler.

Blandet apné er en kombinasjon av de to formene.

Barn kan også ha obstruktiv søvnapné. Grunnene kan være blant annet store mandler eller barnepolypper.

Kilder:

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)

Foreningen for Søvnsykdommer

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Minst 16 prosent av voksne nordmenn sover dårlig fordi de ikke får puste, ofte uten å merke det selv.

Søvnapné plager mange om natta. Mens de sover, stopper pusten stadig opp helt eller delvis i minst ti sekunder av gangen.

Personer med søvnapné våkner om morgenen uten å være uthvilte. Samtidig sliter de med konsentrasjon, hukommelse og søvnighet utover dagen.

Noen ganger er det halsmandlene som kommer i veien og hindrer pusten. Har du store mandler og søvnapné, kan kirurgi være en løsning. Det viser en liten svensk studie.

Alle de 28 deltakerne fikk det bedre etter operasjonen.

Før hadde alle pustestans eller redusert pusting minst fem ganger i timen.

Seks måneder etterpå hadde 18 av dem blitt kvitt problemene.

Ble mindre trøtte

Pusten deres ble målt mens de sov. Den strømmet langt lettere etter operasjonen.

Pasientene ble også spurt om hvordan de følte seg. De fortalte at de var mindre trøtte på dagtid enn de hadde pleid å være.

Det er Thorbjörn Holmlund ved Umeå universitet som har forsket på den ene av de to typene søvnapné, kalt obstruktiv søvnapné. Da blir luftveiene blokkert, altså i noen tilfeller av mandlene.

22 prosent av svenske menn har denne sykdommen.

– Ikke alle lider av sine apneer, men mange gjør det og det finnes sannsynligvis et behov for at flere får behandling, skriver Holmlund i en e-post til forskning.no.

Bivirkninger ved operasjon

Operere bort mandlene og en del i ganen. (Foto: (Illustrasjon: U.S. National cancer institute/Wikimedia Commons))
Operere bort mandlene og en del i ganen. (Foto: (Illustrasjon: U.S. National cancer institute/Wikimedia Commons))

Få av deltakerne i Holmlunds studie fikk bivirkninger etter operasjonen. Én pasient hadde blødninger. En annen fikk en nummen tunge.

En annen og mye større studie Holmlund har gjort viser imidlertid at lignende inngrep kommer med en del bivirkninger, som blødninger, infeksjoner og problemer med å svelge. Det gjelder særlig dem som opererer bort både mandlene og deler av den bløte ganen.

I den lille studien fikk pasientene derimot bare fjernet mandlene. Ingen av dem fikk større problemer med å svelge etterpå.​

For noen år siden ble det gjort en nordisk oppsummering av forskning på behandling av søvnapné. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten var blant dem som gikk gjennom forskningen.

Kunnskapsoppsummeringen tydet på at kirurgi kan ha alvorlige bivirkninger. Dessuten virker det ikke særlig godt, konkluderte rapporten.

Tidligere var kirurgi vanlig mot søvnapné i både Sverige og Norge, men nå er det mindre av det delvis på grunn av bivirkninger.

Holmlund mener det i like stor grad skyldes at det ikke finnes nok forskning på de ulike behandlingene. Han anbefaler operasjon for dem med svært store mandler.

Begrenset studie

 (Foto: Hallgeir Vågenes, VG)
(Foto: Hallgeir Vågenes, VG)

I Norge anbefaler legene som oftest annen behandling enn kirurgi, opplyser seksjonsoverlege Sverre Lehmann ved Haukeland universitetssjukehus.

Det er blitt vanlig å bruke en pustemaske. En bittskinne kan hjelpe dem med mild til moderat sykdom.

Lehmann mener at studien til Holmgren viser at det å fjerne mandlene bare virker for noen grupper. Den kan si lite om kirurgi mot søvnapné generelt.

– De aller fleste med søvnapné i voksen alder har ikke nevneverdig forstørrede mandler, skriver han i en e-post til forskning.no.

Mange barn har derimot store mandler, og der har han sett gode resultater.

– Effekten avtar

Lehmann synes studien har flere svakheter. Den har ikke noen kontrollgruppe. Det vil si at Holmlund ikke har sammenlignet pasientene med noen som ikke ble operert. Dermed vet han ikke hvordan de ville sovet uten operasjon.

– I oppfølgingstida kan det for eksempel ha vært endringer i røykevaner, kroppsvekt eller bruk av alkohol og sovemedisiner, skriver Lehmann.

Dette er risikofaktorer som henger sammen med pustestopp under søvn.

Lehmann peker også på at oppfølgingstida på seks måneder etter operasjonen er relativt kort.

– Lengre oppfølging viser at effektene dessverre avtar nokså hyppig.

 

Referanse:

Thorbjörn Holmlund: Evaluation of surgical methods for sleep apnea and snoring. Doktoravhandling ved Institutionen för klinisk vetenskap, Medicinska fakulteten, Umeå universitet 2016. Sammendrag.